M5GMT1200 Mathematics, Subject 2 Course description

FAGPLAN Matematikk (60 studiepoeng)Mathematics (60 ECTS credits) Emnekoder: M5GMT1100, M5GMT1200, M5GMT1300 og M5GMT2100 (2. studieår)/M5GMT3100 (3. studieår) Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 2. oktober 2017 Redaksjonelle endringer lagt inn 9. august 2019Gjeldende fra høstsemesteret 2019 InnledningFagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 av 1. september 2016, revidert 17. oktober 2018, og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016. Gjennom studiet vil studentene få utvikle sin fagdidaktiske og matematiske kompetanse med tanke på undervisning på grunnskolens 5.-10 trinn. Matematikklærere skal legge til rette for matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og utviklingsarbeid, samt gjeldende læreplan. Studiet er erfarings- og forskningsbasert, det innebærer solid tilknytning til praksis. Matematikklærere må kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver som fremmer alle elevers matematiske kompetanse, kreativitet og positive holdning til matematikk. Eksempler på dette kan være utforskende, eksperimentelle og problemløsende metoder, undersøkende virksomhet, samt temaorganisering og prosjektarbeid knyttet til de ulike emner i grunnskolens 5.-10. trinn. Matematisk språk og tenkning utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Matematikklærere må kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, og analysere forslag fra andre med tanke på holdbarhet og potensial. Studenten skal selv ha en reflektert forståelse av matematikken elevene skal lære og kunne gjøre faget tilgjengelig for alle elever. Undervisningen skal medvirke til at studentene opplever matematikkens rolle i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng slik at dette overføres til elevene i skolen. Til dette ligger også å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i flerkulturelle klasser. I studiet vil ulike undervisningsmetoder, prinsipper for undervisning og bruk av hjelpemidler (teknologiske, pedagogiske etc.) bli presentert og drøftet. Gjennom matematikkundervisningen skal studentene bli i stand til å arbeide med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy - ut fra fagets egenart. Bruk av ulike representasjoner er nødvendig for å gjøre matematiske begrep og ideer tilgjengelige for elever. For å utvikle sin matematiske forståelse og evne til problemløsning trenger elevene å arbeide med sammenhenger og overganger mellom ulike representasjoner. Studenten skal legge til rette for elevers arbeid med ulike representasjoner. Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenking og drøfte matematikkens rolle i samfunnet. Studentene vil få erfaring med ulike kommunikasjonsformer både muntlig, skriftlig og visuelt. Studenten skal kunne legge til rette for meningsfulle matematiske samtaler med og mellom elever. Dette skal føre frem til at som fremtidige matematikklærere skal studentene kunne invitere elever til å dele sin matematiske tenking, lytte til og vurdere denne med tanke på utvikling av elevenes matematisk kompetanse. Målgruppe Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10. OpptakskravFaget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med programplanen. LæringsutbytteLæringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.Fagets innhold og oppbyggingMatematikk (60 studiepoeng) er bygget opp av fire emner à 15 studiepoeng. I grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 må studenten ta 60 studiepoeng for at faget skal godkjennes som del av utdanningen. Dette er begrunnet i at 60 studiepoeng er minste kompetansegivende enhet for 8.-10. trinn. Utdanningen skal forberede studenten til å være lærer for alle trinn fra 5. til 10. trinn. For studenter som tar faget i 1. og 2. studieårMatematikk for trinn 5-10 tilbys organisert som 45 studiepoeng i første studieår og 15 studiepoeng i andre studieår, til sammen 60 studiepoeng. Undervisning i emne 1, 2 og 3 gis i første studieår, og undervisning i emne 4 gis i første semester av andre studieår. Høst: M5GMT1100 Matematikk, emne 1, 15 studiepoengHøst og vår: M5GMT1200 Matematikk, emne 2, 15 studiepoengVår: M5GMT1300 Matematikk, emne 3, 15 studiepoengHøst: M5GMT2100 Matematikk, emne 4, 15 studiepoeng For studenter som tar faget i 3. studieårMatematikk for 5.-10 trinn tilbys også organisert som 60 studiepoeng over ett studieår. Undervisningen i faget er organisert i fire emner à 15 studiepoeng. Undervisningen foregår sammen med studentene som tar faget i 1. og 2. studieår. Høst: M5GMT1100 Matematikk, emne 1, 15 studiepoengHøst og vår: M5GMT1200 Matematikk, emne 2, 15 studiepoengVår: M5GMT1300 Matematikk, emne 3, 15 studiepoengHøst og vår: M5GMT3100 Matematikk, emne 4, 15 studiepoeng Fagovergripende tema med relevans for matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 Klasseledelse og lærerrollen sett fra fagetStudenten skal utvikle ulike strategier for generell klasseledelse, i tillegg skal studentene i matematikk bli kjent med betydningen av og strategier for faglig styrt klasseledelse. Som framtidig matematikklærer skal studenten støtte elevene i deres tro på seg selv og at en gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt, utvikler forståelse av matematiske ideer og sammenhenger. Tilpasset opplæringStudenten skal utvikle evnen til å kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter i matematikk, slik at den tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Studenten skal tilegne seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål. Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølgingStudenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen med utgangspunkt fra lærerplanen. Studentene skal kunne vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Studenten skal få opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring. Det vil bli presentert ulike vurderingsformer, både formelle og uformelle, og drøfte kvaliteten av og rekkevidden til de ulike vurderingene. Studenten må også forstå og bruke resultat fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystem i oppfølging av elevenes læring og utvikling.Grunnleggende ferdigheterFaget skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget matematikk, slik disse er utformet i gjeldende plan for matematikk i grunnskolen. Digital kompetanseDigital kompetanse er i faget rettet mot både bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil derfor bli brukt relevante digitale hjelpemidler i fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes matematiske kompetanse i og med bruk av, digitale verktøy i læringsarbeidet. Det vil også innebære bruk av digitale verktøy til beregninger, problemløsing, simulering og modellering. Videre verktøy som fremmer utforsking og visualisering, tolking samt presentasjon av matematikk som for eksempel regneark, graftegnere og geometriprogrammer. Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommetStudentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå ulikheter og bruke mangfoldet som en ressurs i matematikkfaget. Studentene skal forstå hvordan barn og unges identitet blir dannet og utviklet i et samfunn med stort mangfold. I matematikkfaget betyr dette å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i det mangfoldige klasserommet. Studentene skal få kompetanse og kunnskap om kjønns- og likestillingsperspektiver i matematikkfaget. Studentene vil arbeide med regnealgoritmer og metoder fra ulike land og kulturer. Her er også historiske perspektiver som tar for seg matematikkens utvikling i ulike kulturer sentral.

