EPN-V2

M1GP4100 Practical Training, 4th Year Course description

Course name in Norwegian
Praksis, 4.år
Study programme
Master's Degree Programme - Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 1-7
Primary and Lower Secondary Teacher Education for Years 1–7 with Waldorf Pedagogy
Weight
0.0 ECTS
Year of study
2024/2025
Course history

Description of integrated courses

FAGPLAN

Praksisstudium for trinn 1-7

Heltid

Studieprogramkode: M1GLU

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Redaksjonell endring lagt inn 4. juni 2018 og 7. mai 2024

Gjeldende fra høstsemesteret 2024

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016, revidert 11. mars 2024, og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Formålet med praksisstudiet er at grunnskolelærerstudenter skal tilegne seg profesjonell lærerkompetanse. Praksisstudiet er en integrert del av alle studiefagene i utdanningen. Gjennom et tett samarbeid mellom praksisfeltet, studiefagene og faget pedagogikk og elevkunnskap utvikles studentens lærerprofesjonalitet og læreridentitet. Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse. Didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring er kjernen i lærernes virksomhet og gjennomgående i hele praksisstudiet.

Praksisstudiet sikrer en gradvis innføring i sentrale sider ved lærerprofesjonen. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. Det første året skal studenten alene eller i samarbeid med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere deler eller hele undervisningsøkter under veiledning av praksislærer og faglærere. Resten av studiet har studenten et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Det skal være en tydelig progresjon i kravet til studentenes læringsutbytte gjennom studiet.

Begynneropplæring er et gjennomgående tema som vies særskilt oppmerksomhet gjennom praksisstudiet for 1-7 trinn. Læringsutbyttebeskrivelsene er konkretisert i en vurderingsrapport for det enkelte studieår.

I syklus 1(de tre første årene) skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere.

I syklus 2 (de to siste årene) skal studenten utvikle en mer inngående kunnskap om å lede elevers læringsprosesser og om utviklings- og endringsarbeid i skolen.

Organisering og arbeidsmåter

Observasjon

Studentene skal ha 5 dagers tilrettelagt observasjon på praksisskolen i 1. studieår. Fokus for observasjoner er praksislærers undervisning samt elevenes læringsaktiviteter og sosiale samhandling.

I praksisopplæringen er observasjonsoppgaver gjennomgående, men mest sentrale 1. og 2. studieår. Det er praksislærer som vurderer forholdet mellom observasjon og undervisning i praksisperiodene. Observasjonsoppgaver som er koblet opp mot studentenes studiefag vil være konkretisert i vurderingsrapporten for det enkelte studieår.

Studentene kan gjennomføre observasjonsoppgaver på praksisskolen også utenom perioder for veiledet praksis.

Undervisning

Gjennom hele studieløpet skal skriftlige undervisningsplaner være grunnlaget for undervisning. 1. studieår skal studentene i samarbeid med medstudenter planlegge og gjennomføre undervisning under veiledning av praksislærer. Etter 1. studieår skal studentene gradvis få et mer selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning. I 4. studieår skal studentene ha selvstendig ansvar for undervisningen på et trinn/klasse i en periode.

Det må legges til rette for at studentene får erfaring med å vurdere både egne og medstudenters undervisningsopplegg. Det må gis mulighet for at studenter kan ha en forskertilnærming til undervisningsopplegg som skal gjennomføres, ved å stille kritiske spørsmål og drøfte elevenes læringserfaringer.

I praksis skal studentene til vanlig følge praksislærers undervisning. Studenten må få erfaring i å undervise i valgte studiefag.

Praksisskolen som læringsarenaHele praksisskolen er studentenes læringsarena. Studentene gis muligheter til å observere og prøve ut undervisningsopplegg i andre klasser enn praksisklassen. Studentene skal få erfaringer med å delta i kollegafellesskapet både på trinn og skolenivå. Dette omfatter blant annet teammøter og skolens utviklingsarbeid. Studentene skal få veiledning i og erfaring med samarbeid med foresatte og med tverrprofesjonelt samarbeid.

Veiledning

Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe.Den enkelte students utvikling av lærerkompetanse står sentralt i veiledningen og studentene skal utfordres til å delta aktivt.

Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisplanen hvert enkelt studieår (konkretisert i vurderingsrapporten). Veiledning kan ta utgangspunkt i studentenes gjennomføring av undervisning eller andre studentoppgaver. Som en del av veiledningen har praksislærer ansvar for at studentene skriver refleksjonslogger i hver praksisuke.

