JB2250 Kunsten å fortelle: Historiefortelling på tvers av medier Emneplan

Kunsten å fortelle er et fordypningsemne i fortellende journalistikk der studentene fordyper seg i journalistisk fortelling og journalistisk håndverk. Fordypningsemnet bygger videre på det obligatoriske emnet Journalistisk fortelling fra 3. semester. Studentene skal gå grundig inn i fortellende metoder, språk, stil og andre virkemidler i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje og portrett. Studenten vil jobbe med skrift, lyd og/eller video.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten må ha bestått emnet JB2200 Journalistisk fortelling og JB2210 Reaksjonspraksis.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har:

• dybdekunnskap om dramaturgi og fortellerteknikker
• forståelse for ulike medieformaters særpreg og egenskaper i journalistiske fortellinger
• forståelse for hva slags ideer som egner seg til å lage fortellende journalistikk

Ferdigheter

Studenten kan:

• benytte ulike dramaturgiske modeller
• gjøre observasjoner og intervjuer for journalistiske fortellinger
• skildre gjennom scener
• utvikle fortellinger, komposisjon, dramaturgi og bildebruk for store reportasjer/dokumentarer på selvvalgt plattform

Generell kompetanse

Studenten kan:

• reflektere over hvordan ulike medieformater egner seg til ulike fortellende prosjekter
• formidle journalistiske fortellinger på en engasjerende og etisk forsvarlig måte

Som arbeidskrav skal studenten produsere en større fortelling. Gjennom det praktisk arbeidet skal hen utarbeide egnede idéer for et fortellende prosjekt, gjøre gjennomtenkte valg av dramaturgi/komposisjon, fortellerstemme og utvalg av scener, benytte ulike metoder for intervjuer og observasjon, formidle historien i en passende stil og benytte seg av relevante fortellertekniske virkemidler. I tillegg skal studenten reflektere kritisk over journalistisk rolleforståelse, etikk, samt utforming knyttet til format og medietyper.

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• Praktisk produksjon for nett med skrift, lyd, foto og video
• Workshop og forelesninger i plenum (med gruppearbeid)
• Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
• Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum
• Individuell/gruppevis oppgaveløsning med tilbakemelding fra medstudenter og lærer

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre tre obligatoriske oppgaver. Formålet med oppgavene er å gi praktiske og teoretiske øvinger knytte til pensum og undervisning for å styrke forståelse av fortellende journalistikk.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Workshopdeltakelse: Delta på 2 workshops (intervjuteknikk; video-/fotoworkshop eller lydworkshop) med varighet inntil en uke
• Arbeidskrav 2: Analyseoppgave: Studenten må analysere et medieprodukt utdelt av læreren (4-7 sider)
• Arbeidskrav 3: Produksjonsoppgave(r): Enten en lang reportasje eller en kortere reportasje samt et portrett.

I de praktiske oppgavene vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Mer informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene finnes i undervisningsplanen, som er elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart. 

Hensikten med arbeidskravene er å sikre oppnåelse av emnets læringsutbytter.

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne ta eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Alle oppgavene må være levert innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen.  

Individuell eksamen bestående av to deler. Del en er en bearbeidet versjon av en eller flere fortellende journalistiske produksjoner (arbeidskravene). Del to er en tredagers hjemmeeksamen bestående av to deler: En teoretisk metoderapport på 6-8 sider knyttet til den journalistiske produksjonen samt en teoretisk drøftingsoppgave (3-5 sider). Eksamen leveres samlet og får samlet karakter.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5  

I praktiske oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Ved strykkarakter må begge delene av eksamen leveres på nytt.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Gradert skala A – F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.