Yrkesretting Gjennom studiet skal studentene få et bredere grunnlag for å forberede elevene til matematikkfaglig valg i videregående opplæring. Studiet skal bidra til å se hvilke valgmuligheter elevene har både når det gjelder studiespesialisering og yrkesfag. Studentene skal få erfaring med hvordan man kan legge til rette for å ha en praktisk tilnærming til matematikken. Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fagI studiet vektlegges det at studenten ser sammenhenger i matematikk. Utdanningen gir studenten horisontkunnskap i matematikk gjennom å arbeide med matematikk og matematikkdidaktikk knyttet til 1-4. trinn og tilsvarende knyttet til videregående opplæring. Studenter arbeider i emne 1 med tall, tallforståelse og tallregning og gis i oppdrag å undersøke hvordan elever tenker og hvilke strategier de bruker tidlig på 5. trinn. Likeledes arbeides det med ulike tema fra videregående skole som matematisk analyse. Estetiske arbeidsmåterMatematikk er et skapende og kreativt fag. Opplæringen i alle emner har innslag av utforskende, lekende og kreative aktiviteter. I emne 4 har studentene et praktisk estetisk arbeidskrav.

Internasjonale perspektiverMatematikk er en del av vår globale kulturarv. Alle emnene bygger på internasjonal forskning om læring og undervisning i matematikkfaget. I alle emner er deler av pensumlitteraturen engelsk eller skandinavisk. I faget arbeides det med sammenlikning og analyse av matematikkundervisning i ulike kulturelle kontekster. Praksistilknytning I tillegg til den ordinære praksisopplæringen vil studiet legge opp til observasjon og utprøving av undervisningsopplegg, slik at teorier som blir tatt opp i emnene, kan bli prøvd ut i samhandling med elever. I studiet er det obligatorisk innleveringer av oppdrag prøvd ut i skolen. Hensikten med disse er utprøving av fagdidaktiske temaer som en viktig del av faget. Studentenes arbeid med og erfaringer fra praksis i matematikkundervisning, samt oppdragene trekkes inn som en del av undervisningen. Forskningsforankring Under studiet arbeides det med å utvikle studentens kompetanse i å nyttiggjøre seg forskning og utviklingsarbeid i utøvelsen av lærerprofesjonen. Studenten skal tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere, anvende og bidra til forskning og utviklingsarbeid. Dette vektlegges i lesegrupper i pedagogikk og elevkunnskap og matematikk. Studentene arbeider med obligatoriske oppdrag hvor de skal benytte forskningslitteratur til å drøfte og analysere ulike aspekter ved undervisningskunnskap i matematikk. Studiet avsluttes med et større utviklingsarbeid i emne 4. Psykososialt læringsmiljøGjennom studiet arbeides det med utvikling av sosio-matematiske normer og med klasserommets matematiske praksiser. Hvordan man kommuniserer med elevene står sentralt. Studentene bevisstgjøres på matematikkfagets egenart som et fag hvor prestasjoner blir veldig synlig. Dette knyttes inn mot elevens psykososiale læringsmiljø. I studiet arbeides det med matematikkvansker og med matematikkangst. Studentene har en temauke om barn, ungdom og helse i løpet av 3. semester. Bærekraftig utviklingMatematikk er en viktig del av samfunnsområder som teknologi, energiforvaltning og byggevirksomhet. Solid kompetanse i matematikk er dermed en forutsetning for en bærekraftig utvikling av samfunnet. I emne 3 er kritisk matematikkforståelse en del av emnet statistikk. PraksisopplæringDen veileda praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer på 5.-10. trinn med spesiell vekt på å bli matematikklærer. Temaer for undervisning og praksisopplæring knyttet til matematikk er blant annet å planlegging og gjennomføring av undervisning, ulike arbeids- og vurderingsformer, ulike læringsprosesser, differensiering, tilpasset opplæring og spesialundervisning i matematikk. Praksisopplæring er ellers nærmere beskrevet i programplanen. SkikkethetsvurderingLærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

ArbeidskravArbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Læringen i matematikkstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Matematikk trinn 5-10 har derfor følgende krav om deltakelse:Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 %. Ved fravær utover 20 % og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan kreve oppmøte. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.Vurderings-/eksamensformerNærmere informasjon om vurderings-/eksamensformer finnes i den enkelte emneplan. Vurderingskriterier for emne 1-4 for studenter som tar faget i 1. og 2. studieår Vurderingskriterier for emne 1-3 for studenter som tar faget i 3. studieårA, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god kunnskap og svært god oversikt over faglig og fagdidaktisk innhold med solid evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen, kritisk og kreativt. B, Meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god kunnskap og meget god oversikt over faglig og fagdidaktisk innhold med meget god evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen, kritisk og kreativt. C, God: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold med evne til refleksjon, forståelse og innslag av selvstendig tenking. Kandidaten behersker bruken av disse elementene. D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold med viss grad av evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse elementene. E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten viser begrenset evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse elementene. F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i faglig og fagdidaktisk innhold med svært liten evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen. Vurderingskriterier for emne 4 for studenter som tar faget i 3. studieårA, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig. B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig. C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig. D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig. E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig. F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet. Rettigheter og plikter ved eksamenStudentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

Algebra og funksjonslære, med vekt på algebraens og funksjonslærens didaktikk:

• Prealgebra og tidlig algebra
• Ulike innfallsvinkler til algebra
• Funksjonsbegrepet
• Bruk av representasjonsformer og sammenhenger mellom dem
• Formelle og uformelle løsningsmetoder for likninger

Utvidelser av tallområdet:

• Brøk, rasjonale tall, negative tall og irrasjonale tall
• Elevers utfordringer med utvidelsene av tallområdet

Begrunnelse, argumentasjon og bevis:

• Potensialet for arbeid med holdbar argumentasjon i grunnskolen

Didaktiske temaer som behandles spesielt i dette emnet

• Undersøkende virksomhet
• Teorier om lærerkompetanse i matematikk
• Vurdering, kartlegging, og arbeid med matematikkvansker
• Vurdering av digitale læringsressurser for matematikk

FAGPLAN

Pedagogikk og elevkunnskap 1

(30 studiepoeng)

Pedagogy (30 ECTS credits)

Studieprogramkode: M1GLU

Emnekoder: M1GPE1100, M1GPE1200, M1GPE2100

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Redaksjonell endring lagt inn 21. juni, 14. august og 20. september 2017 og 7. juni 2018

Redaksjonelle endringer lagt inn 3. juli 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Pedagogikk og elevkunnskap skal sammen med undervisningsfag og praksis bidra til at studentene opplever sammenheng og progresjon i utdanningen. Med grunnlag i nasjonale styringsdokumenter er det sentralt i faget at studentene blir kjent med skolens mandat og oppgave i samfunnet og blir rustet til å ivareta forventninger og krav til lærerrollen. Faget har et overordnet ansvar for at studentene utvikler en profesjonell læreridentitet og utvikler kompetanse til å håndtere ulike profesjonsetiske utfordringer. Sammen med de andre fagene i utdanningen skal faget bidra til at studenten utvikler sosial og relasjonell kompetanse til å møte elever, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere på en profesjonell måte.

