M1KP5900 Masteroppgave Emneplan

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan tilegne seg avansert kunnskap innenfor masteroppgavens fagområde fra relevant forsknings- og faglitteratur
• kan forklare det teoretiske grunnlaget som ligger til grunn for masteroppgavens tema og for metodene som inngår i arbeidet
• kan kritisk vurdere tidligere forskning, eksisterende teori og metoder som ligger til grunn for masteroppgavens problemstilling
• kan vurdere tidligere forskning som grunnlag for å kritisk vurdere egne resultate

Ferdigheter

Studenten

• kan utarbeide en prosjektbeskrivelse for masterprosjektet under veiledning og i tråd med vitenskapelig metode
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer
• kan utføre metoder, prosesser, beregninger, analyser og undersøkelser som er aktuelle for masteroppgaven på en selvstendig måte
• kan kvalitetssikre eget arbeid
• kan presentere resultater på en vitenskapelig måte og drøfte disse opp mot tidligere forskning

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende vitenskapelige metoder på nye og ukjente fagområder og formulere nye forskningsspørsmål
• kan kritisk analysere og sette sammen kunnskap fra ulike kilder
• kan formidle et omfattende selvstendig arbeid, både skriftlig og muntlig, i henhold til gjeldende konvensjoner for vitenskapelig rapportering
• kan formidle forskningsresultater både vitenskapelig og populærvitenskapelig
• kan identifisere og drøfte etiske problemstillinger i forskning i tråd med gjeldende lovverk og internasjonale konvensjoner

Masteroppgaven skrives i gruppe på to studenter.

Studentene skal utarbeide en prosjektbeskrivelse med tilhørende fremdriftsplan. Alle prosjektbeskrivelser må godkjennes av emneansvarlig innen gitte tidsfrister.

Gruppen får tildelt veileder for masterprosjektet. Veileder kan være intern eller ekstern. Det gis normalt inntil 25 timer veiledning per prosjekt. Omfanget av veiledningen vil avhenge av fagområde og arbeidsmetoder. Veiledningen skal sikre en tilfredsstillende progresjon og kvalitet i arbeidet. Studentene, hovedveileder og eventuelle biveiledere inngår en avtale etter at prosjektbeskrivelsen er godkjent av emneansvarlig. Avtalen skal regulere ansvars- og rettighetsforhold, tidsrammer og tilgjengelighet. Det skal følge et vedlegg til oppgaven som dokumenterer hva den enkelte student har bidratt med.

Studentene samles til seminarer i løpet av masteroppgaveperioden. Seminarene gir studentene mulighet til å dele erfaringer fra eget prosjektarbeid. Studentene skal delta i faglige diskusjoner, øve på å strukturere og formulere faglige resonnementer og formidle konstruktiv kritikk. Presentasjoner av eget arbeid og tilbakemelding fra medstudenter og lærere er en viktig del av seminarene. Seminarene vil gjennomføres digitalt eller ved fysisk oppmøte på universitetet.

Detaljerte retningslinjer for masteroppgaven blir publisert på OsloMets læringsplattform.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• to presentasjoner (inntil 30 minutter) på masterseminarer
• prosjektbeskrivelse med fremdriftsplan etter gitte kriterier

Dersom masterseminarene gjennomføres på engelsk, må presentasjoner holdes på engelsk.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Intern og ekstern sensor.

Gradert skala A-F

Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng)

Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 9. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 29. desember 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 og trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Kunst og håndverk i utdanningen

Kunst og håndverk i grunnskolen er et allmenndannende fag som gjennom ulike estetiske læreprosesser skal gi elevene muligheter for å tilegne og nyttiggjøre seg de visuelt og fysisk sansbare ytringsformene som representerer vår kulturarv. Faget i lærerutdanninga omfatter håndverksferdigheter, kunst- og designprosesser, visuell kommunikasjon og kulturforståelse.I spennet mellom praktisk skapende arbeid, profesjonspraksis, fagteori og gjeldende læreplaner, legges det særlig vekt på at sammenhengene blir tydelige mellom egen faginnsikt og kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere i skolefaget kunst og håndverk.

