EPN

K2MB6200 Matematikk 2 for trinn 1-7, emne 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Mathematics 2, Level 1-7, Subject 2
Studieprogram
Matematikk 2MB, 1.-7. trinn
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Overordnet mål for emnet er at deltakerne utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk.

Et syn på læring som deltakelse i klassens felleskap gjennomsyrer designet av utdanningen, fra valg av pensumlitteratur, oppbygging av arbeidskrav og måten undervisningen er lagt opp på samlingene. Videreutdanningen i matematikk 2 for trinn 1-7 kjennetegnes ved at det legges vekt på tilpasset opplæring og hvordan vurdering kan støtte elevenes læreprosesser og lærelyst, blant annet ved utforskende arbeidsformer, bruk av rike oppgaver som lar elevene utfolde sin kreativitet og innsikt i matematikken på både formelle og uformelle måter, samt metodiske tilnærminger som hjelper læreren å utnytte elevers frodige ideer i læringsfremmende vurderings former. På samlingene er undervisningsformen dialogisk slik at studentene får anledning til å erfare kontinuerlig og å opparbeide selv varhet, særlig det å sette elevers tenkning i sentrum i matematikkundervisningen ved å analysere i øyeblikket innspillene, tolke disse og ta reflekterte valg for hvordan bygge videre på dem.

Forkunnskapskrav

Opptak på studieprogrammet. Emne 2 bygger på emne 1.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

  • har overførbar dybdekunnskap om elevers utvikling av algebraisk tenkning og lærerens rolle i denne utviklingen
  • har inngående undervisningskunnskap knyttet til progresjon i undervisning om algebraisk tenkning på trinn 1-7, og overgangen til ungdomsskolen
  • har kunnskap om hvordan viten i matematikk utvikles gjennom undersøkelser og eksperimenter og påfølgende bevisføring
  • har kunnskap om ulike typer matematiske bevis, argumentasjonsformer og matematisk modellering med relevans for undervisning på barnetrinnet
  • har kjennskap til kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning

Ferdigheter

Studenten

  • kan formidle spesialkunnskap om matematikkdidaktikk knyttet til algebra
  • har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
  • kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning slik at alle elever opplever mestring og er utfordret
  • kan vurdere og reflektere over egen praksis og bruke dette til å planlegge videre undervisning
  • kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter
  • kan tilrettelegge for en undervisningsform hvor den matematiske samtalen står sentralt

Generell kompetanse

Studenten

  • kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning
  • kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis.
  • har innsikt i den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse, falsifisering og generalisering 

Innhold

Det matematikkfaglige arbeidet i emne 2 er sentrert rundt utvikling av overførbar dybdekunnskap om algebraisk tenkning, og vil omfatte blant annet relasjonell tenkning i tallforståelse og tallregning, overgangen fra aritmetikk til algebra, algebra og funksjoner. Dette knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning for å møte alle elevers behov, til barns utvikling av algebraisk tenkning i løpet av barnetrinnet. Samtidig legges det vekt på lærerens horisontkunnskap, det vil si sammenhengen mellom barnetrinnets matematikk og den matematikken elevene vil møte i senere skolegang, inkludert formell matematisk argumentasjon og bevis innen algebra.

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er organisert i tre fysiske samlinger i vårsemesteret. Hver samlingene går over to hele dager og fysisk oppmøte er obligatorisk. OsloMets digitale læringsplattform vil bli benyttet mellom samlingene. Studentene arbeider i faste grupper gjennom hele studieåret. Studentene forventes å delta aktivt i samlingene og i gruppesamarbeid mellom samlingene og å ta ansvar for egen læring.

Praksis

Studiet legger opp til praksisnærhet. Det er derfor nødvendig at studentene har tilknytning til grunnskolen i studietiden. Studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av undervisningsopplegg mellom samlingene, slik at undervisningsaktiviteter og metodiske tilnærminger  som blir belyst i studiet, kan bli prøvd ut med elever og drøftet i etterkant ut fra oppdatert forskning på feltet.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav

Arbeidskrav består av tre oppgavebesvarelser i gruppe, der én innebærer kunnskapsdeling i eget kollegium. Omfang: 600-5400 ord per besvarelse. Oppgavebesvarelsene er knyttet til faglige og didaktiske tema, og inkluderer også drøfting i lys av oppdatert forskning av den enkelte studentens arbeid med elever  (for eksempel observasjon, samtale, undervisning, utprøving av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap). En av oppgavene er knyttet til refleksjon av egen utvikling som matematikklærer og erfaringsdeling på egen arbeidsplass.

For mer utfyllende informasjon, se programplanenl.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

En vesentlig del av læringen i emnet er knyttet til erfaringsdeling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Emnet har tre samlinger fysiske. Samlingene går over to hele dager. Fysisk oppmøte på alle samlinger er obligatorisk.

For mer utfyllende informasjon, se programplanen.

Vurdering og eksamen

Avsluttende eksamen gjennomføres i vårsemesteret.

K2MB6200: Individuell muntlig eksamen. Vårsemester. A-F.

Karakteren i emnet fastsettes på grunnlag av muntlig eksamen (omfang om lag 30 minutter) med utgangspunkt i en problemstilling som gis minst tre uker i forveien. En disposisjon (omfang om lag 1200 ord) må sendes til faglæreren senest én uke før muntlig eksamen starter. 

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler.

Vurderingsuttrykk

Gradert karakterskala, A-F.

A: Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god faglig og didaktisk kunnskap, og svært selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser særdeles god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, høyt refleksjonsnivå med hensyn til læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Svært god prestasjon i å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

B: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god faglig og didaktisk kunnskap, og meget selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser meget god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, og meget gode refleksjoner over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Meget god prestasjon i å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

C: Jevnt god prestasjon. Kandidaten viser god innsikt i faglig og fagdidaktisk innhold med god refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Viser gode refleksjoner over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Gode prestasjon i å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

D: En prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold, med en viss grad av evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser noe refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten redegjør i en viss grad for faglig innhold, oppfatter noen problemstillinger og begrunner sine svar med noe presisjon.

E: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene til kunnskap, men hvor kunnskapen anvendes på en mindre selvstendig måte. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset forståelse for sammenhengene i emnet. Kandidaten bruker kunnskapen på en lite selvstendig måte og viser lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart oglærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten redegjør i noen grad for faglig innhold, oppfatter noen problemstillinger og begrunner i noen grad sine svar.

F (Ikke bestått): Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Utilstrekkelig kunnskap om fag og fagdidaktikk og om lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Viser lite innsikt i sammenhengen i det faglige innholdet og liten eller ingen bruk av kunnskapen på en selvstendig måte.

Sensorordning

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.

Opptakskrav

Se programplanen.