EPN-V2

M1GNA3100 Naturfag 2, emne 3 Emneplan

Engelsk emnenavn
Science Education 2, Part 3
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2022/2023
Pensum
HØST 2022
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M1GNA2100 Naturfag 1, emne 1.

Forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

  • kan beskrive og forklare faktorer som påvirker sykdom, helse og livskvalitet i grupper eller befolkningen som helhet
  • kan beskrive det epidemologiske og demografiske grunnlaget for folkehelsearbeid
  • kan beskrive sosial ulikhet i helse og kjenner til nasjonale og globale konsekvenser av ulikhet
  • kan beskrive helse -og sosialtjenestenes hensikt, organisering og koordinering
  • kjenner til relevante lover og forskrifter for helse- og sosialtjenesten
  • kan beskrive forholdet mellom arbeid, utdanning, sosial deltagelse, inkludering og opplevelse av helse
  • kan beskrive bærekraftmålene og målenes betydning for folkehelsen

Ferdigheter

Studenten kan

  • reflektere over etiske utfordringer knyttet til folkehelsearbeid som har til hensikt å endre atferd
  • finne, vurdere og henvise til helsefremmende og forebyggende strategier, organiseringer og tiltak i lys av bærekraftsmålene
  • reflektere over samers status som urfolk relatert til utforming av helse- og sosialtjenesten

Læringsutbytte

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

  • deltakelse i minst ett av to seminarer

Innhold

Naturfag 2, emne 3 er delt i seks hovedtemaer:

  • Naturfagdidaktikk 2
  • Jorda 2
  • Kjemi 2
  • Fysikk 2
  • Teknologi og Design 2
  • Miljø og bærekraftig utvikling

;

FoU-oppgaven

Sentralt i Naturfag 2 er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere fagdidaktisk kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av en naturfaglig/miljøfaglig problemstilling som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Arbeids- og undervisningsformer

Alle hjelpemidler er tillatt.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Bestått/ ikke bestått

Vurdering og eksamen

BIOB1050 Folkehelse og helseforvaltning, ERGOB1050 Folkehelse og helseforvaltning, FARB1050 Folkehelse og helseforvaltning, FYB1050 Folkehelse og helseforvaltning, RAB1050 Folkehelse og helseforvaltning, ORI1050 Folkehelse og helseforvaltning, PMED1050 Folkehelse og helseforvaltning, SYKK1050 Folkehelse og helseforvaltning, SYKP1050 Folkehelse og helseforvaltning, TAB1050 Folkehelse og helseforvaltning og VERB1050 Folkehelse og helseforvaltning er 100 % overlappende.

Hjelpemidler ved eksamen

Se Vurdering/eksamen.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Deleksamenene vektes likt ved sammenslåing av karakter for emnet.

Sensorordning

Deleksamen 1: Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.

;

Deleksamen 2: Det benyttes ekstern og intern sensor til FoU-oppgaven. Normalt er veileder intern sensor.