Faget skal gi grunnleggende forståelse av læring i praktiske, utforskende og sansbart kommuniserende fagområder. Det kulturelle mangfoldet skal bli møtt med åpenhet i fagets skapende og kunstneriske ytringsformer. Kunnskap om fagets identitetsskapende karakter skal ivareta de kulturelle erfaringer studenter og elever bringer med seg. På tvers av landegrenser skal faget ta opp i seg kulturenes ytringsformer både i fortid og samtid. Faget skal gi innsikt i forholdet mellom kvalitet og forbruk, natur og kultur, og kunne bruke sin egenart som bindeledd i samarbeid på tvers av fag. Gjennom praktisk skapende arbeid og refleksjon, vil studenten utvikle kunnskap om didaktiske muligheter som ligger i håndverksmessige og kunstneriske språkformer. Faget skal fremme studentens kritiske bevissthet og vilje til å være en aktiv medskaper av kultur i vår samtid. Arbeidet skal på alle nivå omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformer vi finner i faget, i gjeldende læreplaner for grunnskolen og i praksisfeltet.

Kunnskap om elevenes livsverden, uttrykks- og læringsformer skal bidra til at studenten utvikler evner til elevaktive, undersøkende arbeidsmåter som stimulerer til faglig oppfinnsomhet, problemløsning, mestring, gjennomføringsevne og bærekraftig miljøtenkning. Studenten skal etter fullført utdanning kunne gi elevene begynneropplæring, være fortrolig med grunnleggende ferdigheter i faget, og kunne arbeide gjennomtenkt og ansvarlig med planlegging og tilpassing for elevenes læring.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10. Lærere som ønsker videreutdanning. Dette gjelder både Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng) og Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng).

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 og trinn 5-10 og lærerutdanning for tospråklige lærere ved OsloMet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker særskilt opptak til Kunst og håndverk 2 mens de fortsatt er aktive på Kunst og håndverk 1, kan få opptak uten å ha fullført Kunst og håndverk 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til Kunst og håndverk 2 krever fullført Kunst og håndverk 1 eller tilsvarende. Dersom Kunst og håndverk 1 og Kunst og håndverk 2 lyses ut som et årsstudium (60 studiepoeng), tas det opp til begge enheter, og det kreves da ikke at Kunst og håndverk 1 er bestått før studenten begynner på Kunst og håndverk 2.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng) består av et emne på 30 studiepoeng. Kunst og håndverk 2 er også et emne på 30 studiepoeng, og en del av dette emnet er FoU-oppgaven. Kunst og håndverk 2 bygger på Kunst og håndverk 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagovergripende emner

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Studenten skal utvikle identitet som kunst og håndverkslærer. Dette gjøres i samarbeid med praksisopplæringen. Gjennom undervisning ved HiOA og grunnskolepraksis i faget i Kunst og håndverk, skal studenten utvikle verdier, arbeids- og vurderingsformer som setter ham/henne i stand til å kunne lede elevgrupper og være en god rollemodell for trinn 1-7 og trinn 5-10 i grunnskolen. Læreryrket skal forankres i en reflektert etisk bevissthet om profesjonens samfunnsoppdrag. Undervisningen i Kunst og håndverk differensieres og tilpasses slik at lærestoffet om klasseledelse og lærerrollen rettes mot undervisning på trinn 1-7 og trinn 5-10.

Begynneropplæring (gjelder trinn 1-7)

Kunst og håndverk legger vesentlig vekt på begynneropplæring, som gir grunnlaget for elevenes utvikling og forutsetninger for videreutvikling av fagkunnskap. Kunnskap om barns utvikling i to- og tredimensjonal form er sentralt i begynneropplæringen. Studenten skal ha kunnskap om og erfaring med verktøy, materialer, teknikker som er egnet for Kunst og håndverksundervisning i 1. klasse. Studenten skal også kunne tilrettelegge ulike typer rom og verksteder tilpasset begynneropplæring. 1. studieår skal alle studenter ved Grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 gjennomføre et kurs i begynneropplæring, hvor Kunst og håndverk er ett av fagene som skal være med. Dette organiseres som et samarbeid med fagene på trinnet.

Tilpasset opplæring

Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven med forskrift. Tilpasset opplæring kjennetegnes av variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Kunst og håndverk gir studenten kunnskap om og ferdigheter i å anvende sansene i praktisk arbeid. Denne estetiske tilnærmingen til lærestoffet kan styrke tilpasset opplæring og kan brukes flerfaglig både på trinn 1-7 og trinn 5-10. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger og utdanningen må sikre at studenten tilegner seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Kunst og håndverk skal gi opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultat, og i å gi tilbakemeldinger som støtter deres læring. Studenten må også forstå og bruke ulike vurderingskriterier, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystem i oppfølging av elevenes læring og utvikling. Undervisning knyttet til sluttvurdering med karakter er spesielt rettet mot trinn 5-10.

