K1MB6200 Mathematics 1 for Grades 1-7, Course 2 Course description

Overordnet mål for emnet er at studentene utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk. Det betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematikkunnskap. Undervisningen er forskningsbasert og det teoretiske grunnlaget vil omfatte kunnskaper i og om matematikk som fag, om barns læring og utvikling av kunnskap i matematikk, og om undervisning i matematikk. Undersøkende virksomhet og modellering vil stå sentralt gjennom hele emnet.

Bestått matematikk 1MB trinn 1-7 emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig rasjonale tall, geometri og måling.
• har kunnskap i algebra, funksjoner, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på ungdomstrinnet og overgang barnetrinn/ungdomstrinn
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder knyttet til rasjonale tall, geometri, måling og overgangen fra aritmetikk til algebra fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Emnet er organisert i tre samlinger i vårsemestret. Samlingene går over to hele dager. Samlingene er obligatoriske. Høgskolens digitale læringsplattform vil bli brukt aktivt. Studentene arbeider i faste grupper gjennom hele studieåret. Studentene forventes å delta aktivt i samlingene og å ta ansvar for egen læring.

Praksis

Studiet legger opp til praksisnærhet. Det er derfor nødvendig at studentene har tilknytning til grunnskolen i studietiden. Studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av undervisningsopplegg mellom samlingene, slik at opplegg og teorier som blir belyst i studiet, kan bli prøvd ut med elever og drøftet ut fra teori i etterkant.

Arbeidskrav består av tre oppgavebesvarelser i gruppe, der én innebærer kunnskapsdeling i eget kollegium. Omfang: 600-5400 ord per besvarelse. Oppgavebesvarelsene er knyttet til faglige og didaktiske tema, og inkluderer også drøfting av erfaringer i etterkant av arbeid med elever opp mot teorien i kurset (for eksempel observasjon, samtale, undervisning, utprøving av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap). Et av arbeidskravene er knyttet til pedagogisk bruk av digitale verktøy i matematikkundervisningen Studenter som grunnet dokumentert sykdom blir forhindret fra å delta i gruppearbeid kan gjennomføre arbeidskravet individuelt.

For mer utfyllende informasjon, se emneplanens hoveddel.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

En vesentlig del av læringen i emnet er knyttet til erfaringsdeling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Emnet har tre samlinger. Samlingene går over to hele dager. Alle samlinger er obligatoriske.

For mer utfyllende informasjon, se emneplanens hoveddel.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig rasjonale tall, geometri og måling.
• har kunnskap i algebra, funksjoner, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på ungdomstrinnet og overgang barnetrinn/ungdomstrinn
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder knyttet til rasjonale tall, geometri, måling og overgangen fra aritmetikk til algebra fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Emnet er organisert i tre samlinger i vårsemestret. Samlingene går over to hele dager. Samlingene er obligatoriske. Høgskolens digitale læringsplattform vil bli brukt aktivt. Studentene arbeider i faste grupper gjennom hele studieåret. Studentene forventes å delta aktivt i samlingene og å ta ansvar for egen læring.

Praksis

Studiet legger opp til praksisnærhet. Det er derfor nødvendig at studentene har tilknytning til grunnskolen i studietiden. Studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av undervisningsopplegg mellom samlingene, slik at opplegg og teorier som blir belyst i studiet, kan bli prøvd ut med elever og drøftet ut fra teori i etterkant.

Arbeidskrav består av tre oppgavebesvarelser i gruppe, der én innebærer kunnskapsdeling i eget kollegium. Omfang: 600-5400 ord per besvarelse. Oppgavebesvarelsene er knyttet til faglige og didaktiske tema, og inkluderer også drøfting av erfaringer i etterkant av arbeid med elever opp mot teorien i kurset (for eksempel observasjon, samtale, undervisning, utprøving av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap). Et av arbeidskravene er knyttet til pedagogisk bruk av digitale verktøy i matematikkundervisningen Studenter som grunnet dokumentert sykdom blir forhindret fra å delta i gruppearbeid kan gjennomføre arbeidskravet individuelt.

For mer utfyllende informasjon, se emneplanens hoveddel.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

En vesentlig del av læringen i emnet er knyttet til erfaringsdeling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Emnet har tre samlinger. Samlingene går over to hele dager. Alle samlinger er obligatoriske.

For mer utfyllende informasjon, se emneplanens hoveddel.

Avsluttende eksamen gjennomføres i vårsemesteret.

Eksamen: Hjemmeeksamen i gruppe.

Karakteren i emnet fastsettes på grunnlag av skriftlig hjemmeeksamen i gruppe over to uker. Omfang om lag 8000-10000 ord. Det gis én felles karakter for gruppen. Det benyttes én intern og én ekstern sensor.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Omarbeidet versjon av hjemmeeksamen kan leveres til ny sensur én gang. Ved senere forsøk leveres ny oppgave.

Dersom det ikke kan dannes en gruppe gjennomføres individuell eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt.