K2MB6100 Matematikk 2 for trinn 1-7, emne 1 Emneplan

Overordnet mål for emnet er at deltakerne utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk. Det betyr å kunne legge til rette for både praktisk og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematikkunnskap. Utforskende arbeidsmåter og modellering står sentralt i emnet, inkludert utforskning ved bruk av digitale verktøy. Undervisningen er forskningsbasert og det teoretiske grunnlaget vil omfatte kunnskaper i og om matematikk som fag, om barns læring og utvikling av kunnskap i matematikk, og om undervisningskunnskap i matematikk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barnetrinnet
• har inngående undervisningskunnskap knyttet til progresjon i matematikkopplæringen gjennom grunnskolen: overgangen fra barnehage til skole, begynneropplæringen og overgangen mellom trinnene
• har kunnskap om grunnleggende tallteori inkludert kongruensregning og bevis av for eksempel delelighetsregler, og kan knytte dette til skolematematikken
• har undervisningskunnskap i og om matematisk teoridannelse knyttet til den systematiske oppbygningen av tallteori og plangeometri
• har kunnskap om ulike typer matematiske bevis, argumentasjonsformer og modeller innen blant annet geometri, tallteori og sannsynlighet med relevans for undervisning på barnetrinnet
• har kunnskap om interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til undervisning i matematikk

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan bidra i lokalt læreplanarbeid
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og differensiering med hensyn til alle, inkludert lavtpresterende og høytpresterende elever
• kan vurdere uventete innspill fra elevene og ta begrunnede valg om respons på stående fot
• kan velge ut, vurdere og omforme oppgaver og aktiviteter, med begrunnelser forankret i nyere forskning
• kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, inkludert undervisningsformer hvor digitale verktøy gir elevene ny innsikt i matematikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan delta og bidra i samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis
• har erfaring med matematisk teoribygging generelt og betydningen av definisjoner og beviser i matematikk spesielt
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig

Det matematikkfaglige arbeidet i emne 1 vil omfatte blant annet tallteori, sannsynlighet, beskrivende statistikk, geometri. Dette knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning for å møte alle elevers behov, til det å forstå og beskrive barns måter å resonnere i og kommunisere om matematikk, og til barns utvikling av matematisk forståelse. Samtidig legges det vekt på lærerens horisontkunnskap, det vil si sammenhengen mellom barnetrinnets matematikk og den matematikken elevene vil møte i senere skolegang. Analyse av læreplaner, nasjonale og internasjonale tester og kartleggingsverktøy inngår. Modellering og bevis og argumentasjon er gjennomgående i emnet.

Emnet er organisert i tre samlinger i høstsemestret. Samlingene går over to hele dager. Samlingene er obligatoriske. OsloMets digitale læringsplattform vil bli benyttet. Studentene arbeider i faste grupper gjennom hele studieåret. Studentene forventes å delta aktivt i samlingene og å ta ansvar for egen læring.

Praksis

Studiet legger opp til praksisnærhet. Det er derfor nødvendig at studentene har tilknytning til grunnskolen i studietiden. Studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av undervisningsopplegg mellom samlingene, slik at opplegg og teorier som blir belyst i studiet, kan bli prøvd ut med elever og drøftet ut fra teori i etterkant.

Arbeidskrav

Arbeidskrav består av tre oppgavebesvarelser i gruppe. Omfang: 600-5400 ord per besvarelse. Oppgavebesvarelsene er knyttet til faglige og didaktiske tema, og inkluderer også drøfting av erfaringer i etterkant av arbeid med elever (for eksempel observasjon, samtale, undervisning) opp mot nyere forskning. Ett av arbeidskravene er knyttet til pedagogisk bruk av digitale verktøy.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

En vesentlig del av læringen i emnet er knyttet til erfaringsdeling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Emnet har tre samlinger. Samlingene går over to hele dager. Alle samlinger er obligatoriske.

For mer utfyllende informasjon, se programplanen.

Avsluttende eksamen gjennomføres i høstsemesteret.

K2MB6100: Individuell muntlig eksamen. Høstsemester. A-F.

Karakteren i emnet fastsettes på grunnlag av individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i arbeidskravene. Omfang: om lag 30 minutter. 

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt.

Ingen hjelpemidler.

Gradert karakterskala, A-F.

A: Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god faglig og didaktisk kunnskap, og svært god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser særdeles god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, høyt refleksjonsnivå med hensyn til læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Svært gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist. 

B: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god faglig og didaktisk kunnskap, og meget god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser meget god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, og meget god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Meget gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

C: Jevnt god prestasjon. Kandidaten viser god innsikt i faglig og fagdidaktisk innhold med god evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Viser god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist. 

D: En prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold, med en viss grad av evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser noe evnetil refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

E: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene til kunnskap, men hvor kunnskapen anvendes på en mindre selvstendig måte. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset forståelse for sammenhengene i emnet. Kandidaten bruker kunnskapen på en lite selvstendig måte og viser lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar.

F (Ikke bestått): Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Utilstrekkelig kunnskap om fag og fagdidaktikk og om lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Viser lite innsikt i sammenhengen i det faglige innholdet og liten eller ingen evne til å bruke kunnskapen på en selvstendig måte.

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor benyttes til evaluering av vurderingsordningen.

Se programplanen.