EPN

M5GEN3100 Engelsk, emne 4 Emneplan

Engelsk emnenavn
English, Subject 4
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2020/2021
Timeplan
Emnehistorikk

Fagplan

Engelsk (60 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016

Endringer godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 21. mars 2019

Revisjon godkjent på fullmakt av prodekan 14. januar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

 

Engelsk har en unik stilling som verdensspråk og gir oss anledning til å delta i det globale fellesskapet. Vi trenger engelsk i utdanning, arbeidsliv og fritid og for å utvikle mellommenneskelig kommunikasjon og forståelse i en verden i stadig endring. Engelsklærerens hovedoppgave er derfor å utvikle både sin egen og elevenes språklige, kommunikative og interkulturelle kompetanse.

Engelsk er et språk-, kultur-, og litteraturfag. Engelsklærere skal legge til rette for engelskundervisning i tråd med relevant forsknings- og utviklingsarbeid og gjeldende læreplan. Engelsklærerne må være trygge språkmodeller i klasserommet og ha innsikt i egne læringsstrategier. De må kunne lede læringsarbeidet i faget til beste for en mangfoldig elevgruppe, fra elevene starter på 5. trinn til de blir mer selvstendige språkbrukere mot slutten av barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Dette innebærer at lærerstudentene gjennom engelskstudiet skal få innsikt i hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av arbeidet med faget. Engelsklærerne må ha solid kunnskap om hvordan barn og unge tilegner seg språk og hvordan faget kan tilpasses aldersgruppen. De må også ha kunnskaper om det engelske språkets strukturer og om hvordan engelskspråklige tekster og andre kulturelle uttrykk kan benyttes for å fremme elevenes språkutvikling, nytenkning og evne til kritisk refleksjon.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med programplanen.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Engelsk (60 studiepoeng) er bygget opp av fire emner à 15 studiepoeng. I grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 må studenten ta 60 studiepoeng for at faget skal godkjennes som del av utdanningen. Dette er begrunnet i at 60 studiepoeng er minste kompetansegivende enhet for 8.-10. trinn. Utdanningen skal forberede studenten til å være lærer for alle trinn fra 5. til 10. trinn.

 

For studenter som tar faget i 1. og 2. studieår

Engelsk for 5.-10. trinn tilbys organisert som 45 studiepoeng i første studieår og 15 studiepoeng i andre studieår, til sammen 60 studiepoeng. Undervisning i emne 1, 2 og 3 gis i første studieår, og undervisning i emne 4 gis i første semester av andre studieår.

For studenter som tar faget i 3. studieår

Engelsk for 5.-10 trinn tilbys også organisert som 60 studiepoeng over ett studieår. Undervisningen i faget er organisert i fire emner à 15 studiepoeng. Undervisningen foregår i all hovedsak sammen med studentene som tar faget i 1. og 2. studieår (emne 4 arrangeres separat).

Emne 1 og 2 omfatter engelskundervisning for mellom- og ungdomstrinnet, med vekt på det som kjennetegner elevene i denne aldersgruppen og deres språkutvikling i engelsk. Emnet gir en innføring i engelskdidaktikk, språklige tema og et variert utvalg av litteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa, og andre kulturelle uttrykk fra den engelskspråklige verden. Utviklingen av egen språkferdighet og litteratur- og tekstkompetanse står sentralt. I tillegg dreier disse emnene seg om varierte aktiviteter og metoder for engelskopplæringen i grunnskolen.

 

Emne 3 og 4 bygger på de to første emnene og gir dypere innsikt i engelskdidaktiske spørsmål i opplæringen av elever på slutten av barneskolen (5.-7. trinn) og på ungdomstrinnet. Emne 3 og 4 omfatter videreutvikling av studentens egen språkferdighet og tekstkompetanse. Studentene vil videreutvikle sine kunnskaper om språkets strukturer, om litteratur og andre kulturelle uttrykk og om samfunnsspørsmål i engelsktalende land. Emnene gir økt erfaring i bruk av inspirerende og læringsfremmende aktiviteter og arbeidsmåter og økt innsikt i valg og bruk av tekster og andre læringsressurser.

 

Fagovergripende tema med relevans for engelskfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10

 

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Klasseledelse i engelskfaget betyr å sikre alle elever de beste muligheter til å lære å forstå og bruke det engelske språket. Læreren må kunne skape gode arbeidsforhold og et inkluderende læringsmiljø der elevene trygt får bruke hele seg og utvikle sin kommunikative kompetanse på engelsk sammen med andre.

