EPN-V2

K1MB6100 Matematikk 1 for trinn 1-7, emne 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Mathematics 1 for Grades 1-7, Course 1
Studieprogram
Matematikk 1MB, 1.-7. trinn
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring og har som mål utvikling av studentens profesjonalitet, både i sin rolle i klasserommet og i skolens læringsfellesskap. Det overordnete målet for emnet er at studentene utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk. Det betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematikkunnskap. Undervisningen er forskningsbasert og det teoretiske grunnlaget vil omfatte kunnskaper i og om matematikk som fag, om barns læring og utvikling av kunnskap i matematikk, og om undervisning i matematikk. Undersøkende virksomhet og modellering vil stå sentralt gjennom hele emnet.

Forkunnskapskrav

Opptak til matematikk 1 for trinn 1-7.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

  • har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig tallforståelse, aritmetikk sett med algebraisk blikk, og overgangen fra aritmetikk til algebra, med et spesielt fokus på begynneropplæringen
  • har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
  • har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
  • har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og om overgangen barnehage/skole
  • har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
  • har kunnskap om matematikkens historiske utvikling

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
  • har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
  • kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder knyttet til tall, tallregning og algebraisk tenkning fra ulike perspektiver på kunnskap og læring

Generell kompetanse

Studenten

  • har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
  • har innsikt i tverrfaglige perspektiver som å øve opp evnen til å tenke kritisk, håndtere meningsbryting og respektere uenighet

Innhold

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er organisert i tre samlinger á to dager i høstsemesteret. Universitetets digitale læringsplattform vil bli brukt aktivt. Studentene forventes å delta aktivt i samlingene og å ta ansvar for egen læring. Til hver samling er det knyttet arbeidskrav som gir anledning til kompetanseutvikling på egen skole gjennom å reflektere over egen undervisningspraksis i lys av forskningsbasert kunnskap i matematikk og matematikkdidaktikk de møter i utdanningen. Arbeidskravene utfordrer studentene til å endre sin undervisningspraksis i tråd med ny forskning innen matematikkdidaktikk. Siden en omlegging av undervisningspraksiser er krevende og forutsetter tid og støtte fra et felleskap, jobber studentene i faste grupper gjennom utdanningen både på samlingene og mellom samlingene.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Ingen

Vurdering og eksamen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskaper om ulike barndomsdiskurser og innsikt i vilkår for barnehageutvikling
  • har avansert kunnskap om forskning om kvalitet i barnehager
  • kan analysere sentrale aspekter ved barnehagers hverdagsliv, barns posisjoner og rettigheter samt barnehagen som arena for relasjonsbygging, inkludering, livskvalitet og livsmestring.

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere ulike perspektiver på barnehagen som pedagogisk institusjon.
  • kan analysere barnehagerelevant forskning, med særlig vekt på forskning som berører barns hverdagsliv i barnehagen, trivsel og utviklingsmuligheter.
  • kan vurdere etiske dilemmaer i tilknytning til kompleksiteten ved profesjonsutøvelse i barnehager

Generell kompetanse

Studenten

  • kan vurdere relevansen av aktuell forskning om barnehagen som oppvekst- og erfaringsarena for alle barn i et inkluderende hverdagsliv
  • kan analysere sentrale teoretiske perspektiver på kvalitet og hverdagsliv i barnehager.
  • kan identifisere og faglig argumentere for nye forskningsspørsmål med relevans for barnehagesektoren.

Hjelpemidler ved eksamen

Arbeids og undervisningsformene vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer

Vurderingsuttrykk

Det gis gradert karakter (A-F).

A: Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god faglig og didaktisk kunnskap, og svært god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser særdeles god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, høyt refleksjonsnivå med hensyn til læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Svært gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

B: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god faglig og didaktisk kunnskap, og meget god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser meget god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, og meget god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Meget gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

C: Jevnt god prestasjon. Kandidaten viser god innsikt i faglig og fagdidaktisk innhold med god evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Viser god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

D: En prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold, med en viss grad av evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser noe evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

E: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene til kunnskap, men hvor kunnskapen anvendes på en mindre selvstendig måte. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset forståelse for sammenhengene i emnet. Kandidaten bruker kunnskapen på en lite selvstendig måte og viser lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar.

F (Ikke bestått): Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Utilstrekkelig kunnskap om fag og fagdidaktikk og om lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Viser lite innsikt i sammenhengen i det faglige innholdet og liten eller ingen evne til å bruke kunnskapen på en selvstendig måte.

Sensorordning

Studenten skal skrive en skisse til individuell oppgave, som danner grunnlag for eksamen. Studenten velger selv tema for denne skissen med utgangspunkt i emnets innhold og litteratur, 1200 ord +/- 10 %. Litteraturliste kommer i tillegg. Det gis veiledning i skriveprosessen.

  • Skissen skal presenteres i et obligatorisk felles dagsseminar (midtveis i emnet).

Skissen må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Dersom studenten er forhindret fra å delta på seminaret, må skissen presenteres etter avtale med emneansvarlig.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle deler av samlingene. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn en samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver, etter avtale med fagansvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Opptakskrav

Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven er en bearbeidet og utvidet versjon av den godkjente skissen fra arbeidskravet. Oppgaven skal være på 4000 ord (+/- 10%) Litteraturliste kommer i tillegg.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av hjemmeoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny semesteroppgave.