Sentralt i faget er hvordan oppdragelse, undervisning og deltakelse i inkluderende læringsmiljø kan bidra til elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. Sammen med de andre fagene i utdanningen skal faget gi studentene innsikt i betydningen grunnleggende ferdigheter har for læring i alle fag, samt hvordan kompetanse i samhandling, kommunikasjon, utforsking og skaping vil være sentrale i framtidas skole.

I samarbeid med andre fag skal studentene utvikle grunnleggende FoU kompetanse slik at de kan få utbytte av forskningsbasert kunnskap og gjennomføre mindre, selvstendige FoU prosjekt.

Faget er inndelt i tre emner; emne 1, emne 2 og emne 3 som tar opp grunnleggende perspektiv under fagområdet.

Det mangfoldige klasserommet

Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i ulike kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale bakgrunn og språklige tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et inkluderende klasserom. Temaet ‘det mangfoldige klasserommet’ berører mangfold, pluralisme, sosialisering, identitet, demokrati og etikk og er basert på et flerfaglig samarbeid mellom pedagogikk, KRLE og samfunnsfag og inngår i faget på syklus 1 og 2 som en modul tilsvarende 15 studiepoeng. Ved eksamen i emnene 1 og 2 er tilsvarende fem studiepoeng i hvert emne relatert til denne modulen.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Faget er obligatorisk for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttene er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 10 studiepoeng.

Høst: M1GPE1100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1, 10 studiepoengVår: M1GPE1200 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2, 10 studiepoengHøst: M1GPE2100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3, 10 studiepoeng

Faget er inndelt i tre emner; emne 1: Læreren, eleven og klassen, emne 2 Læreren, elevmangfoldet og organisasjonen og emne 3 Begynneropplæringen.

I emne 1 er lærerens undervisning og klasseledelse og elevenes læring sentralt. Emnet skal bidra til en grunnleggende kompetanse i didaktisk tenkning for planlegging av undervisning og også gi et innblikk i elevenes læring. Videre belyses temaene skolens samfunnsmandat og livssynsmangfold og lærerens oppgaver i et mangfoldig og pluralistisk klasserom.

Emne 2 har fokus på å forstå elevmangfoldet i klasserommet på bakgrunn av generelle tendenser i dagens samfunn og ulikheter i oppvekstsvilkår. Emnet skal bidra til å utvikle kompetanse til å håndtere utfordringer og muligheter både i klassen som fellesskap og overfor enkelteleven. Videre er lærerens rolle med hensyn til samarbeid om eleven og deltakelse i skolen som profesjonelt fellesskap vektlagt. Profesjonsetiske spørsmål og forholdet mellom identitet, livssyn og verdier er temaer som belyser lærerens oppgaver i et mangfoldige klasserommet.

Videre skal emnet bidra til forståelse av digital dømmekraft, inkludert kunnskap om opphavsrett, personvern, kildekritikk og digital mobbing.

Emne 3 omhandler begynneropplæring og belyser pedagogiske perspektiver med tanke på opplæring i de første årene i skolen. Her videreføres og utdypes teorier om barn og unges utvikling og læring som sees i forhold til elevers forutsetninger på 1.-4.trinn. Samarbeid om eleven ved overgang fra barnehage til skole og i hele begynneropplæringen blir også trukket fram under dette emnet.

Undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap 1 er fordelt med 20 studiepoeng i første år og 10 studiepoeng i andre år.

ForskningsforankringFaget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet mellom vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og internasjonal klasseromsforskning. I undervisningen i faget vil studentene få øving i å lese vitenskapelige tekster, akademisk skriving samt få innføring i forskningsmetoder.

Psykososialt læringsmiljø

Lærerens oppgave er å fremme helse, trivsel og læring. Sentrale temaer i faget pedagogikk og elevkunnskap er mestring, motivasjon, læring og relasjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper om disse temaene, ferdigheter i hvordan man utvikler og vedlikeholder et godt læringsmiljø og holdninger til å både støtte og utfordre elevene. Lærerens samarbeid med andre instanser og profesjoner er viktig i forhold til elevens psykiske helse og psykososiale læringsmiljø. I tillegg har studentene en temaperiode om psykososialt læringsmiljø i løpet av emne 3.