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene å kunne lese, regne og skrive og bruke muntlige og digitale ferdigheter - er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i Kunst og håndverk. I Kunst og håndverk er grunnleggende ferdigheter blant annet beskrivende geometri, analytisk tegning, komposisjonsprinsipper, lese mønstre og arbeidstegninger, digital bilde- og videokompetanse, konstruksjonsoppgaver, muntlige og visuelle presentasjoner. Studentene får kunnskap om hvordan de kan arbeide med elevens utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget tilpasset trinn 1-7 og trinn 5-10.

Digital kompetanse

Digital kompetanse er i faget rettet mot både bruk som student, som framtidig lærer og i elevenes læringsarbeid. Det vil derfor bli brukt relevante digitale hjelpemidler i alle fagets emner. Det legges vekt på å utvikle studentenes digital kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere egnet digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. For eksempel bruk av digitale programmer og digitale verktøy, så som bildebehandlingsverktøy og video- og redigeringsprogrammer. Videre er det viktig at det blir brukt digitale uttrykksformer i skapende arbeid. Det vil også innebære å arbeide med å bevisstgjøring ift. holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Kunst og håndverk inngår i en danningsprosess som sikrer at studenten innehar evne til å se en sak fra ulike sider og på se profesjonsutøvelsen ut fra ulike perspektiv. Studenten skal utvikle evnen til å analysere egne og andres holdninger og handlinger gjennom kritisk refleksjon, aleine og i et profesjonsfellesskap, og slik utvikle selvstendig handlingskompetanse og kunne ta egne valg. Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet kan også omfatte fagovergripende emner som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap. I undervisningen legges det stor vekt på praktisk arbeid i ulike materialer og teknikker. Dette innholdet og arbeidsmåtene gir også rom for å uttrykke seg og kommunisere på en annen måte enn gjennom verbalt språk.

Yrkesretting (gjelder trinn 5-10)

Skolen - og herunder kunst og håndverksfagets samfunnsoppdrag, er blant annet å bidra til et demokratisk samfunn gjennom å forberede elever for et framtidig yrkesliv. Studenten må derfor ha kunnskaper om og ferdigheter i faget som gjør dem i stand til å ivareta dette oppdraget i skolehverdagen. Kunst og håndverksfaget skal bevisstgjøre studenten på at de skal undervise elever som skal velge både studiespesialiserende fag og yrkesfag i videregående skole. Håndverkskunnskaper og -ferdigheter er særlig viktig for overgangen til yrkesfag i videregående skole.

Overgangen mellom trinnene

Studenten på trinn 1-7 skal etter endt utdanning ha kunnskap om overgangen fra barnehage til skole, og overgangen mellom barne- og ungdomstrinn. Studenten på trinn 5-10 skal etter endt utdanning ha kunnskap om overgangen mellom barne- og ungdomstrinn og overgangen fra ungdomstrinn til videregående skole. Kunnskap om barns utvikling i to- og tredimensjonal form er sentralt for å kunne utøve Kunst og håndverksfaget i alle disse overgangsfasene. Kunnskap om praktisk tilrettelegging av verksteder, materialkunnskap, håndtering av utstyr, verktøy og maskiner, HMS-regler, og rutiner samt fagdidaktiske tilpasninger til gjeldende trinn er særlig viktig i disse overgangsfasene.

Estetiske arbeidsmåter

Estetiske læringsprosesser gjennomsyrer hele kunst og håndverksfaget, og blir derfor konkretisert i læringsutbyttebeskrivelsene. I Grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7, 2. studieår bidrar kunst og håndverksfaget i prosjekt som gjennomføres av norskfaget.

Internasjonale perspektiver

Kunst og håndverk 1 og 2 omfatter lokal, nasjonal og internasjonal formkultur, kunst og kulturhistorie. På Kunst og håndverk 2 arrangeres det en studietur til utlandet.