Ved praksisoppfølging er veiledning et felles ansvar for praksislærer og faglærer (kontaktlærer) fra OsloMet. Partene må avklare innhold, struktur og roller i veiledningen før, underveis og i etterkant av praksisperioden

Samarbeid mellom praksisskole og universitet

Studentenes læringserfaringer på universitet og praksisskole skal sammen danne grunnlaget for utvikling av helhetlig lærerkompetanse. Praksisopplæringen skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom teori- og forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer. Det er sentralt at skoleledere, praksislærere, faglærere og studenter har møteplasser hvor disse temaene diskuteres.

Samarbeidsmøte arrangeres i forkant av praksisperiodene. Dette er et felles møte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) som også kan inkludere studentene. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet.

Refleksjonsseminar arrangeres etter praksisperiodene. Dette er et seminar der studentene oppsummerer og drøfter praksiserfaringer med faglærere. Seminaret kan også inkludere praksislærere. Studenter og faglærere forbereder seminaret.

Vurderingsmøte arrangeres midtveis i praksisperioden. På dette møtet drøfter praksislærere og faglærere spørsmål knyttet til vurdering av studentene.

I samarbeidsmøtet mellom skoleledere på praksisskolene og studieledelsen skal faglige og administrative forhold drøftes. Møtet kan inkludere praksislærere og faglærere.

Vurdering

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte studieår som er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltakelse i veiledning og skriftlige refleksjonslogger.

Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.

I den siste uken av praksis skriver studenten en logg med egenvurdering. Denne loggen drøftes med praksislærer. Studenten har selv ansvar for å arkivere egenvurderingen i en individuell praksismappe i universitetets digitale læringssystem.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en sluttvurdering. For å sikre progresjon er praksislæreren ansvarlig for å sette seg inn i studentens sluttvurdering fra forrige praksisperiode.

Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og skoleleder. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og skoleleder. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret.

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Arbeidskrav

Det kan være arbeidskrav knyttet opp mot praksisopplæringen. For nærmere informasjon, se fagplanen for de enkelte fagene i utdanningen og vurderingsrapporten.

Obligatorisk deltakelse

Forskrift om rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger krever minst 110 dager praksisopplæring og 5 dager observasjon.

Deltakelse er derfor obligatorisk. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse (jf. gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen).

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått.

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i grunnskole i 1. studieår må være bestått før studenten kan fortsette i 2. studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis 3. studieår i syklus 1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antall forsøk bestå praksisDersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet).

Internasjonalisering

Praksis i et annet lands skole i forbindelse med internasjonale utvekslingsopphold kan godkjennes som en del av det obligatoriske praksisstudiet. All internasjonal studentutveksling baseres på at studenten skal få et utbytte som ikke i alle deler tilsvarer ordinært pensum, men som gir en merverdi, og derfor kan erstatte en del av det ordinære studiet. All praksis skal være veiledet.

Et internasjonalt studieopphold som en del av grunnskolelærerutdanningen, forutsetter tilrettelegging i form av avtaler mellom OsloMet og mottakerinstitusjon om studiet skal inngå i utdanningen.

Læringsutbytte for praksis i syklus 1

Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieårene er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfold, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn 1-7. Dette omhandler:

- Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse

- Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom

- Klasseledelse

- Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

- Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

- Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

KUNNSKAP

Studenten

  • har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen
  • har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid
  • har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
  • har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
  • har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
  • har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
  • har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
  • har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

FERDIGHETER

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
  • kan lede læreprosesser for de yngste elevene
  • kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen
  • kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
  • kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv
  • kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
  • kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
  • kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • kan anvende sine kunnskaper til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver for alle elever
  • har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
  • har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
  • kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
  • har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse

Praksisstudium for 1. studieår

Det 1. studieår består av 5 dager observasjonspraksis i høstsemesteret og 20 dager praksis i vårsemesteret. Den veiledete praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer fra 1.-7. trinn knyttet til fagene norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap.

Studenten skal bli kjent med hvordan skolen arbeider med overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn.

