M5GMT1300 Matematikk, emne 3 Emneplan

I dette emnet fordyper studenten seg i noen av de matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaene fra emne 1 og emne 2. Blikket er mer rettet mot forskning. Sentralt i emnet er arbeid med statistikk og sannsynlighet og matematematisk analyse.

Emnet «Fordypning i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk» tar utgangspunkt i og bygger videre på «Innføring i samfunnsfag» (emne 1) og «Norge i verden» (emne 2). Kunnskapen og ferdighetene studentene tilegnet seg i emne 1 og 2 bygges ut og settes i en større sammenheng, samtidig som de profesjonsrettede elementene betones med økt vektlegging av elevenes læring i klasserommet.

Emnet har som formål å utdanne selvstendige studenter med en kritisk distanse til sin egen rolle som undervisere. Studentenes grunnleggende forståelse for kildearbeid og kildekritikk utvides. Regionstudier og kontakt med internasjonale samarbeidsinstitusjoner inngår i emnet og styrker samfunnsfagets internasjonale profil. Som en integrert del av studiet arrangeres en studietur til et europeisk land (alternerer mellom Russland/Estland, Skottland og Tyskland). Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Studenter som ikke har mulighet til å delta, kan utføre et alternativt opplegg etter avtale med faglærer.

Emnet utvikler studentenes evne til å legge til rette for elevenes aktive læring og kunnskapskonstruksjon. Undervisningen vil legge vekt på stimulering av elevenes utforskende, analyserende og problematiserende evner. Videre stimulerer emnet til kritisk refleksjon over skolefaget samfunnsfag og dets rolle i den norske grunnskolen og i samfunnet for øvrig. Studentene gjøres i stand til å orientere seg i toneangivende fagdidaktisk forskning, så vel nasjonalt som internasjonalt, og til å anvende denne innsikten til berikelse for egen undervisningspraksis.

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive enten en teoretisk oppgave, som tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner, eller en oppgave basert på egen empiri som drøftes i lys av relevant teori og forskning. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. Dette drøftes i lys av relevant teori og annen forskning.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
• har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
• har kunnskap om matematisk analyse og kan relatere denne kunnskapen til det matematikkfaglige innholdet på trinn 5-10
• har kunnskap om metoder innenfor matematikkdidaktisk forsking

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
• kan gjennomføre enkle matematikkdidaktiske undersøkelser
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
• kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen praksis

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Må bearbeides

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 1. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

• Et skriftlig oppdrag knyttet til gjennomføring av observasjon og/eller undervisning av elever. Omfang ca. 4000-6000 ord. Gruppeinnlevering.
• En skriftlig oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang ca. 2000 ord. Denne skal kreve bruk av IKT som hjelpemiddel som regneark eller graftegner. Individuell innlevering.
• Et muntlig fremlegg på om lag 15 minutter i form av en undervisningsøvelse i kombinatorikk og sannsynlighetsregning i gruppe. Her kan video benyttes.
• Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Omfang seks timer.

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Kalkulator er tillatt hjelpemiddel.

Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.