M1GPE4100 Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 1 Emneplan

Pedagogikk og elevkunnskap 2

(15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

;

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

;

I syklus 2 i pedagogikk og elevkunnskap skal studentene videreutvikle sin lærerfaglige kompetanse med grunnlag i læringsutbyttet fra syklus 1. De skal utvikle en bred innsikt i opplæringen på trinn 1-7 basert på forskningsbasert kunnskap. Sentralt i syklus 2 er at studentene skal utvikle et analytisk og kritisk perspektiv på skolen i lys av pedagogiske, etiske og vitenskapsteoretiske grunnlagsproblem og på samme tid reflektere over utvikling av egen læreridentitet- og kompetanse.

;

Det mangfoldige klasserommet Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i ulike kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale bakgrunn og språklige tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et inkluderende klasserom. Temaer som berører mangfold, pluralisme, demokrati og etikk er basert et flerfaglig samarbeid mellom pedagogikk, KRLE og samfunnsfag og inngår i faget på syklus 1 og 2 som en modul tilsvarende 15 studiepoeng. Ved eksamen i emnene 1 og 2 på syklus 1 er tilsvarende fem studiepoeng i hvert emne relatert til denne modulen. I emne 1 inngår temaene Skolens samfunnsmandat og Livssynsmangfold. I emne 2 inngår temaene Profesjonsetikk og Oppvekst, sosialisering og identitet. I syklus 2 inngår tilsvarende fem studiepoeng i emne 1 i temaene Elevenes lærings- og danningsprosesser, Mobbing og krenkelser og Mangfold og inkludering i et historisk perspektiv.

;

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

;

Opptakskrav

Faget er obligatorisk for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, i tråd med utdanningenes programplaner.

;

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

;

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk og elevkunnskap 2 (30 studiepoeng) består av to emner, Pedagogikk og elevkunnskap, emne 1, (15 studiepoeng) og Pedagogikk og elevkunnskap, emne II, (15 studiepoeng).

;

Syklus 2 utgjør emne 1: Forskning om undervisning og læring og emne 2: Forskning om skolen i samfunnet. I emne 1 blir lærings- og danningsoppdraget sett i forhold til samhandlingsprosesser i klasserommet. Med utgangspunkt i nyere pedagogisk forskning vil studentene få muligheter for mer inngående forståelse av klasseromsprosesser og elevers læring. Det mangfoldige klasserommet belyses gjennom temaene mobbing og krenkelser samt mangfold og inkludering i et historisk perspektiv.

;

I emne 2 skal studentene få mulighet til å utvikle et metablikk på skolen og skolens oppdrag. Innblikk i skolehistoriske perspektiv og et kritisk og analytisk blikk på læreplaner vil kunne bidra til det. Videre er det vekt på lærenes rolle i det profesjonelle fellesskapet og i endrings- og utviklingsprosesser. Utvikling av lærerprofesjonalitet og refleksjon over egen læreridentitet vil være gjennomgående i emnet.

;

Undervisningen i Pedagogikk og elevkunnskap 2 er fordelt med 15 studiepoeng i vårsemesteret 4. studieår og 15 studiepoeng i høstsemesteret 5. studieår.

;

Forskningsforankring

Faget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet mellom vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og internasjonal klasseromsforskning. Arbeidsformer med sikte på å utvikle et analytisk og kritisk blikk på teori og forskning, samt forskende tilnærminger til yrkessituasjoner er sentralt i faget.

;

Psykososialt læringsmiljø

Lærerens oppgave er å fremme helse og et godt læringsmiljø. Sentrale temaer i faget pedagogikk og elevkunnskap er mangfold, forebygging av mobbing og krenkelser, elevenes digitale hverdag og samarbeidet med andre profesjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper og ferdigheter i disse temaene.

;

Samiske forhold og rettigheter

Pedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. Den interkulturelle kompetansen i pedagogikk innebefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, levemåter og kamp for politiske og utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.

;

Bærekraftig utvikling

Gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller spørsmål, ser sammenhenger og identifiserer problemer knyttet til bærekraftig utvikling. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape.

;

Internasjonale perspektiver

Pedagogikkfaget skal forberede studenten på et fremtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold og pluralisme. Det innebefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og kunnskap om hvordan ta i bruk elevenes ressurser i det mangfoldige klasserommet. Skoleutvikling må ses i et komparativt internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i pedagogikkfaget på utvikling av lærerens profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette innebærer bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

;

Digital kompetanse

Pedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole, teknologi og samfunn. Spesielt skal faget danne grunnlaget for at studenten forstår historiske sammenhenger i skjæringspunktet mellom pedagogikk, samfunn, og teknologisk utvikling og at studenten kan veilede sine elever i bruk av teknologi.