 

Tilpasset opplæring

Gjennom studiet utvikler studentene sin innsikt i hva det innebærer å gi tilpasset opplæring i engelskfaget. Studentene bevisstgjøres om hvilke didaktiske valg de kan foreta i engelskopplæringen ut fra de enkelte elevenes kognitive og sosiale utviklingsnivå og deres språklige og kulturelle bakgrunn.

 

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Studentene arbeider med vurdering for, av og som læring gjennom møtet med ulike typer elevtekster og får anledning til å øve seg på å gi læringsfremmende tilbakemeldinger med og uten karakter. De får kjennskap til formativ bruk av kartleggingsverktøy. Vurderingsarbeidet knyttes også opp mot studentenes egne praksiserfaringer.

 

Grunnleggende ferdigheter

Det å kunne lytte og forstå, snakke, lese og skrive er sentrale ferdigheter i språkfaget engelsk. Sammen med digital kompetanse og det å kunne regne i engelsk er de også grunnleggende for elevenes læring og utvikling. Studentene bygger sin egen kompetanse i og om de grunnleggende ferdighetene med relevans for engelskopplæringen i skolen.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i engelsk rettet mot bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil bli brukt relevante digitale medier i alle fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes profesjonsfaglig digitale kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale verktøy i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere relevante digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. Studentenes skal ha et kritisk og reflektert forhold til hvordan de nye digitale mediene kan brukes på en god og læringsfremmende måte i klasserommet. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.

 

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

I engelskstudiet får studentene forskningsbasert innsikt i hvordan elever lærer et andre- og tredjespråk og hva som kjennetegner undervisning i et mangfoldig klasserom fra et språklig, kulturelt, kjønns- og likestillingsperspektiv. Gjennom sine praksiserfaringer blir studentene mer bevisst elevers individuelle særtrekk, deres språklige og kulturelle bakgrunn og får anledning til å utvikle sitt engelskdidaktiske repertoar slik at de kan gi tilpasset opplæring til beste for alle elevene. Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør de i stand til å møte og forstå ulikhet og bruke mangfoldet som en ressurs i engelskundervisningen.

 

Yrkesretting

Engelskopplæring vil ikke være helt det samme for elever som velger å utdanne seg til et yrkesfag som for elever som velger studieforberedende retning i videregående skole. Engelsk trinn 5-10 skal bevisstgjøre studentene på elevenes ulike behov når det gjelder framtidig yrkesvalg. Dette har konsekvenser for didaktiske valg av mål, innhold og arbeidsmåter i opplæringen.

 

Overgangen mellom trinnene når det gjelder engelskfaget

Studiet tar sikte på å gjøre studentene i stand til å ta de grep innenfor engelskfaget som kan bidra til å lette elevenes overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn og videre til videregående opplæring. Sentralt i dette arbeidet står kunnskap om elevenes utvikling i vid forstand, faglig progresjon og læringsfremmende vurdering.

Estetiske arbeidsmåter

Estetiske arbeidsmåter i engelskfaget kan fremme affektive mål som motivasjon, kreativitet og læreglede. Ved å legge vekt på innhold, arbeidsmåter og vurdering som involverer alle sanser i tillegg til rent kognitive prosesser, får studentene erfaring med ulike deler av faget. Estetiske arbeidsmåter kan være rollespill, der deltakerne får utforske andre perspektiver enn sine egne, og aktiviteter som gir rom for språkets lydlige og visuelle uttrykksformer.

 

Internasjonale perspektiver

En internasjonal orientering er sentral i engelskfaget, siden verdensspråket engelsk brukes som kontaktspråk for mennesker fra ulike land og kulturer. Faget henter det meste av sitt lærestoff fra ulike deler av den engelskspråklige verden, spesielt når det gjelder forskning, kulturkunnskap og et variert utvalg tekster. I løpet av studiet legges det til rette for et studieopphold ved en partnerskapsinstitusjon i et engelskspråklig land.

 

Praksistilknytning

Tilknytningen til praksisfeltet står sentralt i engelskfaget både når det gjelder fagdidaktisk innhold i studiet og i praksisperiodene ute i skolen. Studentene får der anledning til å prøve ut rollen som engelsklærer og som språkmodell. De får arbeide med valg og formidling av lærestoff, med å tilpasse opplæringen til mangfoldige elevgrupper og vurdere elevenes læring.

