M1KP4001 Praksis, 4.år Emneplan

Emneplanen er godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 21. juni 2021.

Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse fram mot det å bli kvalifisert som lærer generelt og i kroppsøving og idrettsfag spesielt. Praksislærer og faglærer ved OsloMet tilrettelegger i samarbeid for læring og øvingssituasjoner der studentene får profesjonsfaglige erfaringer. Praksis skal virke integrerende i utdanningen slik at forskning om læring, undervisning, vurdering og profesjonsutøvelse korresponderer med emnet studentene tar det gjeldende semesteret, og tilsvarende at studentenes erfaringer fra praksis plukkes opp igjen i undervisningen når de er tilbake på universitetet. Dette gjelder for alle praksisperiodene enten det er undervisningsfag 1, undervisningsfag 2 eller undervisningsfag 3.

Praksis skal foregå på ulike arenaer slik som i sal, i svømmehall og i klasserom, og utendørs til alle årstider. Studentene skal gis mulighet til å reflektere over elevenes læring og egen lærerrolle ved undervisning på ulike arenaer, og i møte med elever både på grunnskolens barnetrinn og ungdomstrinn, i videregående opplæring, eller i alternativ praksis slik som f.eks. ved en folkehøyskole. All praksis skal være veiledet og vurdert.

Syklus 1

Etter fullførte praksisstudier i syklus 1 (1.-3. studieår) har studenten oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• lærerens oppgaver og roller i skolen, klasseledelse, og relasjonsarbeid
• tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• elevenes læringsprosesser generelt og tilpasset det enkelte fag
• gjeldende lov- og planverk, og skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer for trinn 1-13
• samhandle med elever, foresatte, kollegaer og andre interne og eksterne aktører
• reflektere over og vurdere bruk av ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• gjennomføre undervisning som fremmer elevenes digitale kompetanse og andre grunnleggende ferdigheter
• bruke forskningsbasert kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring og tilpasset / universell undervisning
• gjensidig kombinere forskning og teoretiske perspektiver og begreper med profesjonsrettet erfaringskunnskap

Generell kompetanse

Studenten har

• kunnskaper til å gjennomføre faglige oppgaver for alle elever og tilrettelegge for læringsaktiviteter på ulike arenaer
• endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse
• utviklet profesjonsetisk kompetanse

Syklus 2

Etter fullført praksis i syklus 2 (4.-5. studieår) har studenten oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende læringsmiljø
• inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskap kan anvendes for å tilpasse undervisning til alle elevers forutsetninger og behov
• kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

Ferdigheter

Studenten kan

• ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der undervisningen tilpasses elevenes behov
• planlegge, gjennomføre og vurdere forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til praksis
• argumentere for og gjennomføre tverrfaglige undervisningsopplegg
• analysere sammenhengen mellom forskning og teoretiske perspektiver og begreper med profesjonsrettet erfaringskunnskap

Generell kompetanse

Studenten har

• evne til aktivt å gjennomføre endrings- og utviklingsprosesser
• evne til å ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i undervisningen
• evne til å kunne vurdere egen praksis med støtte i forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv
• kunnskaper om internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens virksomhet og kan trekke inn aktuelle samarbeidspartnere ved og utenfor skolen

Det er arbeidskrav knyttet opp mot praksisstudiene. For nærmere informasjon, se vurderingsrapportene for de enkelte praksisperiodene.

Obligatorisk deltakelse

Se programplanen.

ITB står for Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner, og er en betegnelse på teknikk som knytter funksjoner mellom systemer sammen for å lage bedre styring, overvåking eller nye fellesfunksjoner i et teknisk anlegg. Dvs det er en tverrfaglig prosessledelse som fasiliteter prosessene for design, planlegging, anskaffelse, installering, test, dokumentasjon og idriftsetting av integrerte tekniske bygningsinstallasjoner.

Det er laget en norsk standard for ITB som er NS3935. Denne utdanningen vil gi næringslivet kompetanse til å levere bærekraftige bygg og tekniske installasjoner, med gode brukerkvaliteter, og som bidrar til å nå nasjonale klima- og miljømål. Studiet vil også gå inn i hvordan man sikrer sosial og bærekraft i bygging og drift av bygg og installasjoner i smarte byer hvor velferdsteknologi er en naturlig del av installasjonene. Utdanningen vil også gi studentene kunnskap om samspillet mellom ITB og krav til testing, idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner (NS5450).

Ingen utover opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten …

• har kunnskap om byggeprosesser og ITB-koordinatorens rolle i de ulike fasene i byggeprosessene, inkludert kravspesifikasjon, tverrfaglig merkesystemer, bygningstabellen, funksjonstesting, overlevering og drift
• har god systemforståelse for bygningens tekniske systemer og tilhørende funksjonsprinsipper
• har kunnskap om relevante standarder til styring, regulering og overvåkning av tekniske installasjoner og prosesser i bygninger (Norsk Standard, Breeam, Smart Readness Indicator (SRI) og EU’s taksonomi)
• kjenner til systemarkitektur og de ulike nivåene i byggautomasjon, eksempelvis BUS-systemer, kommunikasjonsprotokoller, sensorikk og Internet of Things (IoT)
• kjenner til maskinlæring og kunstig intelligens knyttet til ITB og overtakelse av tekniske anlegg i bygg
• har kunnskap om BA2015, systematisk ferdigstillelse og krav til funksjonaliteten av bygg, samspill med tekniske funksjonaliteter, kjennskap til kravene, tverrfaglighet, integrasjon av systemer
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten …

• kan analysere grunnleggende sammenhenger mellom enkeltelementer og systemer som helhet
• kan anvende prosessledelse knyttet til ITB og overtakelse av tekniske anlegg i bygg
• kan reflektere rundt integrerte tekniske bygningsinstallasjoners grensesnitt, men også problemstillinger knyttet til entrepriseformer
• kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer
• kan koordinere og prosessveilede tverrfaglige team i kompliserte byggeprosjekter
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og knytte dette til ITB-rollen og overtakelse av tekniske anlegg i bygg

Generell kompetanse

Kandidaten …

• kan planlegge og gjennomføre ITB-rollen
• kan planlegge til bærekraftig næringslivsomstilling knyttet til ITB-rollen
• kan reflektere over ITB-koordinatorrollen og dens relevans for samfunn og bærekraft
• kjenner til nytenkning, kreativitet og innovasjonsprosesser knyttet til ITB-rollen