Kunst og håndverk 1 har hovedsakelig pensum fra nordiske forfattere. Kunst og håndverk 2 har både nordisk- og engelskspråklig faglitteratur. OsloMet ligger nært de store nasjonale kunst- og kulturinstitusjonene. Disse institusjonene viser også kunst av anerkjente kunstnere fra hele verden og gir dermed studentene direkte tilgang til det internasjonale kunstfeltet. På denne måten forberedes studenter på en eventuelt studentutveksling.

Praksistilknytning

Praksisstudiet er en integrert del av Kunst og håndverk i utdanningen. Dette innebærer å forberede studentene på praksis i skolefaget Kunst og håndverk, samt hvordan integrere estetiske arbeidsprosesser i andre skolefag. Faglærerne i Kunst og håndverk deltar i praksisoppfølging ute på skolene og veileder studenter i praksis, samt oppsummering i etterkant av praksis.

Forskningsforankring

Kunst og håndverksfaget er forskningsbasert og profesjonsrelevant. Kunst og håndverk 1 er en innføring i faget med faginnhold og pensum som ivaretar også forskningsforankringen. Kunst og håndverk 2 er en videreføring og fordypning i faget og er bygget opp rundt FoU-oppgave og praktisk utviklingsarbeid. Dette sikrer at studenten får innsikt i faget som forskningsfelt, samt faglig relevante forskningsmetoder og -tradisjoner. Studenten får med dette erfaring i å lese forskningslitteratur og vitenskapelige tekster, skrive selvstendig akademisk tekst, samt drive praktisk utviklingsarbeid på faglig godt nivå. Innholdet i undervisningen og faglitteraturen viser også progresjon fra Kunst og håndverk 1 til Kunst og håndverk 2.

Psykososialt læringsmiljø

I Kunst og håndverk undervises det hovedsakelig på verksted med tett oppfølging av den enkelte student i form av kontinuerlig individuell veiledning. På verkstedet er undervisningsmetodene i hovedsak praktiske. Dette gjør at studentene jobber tett sammen over tid. Denne arbeidsformen gir rom å skape et godt klassemiljø. På denne måten sikrer vi at studentene får den nødvendige ferdighet, kunnskap og kompetanse som en lærer må ha for å sammen med andre skolefag bidra til et trygt psykososialt skolemiljø og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

Samiske forhold og rettigheter

Kunst og håndverk skal kvalifisere studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold som er relevant for faget. Samisk kunst- og formkultur er en viktig del av den felles kulturarven.

Opplæring for samiske elever står i en særstilling i norsk grunnopplæring. Studenten må derfor få kunnskap om det samiske innholdet i Kunst og håndverksfaget.

Bærekraftig utvikling

Kunst og håndverk skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Utdanningen skal gi forskningsbasert kunnskap om klima, miljø og utvikling og kompetanse i å støtte elevenes læring om, holdning til og handling for en bærekraftig utvikling. Studentene skal i Kunst og håndverk ha kunnskap om og ferdigheter innenfor gjenbruksdidaktikk. Materialkunnskap og håndverk sees i et bærekraftig perspektiv.

Praksisopplæring

Studenten skal blant annet få kjennskap til hvordan det arbeides med lokalt læreplanarbeid i Kunst og håndverk på praksisskolen. Studenten skal også fokusere på hvordan en organiserer undervisningen og arbeider på verksteder/ andre klasserom for å skape et godt og inkluderende læringsmiljø for elever i kunst- og håndverksundervisningen. I praksisopplæringen skal det på 2. studieår arbeides med grunnleggende ferdigheter i Kunst og håndverk. I praksisopplæring 3. studieår skal studenten spesielt jobbe med klasseledelse i Kunst og håndverk.

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Fordi det er vanskelig å tilegne seg praktisk/estetisk kunnskap på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 80 % deltakelse på følgende aktiviteter: Innføringer, øvelser, veiledning og framlegg. Deltakelse er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag, og nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Student som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til én ny innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer

Vurderingskriterier for emne 1 og deleksamen 1 i emne 2

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Vurderingskriterier for deleksamen 2 i emne 2 (FoU-oppgaven)

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og sprpklig.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

• Sustainability principles
• Sustainability challenges
• Human basic needs
• Sustainable design strategies
• Design for a circular economy (Cradle to Cradle)
• Understand the principles of Life Cycle Assessment
• UN Sustainable development goals
• Tripple bottom line (people, planet, profit)
• Systems thinking
• Design for sustainable behaviour
• Harmful substances in products
• Team work processes and reflection of own learning as well as self-management

Intern og ekstern sensor.