 

Forskningsforankring

Undervisningen i engelskfaget er forsknings- og utviklingsbasert. Pensumlitteraturen gir studenter basiskunnskap i fag og fagdidaktikk med innhold som fremmer kritisk tenkning. Studentene får anledning til å reflektere over og begrunne sitt praktiske lærerarbeid ut fra relevant teori. De blir kjent med vitenskapelige tenkemåter, metodisk framstilling og akademisk skriving på engelsk.

 

Psykososialt læringsmiljø

I engelskstudiet blir studentene del av et aksepterende læringsmiljø preget av høye forventninger, der de trygt kan utvikle seg i det tempoet som er naturlig for den enkelte. Dette kommer til uttrykk i en dialogisk tilnærming til deltakelse og i tilbakemeldinger på studieoppgaver. I praksisperiodene ute i skolen får studentene anledning til selv å skape et trygt og godt læringsmiljø for elevene.

Samiske forhold og rettigheter

I engelskstudiet er urfolk i engelskspråklige land et viktig tema. Studentene arbeider med dette temaet i tilknytning til noen av pensumtekstene. I den forbindelse er det naturlig å trekke forbindelseslinjer til vårt eget urfolk, samene, gjennom sammenlikning av språk, rettigheter, kulturer og levevilkår.

Bærekraftig utvikling

Kunnskap og bevissthet om hva som kjennetegner en bærekraftig utvikling har sin plass i engelskstudiet, blant annet som tema i flere av de litterære tekstene på pensum. I tillegg til kunnskapsformidlingen vil oppøvingen av studentenes evne til å stille kritiske spørsmål, analysere, se sammenhenger og identifisere utfordringer være en viktig del av utdanning til bærekraftig utvikling.

 

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

 

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

 

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Engelsk er et språk som studenter i grunnutdanningen og elever i skolen møter og arbeider med i tillegg til skolespråket norsk. Studentene utvikler sin evne til å se flerspråklighet som en ressurs i arbeidet med engelsk. Et rikt og variert utvalg av tekster både til personlig og faglig vekst og til bruk i undervisning for både gutter og jenter på 5.-10. trinn er en integrert del av studiet. Flerkulturelle perspektiver i engelskfaget tematiseres i arbeidet med selve språket som uttrykk for kultur, gjennom arbeidet med tekster fra ulike land og perioder og ikke minst fokus på språkbruk tilpasset kontekst.

 

Arbeidsspråket i studiet er engelsk, både muntlig og skriftlig. Undervisning, arbeidskrav og eksamen foregår og fullføres på engelsk. Studiearbeidet består av varierte arbeidsformer. Noe av lærestoffet vil bli formidlet gjennom forelesninger; annet vil tas opp i ulike former for verksteder (workshops) og seminarer ledet av faglærere eller studenter. I tillegg vil fagstoff være tilgjengelig på høgskolens læringsplattform. Det forventes at studentene tilegner seg en del av pensumlitteraturen på egen hånd.

 

I tillegg til forelesninger og profesjonsfaglige verksteder vil studiearbeidet være knyttet til innlevering av arbeidskrav i form av ulike typer tekster. Studentene skriver, gjør muntlige opptak eller lager multimodale tekster som svar på relevante oppgaver i forkant som forberedelse til eller i etterkant som konsolidering av ulike undervisningstemaer. Antall arbeidskrav står i avsnittet "Arbeidskrav" under hvert emne. Det blir gitt krav til omfang på skriftlige tekster og antall minutters tale når det gjelder muntlige innlegg. Likeledes blir det gitt kriterier for godkjenning av disse som arbeidskrav.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den fagansvarlige læreren.

 

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

 

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

 

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringsprosessen i engelskstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Alle fire emner i engelskfaget har derfor følgende krav om deltakelse:

  • Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante tema.

