EPN-V2

M5GKP2100 Kroppsøving 1, emne 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Physical Education 1, Subject 1
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2019/2020
Timeplan
Emnehistorikk

Fagplan

Sara Drissi

Forkunnskapskrav

Studenten må være tatt opp på studiet.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan gjøre rede for muskel- og skjelettsystemets struktur og funksjon
  • kan gjøre rede for sirkulasjons- og respirasjonssystemenes struktur og funksjon
  • kan gjøre rede for nervesystemets struktur og funksjon
  • kan gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon
  • kan belyse sammenhengen mellom bevegelse, sansing, persepsjon og kognisjon i utførelse av daglige aktiviteter (bevegelsesvitenskap)
  • kan gjøre rede for grunnleggende kunnskap om kognisjon, emosjon, motivasjon, læring, sosial påvirkning, helseadferd, stress og mestring
  • kan beskrive hovedtrekkene i motorisk utvikling
  • kan beskrive hovedtrekkene i psykososial og kognitiv utvikling fra barndom til alderdom
  • kan forklare betydningen av viktige aktiviteter og aktivitetsarenaer i ulike livsfaser, med fokus på barn og lek, voksne og arbeid, samt eldre og hverdagsaktiviteter

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge og benytte aktiviteter terapeutisk og adekvat i forhold til en gitt brukergruppe
  • kan anvende funksjonell anatomi og biomekanikk i analyse av hverdagsaktiviteter
  • kan utføre aktivitetsanalyse av kroppens strukturer og funksjoner

Generell kompetanse

Studenten

  • kan undervise medstudenter og lærere i et tema knyttet til emnet
  • kan vise respekt og ivareta medstudenter i samhandling relatert til undersøkelser som innebærer berøring og nærhet

Innhold

Kroppsøving 1, emne 1 består av fagområdene:

  • Aktivitetslære 1
  • Fagdidaktikk 1
  • Kropp og læring 1

Aktivitetslære 1

  • I kurset Ballspill 1 er ballbasis, balltilvenning og grunnleggende ballferdigheter sentrale temaer. I tillegg skal studentene bli kjent med ulike modeller for ballspillundervisning, deres sterke og svake sider og hvordan disse kan utøves i forbindelse med invasjonsspillene. Studentene skal også få kjennskap til og muligheten til å utøve tradisjonelle ball-leiker, i tillegg til utradisjonelle ballspill.
  • Friluftsliv skal forberede studentene til å kunne oppholde seg i naturen, og til å kunne ta med egne elever på tur i skog og mark. I kurset skal studentene gjennomføre en vintertur i nærområdet over tre dager med to overnattinger ute. Oppakking, bekledning og orientering er sentrale læringsområder. I kurset friluftsliv inngår også et femdagers skikurs som innbefatter ulike former for skiaktiviteter.
  • I Aktivitetslære 1 vil studentene også få innblikk i individuelle idretter som ski, skøyter og orientering, som er sentrale aktiviteter i den norske kulturen og derfor hører hjemme i vår kroppsøvingsundervisning. Grunnleggende bevegelser og aktiviteter som innbefatter løp, hopp og kast vil også stå sentralt i opplæringen.
  • I dans er kroppen instrumentet og er grunnleggende knyttet til utvikling av den enkeltes identitet og egenverdi. Gjennom lekende utforsking av dansens grunnelementer får studentene bevegelsesutfordringer og erfaringer. Sentralt i emnet står dans med utgangspunkt i dagens ungdomskultur og andre kulturer, samt å skape egne danser.
  • I svømming og livredning er kjernefunksjonene, ulike svømmearter og livreddende førstehjelp og livberg i vann sentrale temaer.
  • Leik; grunnleggende motorikk, planlegging og tilrettelegging av ulike typer leik i ulike miljøer og leik i dagens barnekultur står sentralt.

Fagdidaktikk 1

Faget skal gi studentene evne til å reflektere over kroppsøvingsfagets legitimering og dets plass i skole og samfunn. Videre skal studentene kunne analysere og bruke læreplanen i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning. Fagets egenart gjør at det stilles særskilte krav til klasseledelse og lærerrollen i kroppsøving.

Studentene skal lære å vurdere elevers læring og utvikling i faget, og bli kjent med begrepene vurdering for læring og vurdering av læring. Tilpasset opplæring, kjønnsdelt undervisning og leik som pedagogisk metode er andre sentrale emner i faget. Det tverrfaglige perspektivet blir spesielt vektlagt gjennom fokuset på uteskole og fysisk aktiv læring som begrep. Studentene vil også få kjennskap til hva om kjennetegner et godt læringsmiljø i kroppsøving, og hvordan de kan utvikle elevenes motivasjon og selvoppfatning i og gjennom kroppsøving.

Kropp og læring 1

Faget skal gi studentene kunnskap om barn og unges fysiske og motoriske utvikling. De skal også få kjennskap til relevante teorier som forklare de biologiske utviklingsprosessene i forbindelse med læring av motoriske og idrettslige ferdigheter. Kurset skal også gi studentene en enkel innføring i overordnende, sentrale begreper innenfor fysiologi og treningslære som de vil ha nytte av i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kroppsøvingsundervisning.

Arbeids- og undervisningsformer

Ingen forkunnskapskrav.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Emnet er organisert på deltid over to semester (høst og vår) med obligatoriske læringsaktiviteter underveis. Studiet er nettbasert, men har også samlinger ved OsloMet. Studenten må ha tilgang til datamaskin og internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det forutsettes stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper. Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, kunngjøres på nettsidene til universitetet. Det er viktig at studenter setter seg inn i omfanget av obligatoriske læringsaktiviteter.

Vurdering og eksamen

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig skoleeksamen på 6 timer.

Hjelpemidler ved eksamen

None

Vurderingsuttrykk

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Studentene, som vil representere en rekke ulike tolkespråk i tillegg til norsk, har allerede internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

Sensorordning

All aids are permitted.

Opptakskrav

Del 1) Alle besvarelser vurderes av én sensor. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Del 2) Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.