JB1640 Journalistrollen Emneplan

Emnet er en innføring i journalistrollen og journalistikkens betydning for et demokratisk samfunn. Studentene lærer mer om kjernebegreper i den journalistiske arbeidsprosessen, som kildekritikk, etikk og uavhengighet. De blir kjent med medielovgiving og opphavsrett, og de skal produsere litt mer omfattende journalistiske saker enn i første semester, blant annet i forbindelse med live-sendinger.

Undervisningsspråket er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• kildekritikk og kildearbeid
• journalistrollen i et demokratisk samfunn
• har kunnskap om juss og presseetikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre presseetiske vurderinger
• kan vurdere andres journalistikk kritisk
• kan gjennomføre live-sendinger

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere og reflektere over egen integritet som journalist
• kan orientere seg i nyhetsbildet og samfunnsdebatten

Undervisningen er en blanding av forelesninger og studentaktive læringsformer. Studentene arbeider på følgende måter:

• individuell pensumlesing
• forelesninger i plenum
• nyhetsproduksjon og live-sendinger i redaksjonsgrupper
• individuell og gruppebasert oppgaveløsning

Emnet har tre læringsmapper (mappeleveringer) knyttet til redaksjonsarbeid:

• Mappe 1: Redaksjonsarbeid (intern praksis). Hver student produserer flermediale nyheter for utdanningens nettavis og sosiale medier. Minst en lengre periode sammenhengende flermedialt redaksjonsarbeid med varighet opp mot en uke. Individuell metoderapport.
• Mappe 2: Redaksjonsarbeid (intern praksis). Hver student produserer flermediale nyheter for utdanningens nettavis og sosiale medier. Minst en lengre periode sammenhengende flermedialt redaksjonsarbeid med varighet opp mot en uke. Individuell metoderapport.
• Mappe 3: Direktesending/direkterapportering. Studentene fyller ulike roller: Research, programleder, lage innslag, teknikk, strømming, lansering m.m.

I de praktiske oppgavene vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Mer informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene finnes i undervisningsplanen, som er elektronisk tilgjengelig ved emnestart.

I den praktiske produksjonen vil det også inngå gruppegjennomganger. Studenter som ikke leverer læringsmapper og/eller møter på gjennomganger, mister retten til å få tilbakemelding.

For å sikre studentenes læringsutbytte er det er obligatorisk å delta på 80 prosent av forelesningene og det praktiske redaksjonsarbeidet. Formålet med redaksjonsarbeidet er å gi praktisk og teoretisk øvelse og refleksjon.

Ved fravær over 20 prosent mister studenten eksamensretten. I enkelte tilfeller kan faglærer gjøre en individuell vurdering av om kompensasjon er mulig.

Eksamen i emnet er en individuell mappeinnlevering bestående av minst to produksjoner fra redaksjonsarbeidet inkludert et refleksjonsnotat på 4-6 sider. Omfanget av arbeidene i mappa spesifiseres i undervisningen.

Mappa gis en samlet karakter.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5 

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A – F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer, der en av sensorene er ekstern. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.