M1GRL2200 Religion, Philosophy of Life and Ethics 1, Subject 2 Course description

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GRL2100 RLE 1, emne 1.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet omfatter følgende hovedområder: Fagdidaktikk, hinduisme, buddhisme, sikhisme, nyreligiøsitet, samisk religionshistorie, humanisme, livssyn og deres grunnleggende ideer og praksiser. Emnet innbefatter også etikk og filosofi. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på fortellingsdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i religioner og livssyn
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på antikken og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget
• har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene
• kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer begynneropplæring og de grunnleggende ferdighetene
• kan anvende etiske grunnlagsteorier på emne fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk
• kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold
• skal kunne lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap
• kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
• kan begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer
• kan gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene
• kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

• Det stilles krav om oppmøte på minimum 80 % av undervisningen. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.
• Deltakelse i to fagdidaktiske verksteder. Det er krav om deltakelse i verkstedene fordi det faglige innholdet gir en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom pensumlitteraturen. Fravær fra verkstedene kan tas igjen ved at studenten deltar på utsatt verksted som blir arrangert senere i semesteret. Hvis dette ikke er mulig, må det gjøres en kompensatorisk aktivitet som avtales med faglærer.
• Deltakelse på ekskursjoner til buddhisttempel, hindutempel og Human-Etisk forbund. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver en individuell rapport på 400 ord +/- 10 % fra besøket.

Mer informasjon om arbeidskrav finnes i den innledende delen av fagplanen.

Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Individuell muntlig eksamen, omfang ca. 30 minutter, med utgangspunkt i pensum fra emnet.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Det eksisterer et mangfold av teambasert arbeid i barnehagen, deriblant avdelingsteam, baseteam og lederteam. Å lede teamene til tett samspill er viktig for å få teamene til å mestre det pedagogiske arbeidet med barn. Å utvikle reflekterte praktikere, slippe til flere stemmer, lytte til motstand i personalgruppa og møte konflikter med åpenhet, kan bidra til gode team i et demokratisk fellesskap i barnehagen. Samtidig skal beslutninger som fattes være faglige fundert, og profesjonskunnskap skal ha avgjørende betydning for arbeidet i barnehagen.

Demokratiet spiller en sentral rolle i dagens samfunn og det påvirker barnehagen på flere måter. I følge rammeplanen skal barnehagen fremme demokrati og øke demokratiforståelsen til barn, blant annet ved at barn får muligheten til å medvirke til barnehagens innhold. Barnehagene skal fremme et inkluderende fellesskap med respekt for forskjellighet også for personalgruppen. Barnehageledere har spesielt ansvar i å lede demokratiske prosesser i personalgrupper med ansatte som har ulik kompetanse, erfaring og kulturell bakgrunn.

Masterstudiet er bygget opp som et samlingsbasert studium over to år. Det kan søkes om å gjennomføre studiet over lenger tid etter godkjent opptak. Fullført studium fører frem til Mastergrad i Barnehagekunnskap med studieretning barnehageledelse.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor ledelse sett i et demokratiperspektiv
• har spesialisert innsikt i hvordan lede teambasert arbeid i barnehagen
• kan anvende kunnskap om medvirkning, styring og refleksjon for å fremme demokrati i barnehagen
• kan analysere barnehagefaglige problemstillinger med utgangspunkt i en forståelse av personalgruppers ulike kompetanse, erfaring og kulturell bakgrunn

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor barnehageledelse og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan analysere og forstå konflikter og motstand sett i lys av demokratiske prosesser i barnehagen
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset utviklingsprosjekt i barnehagen under veiledning

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere problemstillinger knyttet til barnehageledelse i et demokratiperspektiv
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter om ledelse i konfliktsituasjoner og motstandsfylte utviklingsprosesser
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor barnehageledelse, spesielt sett opp imot teamarbeid, medvirkning, styring og refleksjon

Alle studenter må enten ha arbeidstilknytning til en barnehage når de gjennomfører emnet, eller ta kontakt via OsloMet med en av universitetets praksisbarnehager.

Alle studenter må enten ha arbeidstilknytning til en barnehage når de gjennomfører emnet, eller ta kontakt via OsloMet med en av universitetets praksisbarnehager for gjennomføring av arbeidskrav tilknyttet emnet. Barnehagen er en viktig læringsarena mellom samlingene, og brukes som en arena for utforskning av temaer som tas opp i undervisningen.

Undervisningen gjennomføres som samlinger med. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaver og pensum.

Undervisningen gjennomføres med veksling mellom forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, modellering av gruppeprosesser, studentpresentasjoner, seminarer og lignende. Egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen og det forutsettes av studentene forbereder seg til samlingene.