;

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget vil studentenes læringsaktiviteter være organisert i felles forelesninger, klasser og i seminar- eller i grupper. Studentene vil i større grad enn i syklus 1 få ansvar for å organisere og lede læringsaktiviteter. Det vil bli lagt stor vekt på studentaktivitet som er relevante for profesjonelt lærerarbeid der studentene skal få erfaringer knyttet til lærerens yrkesoppgaver på ulike arenaer. Arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring og case vil være sentralt. Videre vil studentene få øving i ulike sjangre for forskningsformidling

;

Praksisopplæring

Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap. Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

;

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

;

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

;

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

;

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

;

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

;

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

;

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

;

Vurderingskriterier skriftlig eksamen

;

A: Fremragende. Kandidaten viser en særlig god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en særlig god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en særlig god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

;

B: Meget god. Kandidaten viser en meget god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en meget god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en meget god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

;

C: God. Kandidaten viser en god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

;

D: Nokså god. Kandidaten viser en noe begrenset forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser i noen grad evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser i noen grad evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

;

E: Tilstrekkelig. Kandidaten viser en klart begrenset evne til bruk av kunnskap fra de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten har en sammenhengende, men i all hovedsak refererende faglig framstilling, og i liten grad analyse og forståelse av pedagogiske handlingsvalg.

;

F: Ikke bestått. Kandidaten viser utilstrekkelige kunnskaper innen temaene. Det vil si at det mangler tilstrekkelig pedagogikkfaglig forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

;

Vurderingskriterier muntlig eksamen

;

A: Fremragende. Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.

;

B: Meget god. Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert.

;

C: God. Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.

;

D: Nokså god. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk.

;

E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse og mangelfull sammenheng i fremstillinger.

;

F: Ikke bestått. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

;

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GPE1100 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1.

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om elevers danning i et pluralistisk samfunn
• har inngående kunnskap om selvregulering og individuelle læringsstrategier
• har inngående kunnskap om dialogisk undervisning og fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser
• har forskningsbasert kunnskap om mobbing og krenkelser
• har kunnskap om overganger i skoleløpet

Ferdigheter

Studenten

• kan legge til rette for samhandling i klasser og grupper på trinn 1-7 og i ettertid kritisk analysere aktiviteten
• kan kritisk analysere og anvende skolens verdigrunnlag
• kan anvende forskningsbasert kunnskap og skolens verdigrunnlag til å analysere og iverksette tiltak som skal motvirke mobbing og krenkelser
• kan anvende forskningsbasert kunnskap i arbeid med elevers livsmestring i et folkehelseperspektiv;
• kan kritisk drøfte skolens og lærerens ansvar og oppgaver i lys av rettighetene til urfolk, nasjonale minoriteter, og andre minoriteter;

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende forskningsbasert kunnskap om selvregulering og individuelle læringsstrategier til å styrke elevens læringsprosess
• kan identifisere og analysere utfordringer og ressurser i skolehverdagen i en pluralistisk skole

Det blir gitt gradert karakter A-F, der A-E er bestått og F er ikkje bestått.

Se fagplanen.

Det er tre arbeidskrav knyttet til emnet.. Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet:

;

Arbeidskrav 1:

a) Undervisningsopplegg som tematiserer urfolk og minoriteters historie i Norge med begrunnelser 750 ord (+/- 10 %). Gruppearbeid.

b) Hverandrevurdering: Gruppene vurderer hverandres arbeider.;

Faglærer er ansvarlig for godkjenning.

;

Arbeidskrav 2:

a) Muntlig fremlegg i gruppe (10-15 minutter) på seminar om psykososialt læringsmiljø.

b) Muntlig egen- og hverandrevurdering.

Faglærer har ansvar for godkjenning.

;

Arbeidskrav 3:

a) Individuell fagtekst om psykososialt læringsmiljø med utgangspunkt i muntlig fremlegg på seminar 1000 ord (+/- 10 %). Formålet er å få dypere innsikt i aktuell mobbeproblematikk og å øve på å organisere studentseminar.

b) Egen- og hverandrevurdering.

Faglærer har ansvar for godkjenning.

;

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/ utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Se nærmere omtale av arbeidskrav i fagplanen.

Individuell tre dagers hjemmeksamen, omfang 3000 ord +/- 10 %.

