EPN

JB1630 Medier, makt og samfunn Emneplan

Engelsk emnenavn
Studieprogram
Bachelorstudium i journalistikk
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Studentene skal tilegne seg kunnskap om medienes makt og samfunnsrolle. De vil lære om mediemakt, medienes rolle i offentligheten, mediepåvirkning og medierepresentasjon. Studentene skal gjøre seg kjent med viktige sektorer i samfunnet, som helse, politikk, rettsvesen og ulike tema (klima/miljø, teknologi mm.). De skal også tilegne seg god forståelse av skillet mellom journalistikk og kommunikasjon, og de skal produsere litt mer omfattende journalistiske saker enn i første semester.  

Undervisningsspråket er norsk. 

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav  

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten 

  • har kunnskap om medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt, medienes rolle i offentligheten og mediepåvirkning 

  • kjenner grunnleggende teorier om medierepresentasjon  

  • har grunnleggende kunnskap om viktige sektorer i samfunnet 

  • har kunnskap om juss og etikk knyttet til innholdsproduksjon 

 

Ferdigheter 

Studenten 

  • kan reflektere over ulike former for mediemakt i offentligheten 

  • kan anvende medievitenskapelige innsikter på aktuelle problemstillinger  

  • kan diskutere betydningen av medierepresentasjon og marginalisering    

  • Kan publisere større journalistiske saker fra sektorene emnet dekker 

  • Kan søke innsyn i offentlige dokumenter 

 

Generell kompetanse 

Studenten 

  • Kan reflektere over maktstrukturer i mediene og samfunnet 

  • Har innsikt i mediefaglige teorier  

Arbeids- og undervisningsformer

  • individuell pensumlesing 

  • forelesninger i plenum 

  • individuell og gruppebasert oppgaveløsning med tilbakemelding i grupper 

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav: 

  • Arbeidskrav 1: Gruppepresentasjon over et gitt medievitenskapelig tema. Formålet med oppgaven er å sette seg inn i en faglig problemstilling og bruke pensum og relevante eksempler for å besvare denne på en pedagogisk måte. Presentasjonen skal være på ca. 20 minutter.  

  • Arbeidskrav 2: En større publiseringsoppgave knyttet til en sektor i samfunnet med varighet opp mot en uke. Individuell metoderapport på 2-3 sider.  

  • Arbeidskrav 3: Direktesending/direkterapportering. Studentene fyller ulike roller: Research, programleder, lage innslag, teknikk, strømming, lansering m.m. Endags workshoper. 

 

I de praktiske oppgavene og gruppepresentasjonen vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger, og presentasjonsform. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Mer informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene finnes i undervisningsplanen, som er elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart. 

Formålet med de to første arbeidskravene er å trene på praktisk journalistikk knyttet til de samfunnssektorene studentene lærer om, og å trene på å formidle multimedialt innhold direkte eller med svært korte tidsfrister. Det tredje arbeidskravet skal sikre at studentene kjenner det teoretiske lærestoffet og er i stand til å bruke det i arbeid med en konkret problemstilling. 

Obligatoriske aktiviteter knyttet til arbeidskravene:  

  • Redaksjonsmøter/planleggingsmøter knyttet til publiseringsoppgaven  

  • Gruppegjennomganger  

 

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.  

Vurdering og eksamen

Skoleeksamen på 6 timer  

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler er tillatt 

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A – F 

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. 

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.