 

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter som er nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

 

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

 

Vurderingskriterier for emne 1, 2 og 3

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

 

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

 

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

 

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

 

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

 

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

 

Vurderingskriterier for emne 4

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

 

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Studenten

  • har omfattende kunnskap om hvordan barn og unge lærer språk

  • har kunnskap om sentrale dokumenter og ressurser for engelskfaget

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan bruke engelsk muntlig og skriftlig, sikkert og funksjonelt i ulike sjangre

  • kan planlegge, lede og kritisk vurdere varierte og differensierte læringsaktiviteter, også digitale, som fremmer dybdelæring og utvikling av de grunnleggende ferdighetene

  • kan innhente og tilrettelegge informasjon om samfunnsspørsmål og kulturelle tema til bruk i undervisningen, blant annet i tverrfaglige prosjekt

  • kan finne fram til, forstå, vise til og reflektere over relevant engelskfaglig forskningslitteratur og skrive akademiske fagtekster

 

Generell kompetanse

Studenten

  • kan reflektere kritisk over egen læring og undervisningspraksis i lys av etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst

  • kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å kartlegge og tilrettelegge for elevers læring og utvikling

  • kan vedlikeholde og utvikle egen språklig og didaktisk kompetanse og bidra til faglig utvikling og nytenkning

Innhold

Læreren med forskerblikk

  • Anvendt språklæringsteori

  • Skriving og lesing som prosess.

  • Lesing og skriving av akademiske fagtekster.

  • Arbeid med utvikling og vurdering av alle grunnleggende ferdigheter i faget.

  • Læreplan, læremidler og styringsdokumenter som ramme for utviklingsarbeid med problemstillinger i faget.

  • Tverrfaglige prosjekter i undervisningen.

 

Sentralt i emnet er arbeidet med semesteroppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problemstilling som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Studentene kan velge å skrive en teoretisk oppgave eller en oppgave som også er basert på empiri. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum.

 

En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til NSD ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

 

Undervisningen i emne 4 for studentene som tar faget i 3. studieåret skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for FoU-oppgavearbeidet:

  • Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder

  • Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole

  • Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål

  • Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Arbeids- og undervisningsformer

Se fagplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For studenter som tar faget i 1. og 2. studieår

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

  • Deltakelse i lesegruppe med 3-4 studenter. Hver student velger en fagartikkel relatert til eget FoU-arbeid for semesteroppgaven. Alle i lesegruppen leser alle artiklene og drøfter dem sammen i en undervisningstime. Formålet med oppgaven er arbeid med lesing som prosess og utvikling av studentenes FoU-kompetanse gjennom kritisk og analytisk tilnærming til lesing av akademiske fagtekster.

  • Individuelt skriftlig notat med et omfang på 1400 ord +/- 10 %. Skriving av semesteroppgaven i emne 4 ses som en prosess, og notatet brukes som utgangspunkt for eksamensinnleveringen. Formålet med notatet er arbeid med problemstillinger i faget og utvikling av studentenes FoU-kompetanse. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studentene bruker i oppgavearbeidet, og beskrivelse av forskningsmetoden studentene skal bruke.

  • Muntlig tilbakemelding på en medstudents notat i undervisningstimen. Formålet med oppgaven er arbeid med lesing og skriving som prosess og analytisk tilnærming til fagtekster.

  • Deltakelse på en veiledning i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.

  • Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen)

 

For studenter som tar faget i 3. studieår

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

  • Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.

  • Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord +/- 10 %.

  • Deltakelse på flerfaglig undervisning om utdanningsvitenskap og metode, knyttet til felles pensum og tema og faglige og fagdidaktiske tema i det faget studenten har valgt å skrive oppgaven innenfor.

  • Deltakelse på kurs i akademisk skriving og IKT.

  • Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.

  • Deltakelse på delingskonferanse med framlegg og som tilhører til medstudenter.

  • Deltakelse i undervisningen i engelskfaget (som beskrevet under «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

 

Tider for program med krav om deltakelse går fram av undervisningsplanen. Frister for levering av arbeidskrav går fram av undervisningsplanen. 

Vurdering og eksamen

For studenter som tar faget i 1. og 2. studieår

Eksamensform

Skriftlig semesteroppgave, individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter. Eksamensspråket er engelsk. Omfang ved individuell innlevering er 5000 ord +/- 10%, dersom to studenter skriver sammen er omfanget 7000 ord +/- 10 %, dersom tre studenter skriver sammen er omfanget 9000 ord +/- 10 %. Innleveringen må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på universitetets læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Semesteroppgaven skal leveres elektronisk. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg ved innlevering.

 

Ny/utsatt eksamen

Ved ikke-bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide besvarelsen ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom besvarelsen får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny besvarelse ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme besvarelse som ved tidligere eksamen i Emne 4 er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

 

For studenter som tar faget i 3. studieår

Eksamensform

Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Eksamensspråket er engelsk. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

 

Ny/utsatt eksamen Ved ikke-bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen i Emne 4 er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Sensorordning

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Normalt er veileder intern sensor.