Samiske forhold og rettigheter

Pedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. Den interkulturelle kompetansen i pedagogikk innbefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, levemåter og kamp for politiske og utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.

Bærekraftig utvikling

Gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller spørsmål, ser sammenhenger og identifiserer problemer. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape.

Digital kompetansePedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole, teknologi og samfunn. Spesielt skal studenten kunne reflektere over utfordringer i lærerrollen, i klasseledelse og metoder for undervisning og læring som følge av utvikling i teknologien.

Internasjonale perspektiver

Pedagogikkfaget skal forberede studentene på et framtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold og pluralisme. Det innebefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og kunnskap om hvordan ta i bruk elevenes ressurser i det mangfoldige klasserommet. Skoleutvikling må ses i et komparativt internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i pedagogikkfaget på utvikling av lærerens profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette innebærer bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget vil studentenes undervisning være organisert i klasser og i seminar- eller i grupper. Studentene vil møte ulike arbeidsformer som for eksempel individuelt studiearbeid og gruppearbeid. Det blir lagt stor vekt på studentaktive arbeidsformer der studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid som gjennom for eksempel muntlige presentasjoner, undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill. Arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring og ulike case også der bruk av teknologi inngår, er sentralt i faget. Individuelle skriveoppgaver med lærer og/eller studentrespons er sentralt i arbeid med faget.

Under hvert emne inngår et flerfaglig prosjekt der sentrale lærerutdanningstemaer belyses ut fra ulike faglige perspektiv og som knyttes til relevante arbeidsformer for temaet. I flerfaglige prosjekt inngår ulike organiserings- arbeidsformer som felles kurs, klasse og gruppearbeid.

Praksisopplæring

Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap. Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og i egen fagplan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se Universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Ved flerfaglige arbeidskrav, se nærmere omtale.

Læring i pedagogikk og elevkunnskap forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene i emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten, noe som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men som må utvikles i dialog og ved tilstedeværelse i undervisning. Gjennom studentaktive arbeidsformer som undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill skal studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid. Det kreves derfor oppmøte på minimum 80 % i alle emner, og dette er også et arbeidskrav. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt kompensatorisk arbeid.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav. Kravet til deltakelse på fagovergripende tema er knyttet til eksamenene i pedagogikk og elevkunnskap de tre første semestrene i studiet.

Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse i faglige aktiviteter finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Nærmere informasjon om vurderings-/eksamensformer finnes i den enkelte emneplan.

Vurderingskriterier

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier muntlig eksamen

A, Fremragende: Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.

B, Meget god: Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert.

C, God: Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.

D, Nokså god: Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk.

E, Tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse og mangelfull sammenheng i fremstillinger.

F, Ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Emne 3 består av følgende temaer med undertemaer:

Tema 1: Begynneropplæring

• overgang barnehage – skole
• lek og vennskapsrelasjoner
• kroppslige og emosjonelle perspektiver
• fysisk læringsmiljø
• klasseledelse og organisering av læringsaktiviteter i begynneropplæringen

Tema 2: Barn, helse og livsmestring

• barn i vanskelige livssituasjoner
• lærevansker
• tidlig innsats sosialt og faglig

Tema 3: Inkludering, atferdsvansker og flerspråklighet

• flerspråklighet som normalitet
• samisk er en del av ’det norske’
• inkluderende læringsmiljø i en mangfoldig skole
• skole-hjem samarbeid
• skolens samarbeidspartnere – tverrprofesjonelt samarbeid

To deleksamener:

Deleksamen 1: Nasjonal deleksamen. Se retningslinjer for Nasjonal deleksamen i matematikk.

Deleksamen 2: Individuell muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Ca. 30 minutters forberedelsestid.

De to deleksamenene vektes ulikt. Deleksamen 1 vektes 1/3 og deleksamen 2 vektes 2/3 av samlet karakter for emnet.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Deleksamen 1: Se retningslinjer for Nasjonal deleksamen i matematikk.

Deleksamen 2: Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen

Deleksamen 1: Se retningslinjer for Nasjonal deleksamen i matematikk.

Deleksamen 2: Ingen.

Deleksamen 1: Se retningslinjer for Nasjonal deleksamen i matematikk.

Deleksamen 2: Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Deleksamen 1: Se retningslinjer for Nasjonal deleksamen i matematikk.

Deleksamen 2: Det benyttes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.