EPN

M1GNA3100 Naturfag 2, emne 3 Emneplan

Engelsk emnenavn
Science Education 2, Part 3
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag
Omfang
30 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GNA2100 Naturfag 1, emne 1.

Forkunnskapskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Naturfag 2 mens de fortsatt er aktive på Naturfag 1, kan få opptak uten å ha fullført Naturfag 1.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om grunnleggende modeller og teorier for beskrivelse av naturen 

  • har kunnskap om tverrfaglig undervisning som fremmer barn og ungdoms handlingskompetanse for et bærekraftig liv i framtiden

  • har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på ulike trinn

  • har kunnskap om hvordan drive en kan dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på ulike trinn

  • har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi

  • har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener

  • har kunnskap om gener, arv og mekanismer bak evolusjon og naturlig utvalg

  • har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet og kan knytte disse til ulike områder av naturfaget

  • har kunnskap om ulike fornybare og ikke-fornybare energikilder og deres virkemåte, og kan knytte disse til samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger

  • har grunnleggende kunnskap om termofysikk og kan knytte denne til partikkelmodellen og fysiske endringer i dagliglivet og naturen

  • har kunnskap om vær- og klimasystemer både lokalt og globalt og kan knytte dette til klimaendringene

  • har inngående kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner, med hovedvekt på redoksreaksjoner

  • har kunnskap om navnsetting, oppbygning, fremstilling og egenskaper til viktige organiske forbindelser, inkludert næringsstoffer, samt deres betydning for naturfaglige prosesser og miljø

  • har kunnskap om elektronikk og elektromagnetisme og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger

  • har kunnskap om bruk av ulike modeller som viser størrelsesordener i naturen, herunder fenomener utenfor solsystemet og vår forståelse av hvordan universet har oppstått og utviklet seg

  • har kunnskap om kreative undervisningsprosesser hvor naturvitenskapelige begreper kan anvendes til å beskrive og forklare form og funksjon hos noen teknologiske produkter

  • har grunnleggende kunnskap om programmering og hvordan det kan brukes til å fremme læring i naturfag

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak

  • kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger

  • har kjennskap til og kan gjennomføre sentrale laboratorieteknikker og tester

  • kan tilrettelegge praktisk undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn

  • kan bruke og utvikle programmer som løser eller simulerer naturfaglige problemstillinger

  • kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset elevers forutsetninger og behov

  • kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff og anvende dette i undervisning og drøfting med kollegaer

  • kan anvende en integrert naturfagundervisning og benytte naturfag som regifag i tverrfaglige sammenhenger 

  • kan bruke naturfaglig kunnskap til å drøfte problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling og legge til rette for utdanning for bærekraftig utvikling

 

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning, kritisk tenkning og argumentasjon

  • har innsikt vitenskapsteori og metoder innenfor naturfagdidaktisk forskning og kan bidra og delta i prosjekt for å utvikle undervisningspraksis i naturfag 

  • kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet

Innhold

Naturfag 2, emne 3 er delt i seks hovedtemaer:

  • Naturfagdidaktikk 2

  • Jorda 2

  • Kjemi 2

  • Fysikk 2

  • Teknologi og Design 2

  • Miljø og bærekraftig utvikling

 

FoU-oppgaven

Sentralt i Naturfag 2 er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere fagdidaktisk kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av en naturfaglig/miljøfaglig problemstilling som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Arbeids- og undervisningsformer

Naturfag 2 vil delvis være organisert i enfaglige temaer og delvis tverrfaglig i et miljøtema.

 

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

 

Undervisningen skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet.

Sentrale temaer for denne undervisningen er:

  • Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder

  • Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole

  • Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål

  • Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

 

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom systematiske og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt pensum og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

 

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen.

 

Arbeidskrav til deleksamen 1

Følgende arbeidskrav må være godkjent før deleksamen 1 kan avlegges:

 

I temaet Kjemi 2:

  • Individuell test i navnsetting og kjemiske beregninger (30 minutter).

 

I temaene Miljø- og bærekraftig utvikling/Naturfagdidaktikk 2:

  • Utvikle et undervisningsopplegg hvor estetiske læringsprosesser står sentralt. Presentasjon i gruppe (15 minutter).

 

I temaet Jorda 2:

  • Digital rapport fra feltarbeid (poster-presentasjon), samt samling av 20 karakteristiske objekter fra feltlokaliteten. Presenteres i gruppe (10-15 minutter).

 

Aktiviteter med obligatorisk deltagelse

Fordi erfaringsdeling krever tilstedeværelse, og noen typer kunnskap er vanskelig å tilegne seg eller krever avansert utstyr er det knyttet 100% deltakelse til aktivitetene som er nevnt nedenfor. 

 

I temaene Miljø- og bærekraftig utvikling/Naturfagdidaktikk 2

  • Presentasjonsdag for undervisningsopplegg

 

I temaet Jorda 2:

  • Feltkurs med for- og etterarbeid (omfang 2-3 dager). Feltkurset foregår i østlandsområdet. Dersom studenten har gyldig fravær fra feltkurset, vil det bli tilrettelagt for ny gjennomføring.

 

I temaet Teknologi og design 2:

  • All undervisning (inntil 4 dager)

 

Arbeidskrav til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav, som alle er en del av studentenes arbeid med FoU-oppgaven, må være godkjent før deleksamen 2 kan avlegges:

  • Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.

  • Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord +/- 10 %.

 

Aktiviteter med obligatorisk deltakelse til deleksamen 2

  • Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål

  • Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT.

  • Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.

  • Deltakelse på delingskonferanse med eget fremlegg med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Vurdering og eksamen

Eksamensform

Eksamen består av to deleksamener.

 

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen med praktisk(e) innslag. Omfanget er 40 minutter forberedelsestid og inntil 40 minutter eksaminering. Temaene gjøres kjent senest tre uker før eksamensdagen. Eksamen omfatter faglig teori, fagdidaktikk og praktisk arbeid knyttet til ett av temaene. Alle trykte og skrevne hjelpemidler kan brukes i forberedelsestiden. Fagseksjonens samlinger er tilgjengelig.

 

Deleksamen 2: Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på universitetets læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

 

Ny/utsatt eksamen

Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres på samme måte som ved ordinær eksamen.

 

Deleksamen 2: Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Hjelpemidler ved eksamen

Se Vurdering/eksamen.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Deleksamenene vektes likt ved sammenslåing av karakter for emnet.

Sensorordning

Deleksamen 1: Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

 

Deleksamen 2: Det benyttes ekstern og intern sensor til FoU-oppgaven. Normalt er veileder intern sensor.