Lærerrollen

  • Læreroppgaver i skolen
  • Kontaktlærerrollen

Klasseledelse

  • Individuelle elevforutsetninger i klassen
  • Relasjonsbygging
  • Strukturere undervisningstimer

Undervisning

  • Planlegge og gjennomføre undervisning
  • Arbeidsformer i fag
  • Vurderingsformer i fag
  • Elevforutsetninger og differensiering i fag

Praksisstudium for 2. studieår

Det 2. studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret. I tillegg gjennomføres 2 dager observasjon i 1./2. klasse i høstsemesteret. Begynneropplæring er en sentral del i alle fagene og overgang barnehage skole er fokus i denne praksisperioden.

Lærerrollen

  • Lokalt læreplanarbeid (lokale læreplaner)
  • Skole hjem samarbeid (utviklingssamtaler)
  • Skolens læringsmiljø (oppgave § 9a)

Klasseledelse

  • Kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold i klassen
  • Elevforutsetninger og inkluderende læringsmiljø
  • Psykososialt arbeid i skolen

Undervisning

  • Planlegge og gjennomføre undervisning
  • Grunnleggende ferdigheter og kompetanser i fag
  • Læringsprosesser i fag
  • Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Praksisstudium for 3. studieår

Det 3. studieåret består av to separate praksisperioder, 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret. Dette studieåret er praksis integrert i det valgte studiefaget studenten har, da pedagogikk og elevkunnskap ikke er studiefag dette året.

Lærerrollen

  • Profesjonsetikk
  • Skolens samarbeidspartnere (delta på møte med eksterne aktører)
  • Endrings og -utviklingsarbeid

Klasseledelse- Klasseledelse og fag- Samhandling i klasserommet

Undervisning

  • Planlegge og gjennomføre undervisning
  • Dybdelæring
  • Bruk av digitale verktøy
  • Kartleggingsverktøy i fag (Lokale og nasjonale)

Læringsutbytte for praksis i syklus 2

De to siste studieårene, 4. og 5. studieår, skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisstudiet skal gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandler:

- Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

- Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

- Utvikling av endringskompetanse

KUNNSKAP

Studenten

  • har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø
  • har inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskap kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov
  • har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

FERDIGHETER

Studenten

  • kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov
  • kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte
  • kan bidra aktivt til endringsprosesser og ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen
  • kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
  • kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling.

Praksisstudium 4. og 5. studieår

Det 4. og 5. studieåret består av 30 dager praksis. 10 av dagene organiseres som en trinn/klasseovertakelse i en praksisskole. Et viktig fokusområde i praksisstudiet i fjerde og femte studieår er læreren i det profesjonelle fellesskapet, og hvordan lærere videreutvikler sin kompetanse.

Læringsledelse

  • Læringsstrategier i fag
  • Dybdelæring
  • Læringsmiljø
  • Vurdering for læring med digitale verktøy

Endrings- og utviklingsarbeid

  • Plan for trinn/klasse overtakelse
  • Deltakelse i skolens utviklingsarbeid
  • Faglig innlegg for praksisskolen/lokalsamfunnet
  • Forskende tilnærming til undervisning

Required preliminary courses

The increasing globalization of the labour market makes international experience and knowledge of languages and cultures increasingly important. Internationalization contributes to raising the quality of education and strengthens the academic community relating to the master’s program, at the same time as it strengthens the students as global citizens.

The Program for Behavioral Science has teaching and research collaboration projects and agreements with several foreign institutions of higher education. We encourage students to take a part of their master`s degree at one of our collaborating institutions, subject to the approval of the Head of Studies. A prerequisite for approval of the exchange is that the coursework is interchangeable with courses in our master’s program.

The recommended options for international exchange are the 3rd semester for students at the BSCA-specialisation and 4th semester for students at the BSII-specialisation.

Courses open to exchange students

The following courses are open to exchange students:

  • MALKA211 Introduction to Behavior Analysis, 10 ECTS
  • MALKA212 Refinement of Behavior Analytic Terms, 10 ECTS
  • MALKA213 Laboratory Exercises – Experimental Analysis of Behavior,10 ECTS
  • MALKA215 Complex Human Behavior, 10 ECTS
  • MALKA217 Early Intervention for Children with Pervasive Developmental Disorders, 10 ECTS
  • MALKA218 Ethical Considerations in Applied Behavior Analysis, 10 ECTS
  • MALKA219 Organizational Behavior Management (OBM), 10 ECTS
  • MALKA220 Behavioral Economics, 10 ECTS
  • MALKA221 Complex Systems and Risk Management,10 ECTS

Exchange students should have basic competence or a strong interest in behavior analysis.

