M1KP3100 Fordypning i undervisning på barnetrinnet Emneplan

Emneplanen er godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 21. juni 2021.

Dette er en fordypning som gir kompetanse i å undervise og lede arbeid i kroppsøving på barnetrinnet. Videre vil emnet tematisere profesjonsfaglige kompetanser som klasseledelse, tilpasset / universell undervisning, planlegging og gjennomføring av undervisning på barnetrinnet.

Se programplanen for informasjon om eventuelle forkunnskapskrav og progresjonskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere faglige problemstillinger og begrunne egne valg i undervisning på barnetrinnet
• har inngående kunnskap om barnetrinnet om kroppsøvingsfagets egenart og fagets rolle og muligheter i tverrfaglig undervisning og tverrfaglig samarbeid
• har spesialisert kunnskap om lek, idrettsaktiviteter, dans, friluftsliv og andre bevegelsesaktiviteter i småskoletrinnet
• kan analysere og vurdere barns ulike bevegelsesmønstre og kan anvende denne kunnskapen i undervisning med spesiell vekt på barnetrinnet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og vurdere de yngste elevenes ulike forutsetninger for og deltakelse i fysisk aktivitet, og bruke dette som grunnlag for tilpasset / universell undervisning
• kan analysere og tilrettelegge, analysere og veilede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter for elevene på barnetrinnet
• kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i bevegelse
• kan videreutvikle arbeidsmåter, eget bevegelsesrepertoar og kroppslige erfaring for å lede differensiert læringsaktivitet på barnetrinnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere og samarbeide med elever, foresatte og kolleger om kroppsøving, fysisk aktivitet og helse
• kan på et avansert nivå kommunisere faglige problemstillinger innenfor kroppsøving, fysisk aktivitet og helse på barnetrinnet med aktører i og utenfor skoleverket
• kan bidra til nytenkning og utvikling i kroppsøving og fysisk aktivitet og helse med utgangspunkt i barns bevegelseskulturer

Se programplanen.

Følgende arbeidskrav være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Det er krav om 80 % oppmøte i den praktisk-metodiske aktivitetslæren og i all studentaktiv undervisning.
• Gjennomført prosjekt uteskole/nærmiljøfriluftsliv i grupper på 2-4, med plan og refleksjonsdokument. Omfang: 2000 ord +/- 10 %.
• Oppgave knyttet til temaet praktisk-metodisk aktivitetslære i grupper på 2-4. Skriftlig og digital fremstilling. Omfang: 1600 ord +/- 10% og et digitalt produkt som f.eks. video 5-10 minutter.
• I tilknytning til praksis skal studenten individuelt utarbeide en ca. 10 minutters muntlig presentasjon til refleksjonsseminar som knytter praksiserfaringen til relevante tema i emnet.

Se programplanen for mer informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse i undervisningen.

Individuell praktisk-muntlig eksamen. Studenten trekker oppgave og planlegger et undervisningsopplegg og leverer en øktplan. 24 timers forberedelsestid. Eksamen inneholder en praktisk-metodisk undervisningsde​l med et omfang på 15-20 minutter. Denne følges opp av en muntlig samtale om undervisningsopplegget og øvrige temaer i emnet. Omfang: 10-15 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Barnets beste må ses i lys av barnevernets sammensatte kunnskapsgrunnlag og den juridiske rammen som gir legitimitet til vurderinger og inngrep i familier. Emnet belyser hva det vil si å arbeide kunnskapsbasert og hvilke utfordringer praksisfeltet og den enkelte profesjonsutøver står overfor når ny forskning skal implementeres i praksis. I praktisk barnevernsarbeid er det vanskelig å avgjøre hvilken vekt forskjellige typer av vitenskapelig kunnskap skal gis, i hvor stor grad erfaring og skjønn skal vektlegges, og på hvilken måte og i hvilken grad barn og foreldres ønsker, erfaringer og verdier skal vektlegges. Teoretiske perspektiver og normative forestillinger farger det vi ser og det vi ser etter.

I forelesninger og i lærerstyrte seminargrupper løftes det fram hva ulike perspektiver og forklaringsmodeller på barn og unges utvikling, på barns problemer og på foreldreskap og familier betyr for den enkeltes handlings- og beslutningsgrunnlag. Formålet er å styrke og videreutvikle den enkeltes kompetanse til å ta i bruk og kritisk vurdere tilgjengelig kunnskap. Studentene skal arbeide med å håndtere uenighet og arbeide i konflikt og forstå hva det innebærer å ta utgangspunkt i den andres synspunkter og perspektiver. De skal kritisk reflektere over hva det innebærer å respektere enkeltindividers verdier og ønske om kontroll over eget liv.

Sentrale tema

• Barnevernets mandat - barnets beste
• Barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag
• Kategorisering og makt/avmakt i vurderings- og beslutningsprosesser

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om ulike perspektiver på barn og unge, og spesialisert innsikt i kategoriseringsprosesser i barnevernets hverdagspraksiser
• har avansert kunnskap om foreldreskap og forelderepraksiser i ulike kulturelle kontekster
• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til risikovurderinger og ulike forklaringer og tilnærminger til barn og barns problemer
• kan skille mellom ulike preferanser og levemåter og forhold som bryter med barns rettigheter og barns behov for beskyttelse

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere barns utvikling og forelderepraksiser i lys av aktuelle teorier
• kan i samarbeid med andre reflektere over hva det vil si å handle etisk i situasjoner med sterke interessemotsetninger og konflikt
• kan analysere sitt eget bidrag i en interaksjonsprosess, forholde seg til kritikk fra ulike parter og revurdere egne vurderinger og beslutninger i lys av ny kunnskap og informasjon
• kan anvende relevant teori knyttet til utvalgte kasus fra praksis

Generell kompetanse

Studenten

• forstår betydningen av makt og avmakt i møte med mennesker i utsatte posisjoner
• kan kommunisere om ulike hensyn som inngår i en omsorgsvurdering både tverrprofesjonelt og overfor allmennheten
• kan bidra til innovasjon og nytenkning i tjenestene