JB2230 Journalistikk i de globale krisenes tid Emneplan

Tiden vi lever i preges av komplekse globale kriser innenfor områder som klima, migrasjon, økonomi, pandemier, krig og politikk. Ofte er krisene tett sammenvevd. I denne situasjonen er etterrettelig og kritisk journalistikk som gjør krisene og mulige løsninger forståelig for et bredt publikum viktig. For å kunne løse samfunnsoppdraget trenger journalister innsikt i bakgrunnen for globale kriser, hvordan de henger sammen, og hvordan mennesker over hele kloden jobber for å løse dem.

Dette emnet gir en innføring i de viktigste globale trendene som påvirker menneskers liv verden over, samt grunnleggende globaliseringsteori. Emnet belyser hvordan folk opplever og jobber for å løse krisene, med et særlig blikk på menneskerettighetene, FNs og sivilsamfunnets rolle. Gjennom praktisk journalistisk arbeid vil studentene få anledning til å fordype seg i et aktuelt krisekompleks og hvordan dette håndteres enten i Norge eller et annet land.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten må ha bestått emnet JB1650 Lokale journalister i en globalisert verden og JB2210 Reaksjonspraksis.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i grunnleggende globaliseringsteori
• har kjennskap til viktige aktører på feltet, både overstatlige, statlige og i sivilsamfunnet
• har kjennskap til hvordan aktører jobber for å løse kriser i et eller flere konkrete samfunn
• har innsikt i konstruktiv journalistikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre research på en kompleks problemstilling
• kan produsere en reportasje om en kompleks problemstilling i Norge eller et annet land
• kan bruke teori i et journalistisk arbeid
• kan starte som frilanser og pitche en sak til en redaksjon

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse på hva som forårsaker globale kriser, samt hvordan folk opplever og håndterer kriser der de bor
• evner å omsette kunnskapen i et journalistisk arbeid som gjør et komplekst tema forståelig for et bredt publikum

Studentene arbeider på følgende måter:

• Individuell pensumlesing.
• Seminarer og forelesninger i plenum.
• Praktisk journalistisk arbeid, alene eller i grupper på to. Emnet åpner for muligheten til å reise utenlands.
• Muntlig presentasjon.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

1. lage en prosjektskisse (2-4 sider) som skal godkjennes av gruppelærer

2. Planlegge og delta på et heldags pensumseminar

Formålet med oppgavene er å gi praktiske og teoretiske øvinger knyttet til undervisning og pensum for å styrke forståelse av fortellende journalistikk. De tre arbeidskravene er knyttet opp mot studentenes endelige eksamensarbeid, den store reportasjen (på selvvalgt medieplattform).

For å sikre oppnåelse av emnets læringsutbytte, er det obligatorisk oppmøte på 80 prosent av undervisningen. Ved fravær over 20 prosent mister studenten eksamensretten, men faglærer kan gjøre en individuell vurdering av om kompensasjon er mulig.

Eksamen er todelt. Del én er en større reportasje knyttet til emnets tematikk (på selvvalgt medieplattform, dvs. skrift, lyd eller video) som studentene har laget i løpet av emnet. Studentene kan jobbe enten individuelt eller to og to på selve reportasjen. Del to er en en individuell hjemmeeksamen med en refleksjonoppgave knyttet til reportasjen på 6-8 sider.

Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

I praktiske oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Ved strykkarakter må begge delene av eksamen leveres på nytt. En student kan ved stryk levere omarbeidet versjon av eksamen til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.