EPN-V2

JB2230 Journalistikk i de globale krisenes tid Emneplan

Engelsk emnenavn
Journalism in times of global crises
Studieprogram
Bachelorstudium i journalistikk
Omfang
20.0 stp.
Studieår
2024/2025
Emnehistorikk

Innledning

Tiden vi lever i preges av komplekse globale kriser, for eksempel klima-, miljø- eller naturkriser, flyktning- og humanitære kriser, økonomiske kriser, pandemier, krig, konflikt og politiske kriser. Ofte er krisene tett sammenvevd. I denne situasjonen er etterrettelig og kritisk journalistikk ekstremt viktig. For å kunne løse samfunnsoppdraget trenger journalister innsikt i bakgrunnen for globale kriser, hvordan de henger sammen, og hvordan mennesker over hele kloden jobber for å løse dem.

Dette emnet gir en innføring i de viktigste globale trendene som påvirker menneskers liv verden over, samt grunnleggende postkolonial og globaliseringsteori. Emnet belyser hvordan folk opplever og jobber for å løse krisene, med et særlig blikk på menneskerettighetene, FNs og sivilsamfunnets rolle. Gjennom praktisk journalistisk arbeid vil studentene få anledning til å fordype seg i et aktuelt krisekompleks og hvordan dette håndteres enten i Norge eller et annet land.

Undervisningsspråk er norsk.

Forkunnskapskrav

Studenten må ha bestått emnet JB1650 Lokale journalister i en globalisert verden og JB2210 Reaksjonspraksis.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har innsikt i grunnleggende postkolonial og globaliseringsteori
  • har kjennskap til viktige aktører på feltet, både overstatlige, statlige og i sivilsamfunnet
  • har kjennskap til hvordan aktører jobber for å løse kriser i et eller flere konkrete samfunn

Ferdigheter

Studenten

  • kan gjøre research på en kompleks problemstilling
  • kan produsere en flermedial sak om en kompleks problemstilling i Norge eller et annet land
  • kan bruke teori i et journalistisk arbeid

Generell kompetanse

Studenten

  • har kompetanse på hva som forårsaker globale kriser, samt hvordan folk opplever og håndterer kriser der de bor
  • evner å omsette kunnskapen i et journalistisk arbeid

Arbeids- og undervisningsformer

Studentene arbeider på følgende måter:

  • Individuell pensumlesing.
  • Seminarer og forelesninger i plenum.
  • Praktisk journalistisk arbeid, gjerne i grupper på to. Emnet åpner for muligheten til å reise.
  • Muntlig presentasjon.

Emnet har tre læringsmapper:

  • Mappelevering 1: En research-oppgave
  • Mappelevering 2: En flermedial journalistisk produksjon
  • Mappelevering 3: En teoretisk refleksjon som setter den journalistiske produksjonsoppgaven i et teoretisk perspektiv (6-8 sider)

I de praktiske oppgavene vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Mer informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene finnes i undervisningsplanen, som er elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.

Studenter som ikke leverer læringsmapper og/eller møter på gjennomganger innen gitte frister, mister retten til å få tilbakemelding.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Det er obligatorisk å delta på gruppesamarbeid (praktisk journalistisk produksjon). Hvis studenter ikke deltar, mister de retten til å gå opp til eksamen. Hensikten med den obligatorisk deltakelsen er å sikre oppnåelse av emnets læringsutbytter.

Vurdering og eksamen

Eksamen er en individuell mappeeksamen bestående av alle mappeinnleveringene fra undervisningen. Det gis en samlet karakter på eksamen.

Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

I praktiske oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved stryk levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A – F

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.