Of these courses, MALKA213 is always taught in English. The others are taught in English when international students attend the course, otherwise they are mainly taught in Norwegian.

Required reading is primarily in English.

Learning outcomes

All courses except MALKA213 and MALKA218 have one or more coursework requirements. Each assignment is graded Approved/Not approved. All assignments must be approved before the student can sit for the exam in each course.

Written assignments

The assignments are submitted digitally, and written feedback is delivered in the same electronic platform. When the coursework requirement is delivered according to deadlines in the course schedule the student has the right to receive feedback on the assignment. Assignments not submitted within the set deadline will be considered failed.

A student may submit the same obligatory assignment a maximum of three times. Failed assignments must be reworked before resubmission. If the second submission fails, the student is not eligible for the regular examination. The student is entitled to a third attempt before new/deferred exam.

If one or more assignments are not approved after three attempts, the student must attend the course the next time it is arranged, usually the subsequent year. Application for a fourth and final attempt to complete the assignment to sit for the exam are decided on an individual basis by the study administration in cooperation with the person responsible for the course.

All coursework in writing, including master’s theses, undergoes automatic plagiarism control on submission.

Attendance requirements

While there is no attendance required for lectures, this is a demanding program, and steady work is required throughout the courses.

Two research ethics seminars are 100 % attendance required before the thesis outline can be submitted. The seminars are taken place digitally and held annually, one each semester. It is recommended to complete the seminars during the first year of studies.

Students in the Innovation and Implementation specialisation must attend thesis seminars, for a total of six over the whole program. The seminars are wholly digital over two days each, and will include time to work on required submissions and student presentations of various aspects of thesis projects.

Content

Se emneplanen

Teaching and learning methods

For all courses except MALKA213 Laboratory exercises – experimental analysis of behavior and MALK5000/MALK5900 Master’s thesis, there is a final individual written home examination. Exams are tailored to the learning outcomes, course content and teaching and learning methods.

The examination in MALKA213 is an empirical article based on experiments (project examination).

Exam questions are in English. Students may submit their exams in Norwegian, Swedish, Danish or English. All ordinary exams are held in the same term as the corresponding course.

All exams are evaluated and graded by two examiners, one from program faculty and one external to the program. The grading scale on all exams is: A (highest) to F (lowest) where A to E are the pass grades, and F is a fail grade.

All courses included in the specialisation are specified on the diploma, as is the title of the master’s thesis.

Assessments are carried out in accordance with the Act Relating to Universities and University Colleges, Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet and Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet.

In accordance with Regulations Relating to Appointment and Use of Examiners at OsloMet, external program supervisors are affiliated with this study program. The external program supervisors shall through feedback and advice contribute to ensuring that:

  • the Master’s Degree program is a high-quality program judged by the standards for equivalent degrees at other national and international higher education institutions
  • there is a coherence between the learning outcomes, teaching and forms of assessment
  • there is a coherence between the different courses of the program
  • the students’ knowledge and skills are tested and assessed in an impartial and satisfactory way.

The external program supervisors prepare a report that will be included in the department’s quality assurance work.

Course requirements

Approved by NOKUT on April 15th, 2004

Approved by the Board of Akershus University College on September 7th, 2004

Last amendments approved by the Vice-Dean of the Faculty of Health Sciences on April 17 2024

Assessment

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • Det kreves 80% obligatorisk tilstedeværelse på fellessamlingene. Det er obligatorisk fremmøte første dag. Ved fravær ut over en halv dag kan man søke om enten å ta undervisningen med en annen klasse eller å gjøre et alternativt arbeid som kompensasjon for fraværet. Søknaden vurderes av emneansvarlig/faglærer i samråd med studieadministrasjonen.
  • Individuell problemstilling med tilhørende casebeskrivelse fra egen veiledningspraksis, omfang inntil 200 ord.

Permitted exam materials and equipment

Individuell hjemmeeksamen, hvor oppgaveteksten gis ved oppstart av emnet med innleveringsdato etter endt undervisning.

Omfang: 2000 ord (+/- 10 %). Problemstilling med tilhørende casebeskrivelse fra arbeidskrav danner grunnlaget for hjemmeeksamen.

Ny eksamen: Studenten omarbeider oppgaven.

Grading scale

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Examiners

Bestått-ikke bestått.