;

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har omfattande kunnskap om barns språkutvikling
• har kunnskap om språket som system og språket i bruk
• har brei kunnskap om metodar i den første lese- og skriveopplæringa
• har kunnskap om eit utval skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium, med vekt på dikt og bildebøker
• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og multimodale tekstar, på nynorsk og bokmål, i ulike sjangrar og medium
• har kunnskap om språkleg identitet, norsk som andrespråk og fleirspråkleg praksis for trinn1-4
• har kunnskap om læremiddel for trinn 1-4, både digitale og andre
• har kunnskap om lese-, skrive- og språkvanskar

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og gjere greie for fagdidaktiske val som skal fremje munnleg og skriftleg språkutvikling for elevar på 1.-4. trinn
• kan planlegge, gjennomføre og evaluere elev- og klassesamtalar
• kan bruke kunnskap om kva som kjenneteiknar ulike tekstar og sjangrar i arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar i ulike medium
• kan bruke ulike metodar i den første lese- og skriveopplæringa og tilpasse opplæringa for elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter i norsk
• kan vurdere ulike norskfaglege læremiddel, digitale og andre for elevar på 1.-4. trinn
• kan kjenne att teikn på lese-, skrive- og språkvanskar
• meistrar skriftleg nynorsk og bokmål og kan undervise elevar i begge målformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at elevane utviklar og vidareutviklar grunnleggande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
• kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale emne og gjere greie for elevtilpassa fagdidaktiske val
• kan vurdere eigen praksis med gjeldande læreplanar, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag

Arbeidskrava må vere godkjende for at studentane skal kunne gå opp til eksamen. Sjå fagplandelen ovanfor for nærare informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglande innlevering.

Arbeidskrav 1: Fleirfagleg arbeid med begynnaropplæring

Ei fleirfagleg gruppeoppgåve knytt til faga norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap om begynnaropplæring. Utgangspunktet for arbeidskravet er to observasjonsdagar i 1. klasse. Arbeidskravet inneheld ei skriftleg oppgåve med et omfang på 3000 ord +/- 10 %. Føremålet med oppgåva er å få reflektert over fleirfaglege perspektiv knytt til begynnaropplæring.

Dersom oppgåva ikkje blir godkjend, kan arbeidet forbetrast og leverast inn éin gong til.

Målform: Valfri.

Arbeidskrav 2: Lage ei bildebok

Studentane lager ei bildebok for 5-7-åringen i grupper på to til fire studentar. Føremålet med arbeidskravet er at studentane skal bruke estetiske arbeidsmåtar og å modellere ei arbeidsform som er tenkt brukt på småtrinnet. Arbeidet med bildeboka er eit samarbeid mellom kunst- og handverk og norskfaget, og er dermed fagovergripande (jf. programplanen om fagovergripande tema ulike studieår). Det er krav om deltaking i kurs kunst og handverk i samband med arbeidskravet.

Målform: Bokmål.

Arbeidskrav 3: Dikt, digitale og analoge uttrykksformer

Studentane presenterer eit utval dikt i grupper ved bruk av digitale og analoge uttrykksformer, og bruk av musiske og dramapedagogiske element. Føremålet med arbeidskravet er å utforske ulike uttrykksformer for tekstskaping og tekstpresentasjon som modellerer arbeidsformer til bruk på småtrinnet. Arbeidet med diktframføringa er eit samarbeid mellom musikk, IKT, drama og norskfaget, og er dermed fagovergripande (jf. programplanen om fagovergripande tema ulike studieår). Det er krav om deltaking i kurs i musikk i samband med arbeidskravet.

Obligatorisk 4: Krav om obligatorisk deltaking i faglige aktivitetar

Det er obligatorisk deltaking i all undervisning, og dette er også eit arbeidskrav. Føremålet med undervisninga er å få erfaring med varierte arbeidsmetodar til bruk i klasserommet. Studentane skal utvikle kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse som dei ikkje kan tileigne seg berre ved lesing av pensum. I undervisninga opparbeider studentane profesjonskompetanse gjennom samhandling med medstudentar og faglærar. Undervisningsøktene inneheld studentaktive metodar som arbeid med læringspartnar, litterære samtalar, leikprega aktivitetar, drama, song, klassedialog, spontane og planlagde studentframlegg og gruppearbeid, i tillegg til formidling av kunnskapsstoff. Det er krav om oppmøte på minimum 80 % i faglege aktivitetar og undervisning i alle emne. Ved fråvær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det bli gitt kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang blir bestemt av faglærar. Ved fråvær utover 40 %, vil studenten bli trekt frå eksamen i emnet.Fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding, gir ikkje fritak for kravet om deltaking og eventuelt kompensatorisk arbeid.

Fagovergripande tema

I programplanen er det beskrive ulike fagovergripande tema på dei ulike studieåra. Det er krav om deltaking i desse faglege aktivitetane.

Knytt til emne 3 er følgjande faglege aktivitetar:

• Fleirfagleg arbeid om begynnaropplæring (arbeidskrav 1)
• Lage ei bildebok (arbeidskrav 2)
• Verkstad om dikt og musikk (arbeidskrav 3)

Manglande deltaking i faglege aktivitetar nemnd over medfører at studenten ikkje får ta eksamen i det emnet kravet om deltaking er knytt til. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking. Studentar som ikkje oppfyller kravet om deltaking, må snarast mogleg ta kontakt med faglærar.