Studieinfo emne JB1630 2024 HØST
JB1630 Medier, makt og samfunn Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i journalistikk
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Studentene skal tilegne seg kunnskap om medienes makt og samfunnsrolle. De vil lære om mediemakt, medienes rolle i offentligheten, mediepåvirkning og medierepresentasjon. Studentene skal gjøre seg kjent med viktige sektorer i samfunnet, som helse, politikk, rettsvesen og ulike tema (klima/miljø, teknologi mm.). De skal også tilegne seg god forståelse av skillet mellom journalistikk og kommunikasjon, og de skal produsere litt mer omfattende journalistiske saker enn i første semester.
Undervisningsspråket er norsk.
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
-
har kunnskap om medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt, medienes rolle i offentligheten og mediepåvirkning
-
kjenner grunnleggende teorier om medierepresentasjon
-
har grunnleggende kunnskap om viktige sektorer i samfunnet
-
har kunnskap om juss og etikk knyttet til innholdsproduksjon
Ferdigheter
Studenten
-
kan reflektere over ulike former for mediemakt i offentligheten
-
kan anvende medievitenskapelige innsikter på aktuelle problemstillinger
-
kan diskutere betydningen av medierepresentasjon og marginalisering
-
Kan publisere større journalistiske saker fra sektorene emnet dekker
-
Kan søke innsyn i offentlige dokumenter
Generell kompetanse
Studenten
-
Kan reflektere over maktstrukturer i mediene og samfunnet
-
Har innsikt i mediefaglige teorier
Arbeids- og undervisningsformer
-
individuell pensumlesing
-
forelesninger i plenum
-
individuell og gruppebasert oppgaveløsning med tilbakemelding i grupper
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:
-
Arbeidskrav 1: Gruppepresentasjon over et gitt medievitenskapelig tema. Formålet med oppgaven er å sette seg inn i en faglig problemstilling og bruke pensum og relevante eksempler for å besvare denne på en pedagogisk måte. Presentasjonen skal være på ca. 20 minutter.
-
Arbeidskrav 2: En større publiseringsoppgave knyttet til en sektor i samfunnet med varighet opp mot en uke. Individuell metoderapport på 2-3 sider.
-
Arbeidskrav 3: Direktesending/direkterapportering. Studentene fyller ulike roller: Research, programleder, lage innslag, teknikk, strømming, lansering m.m. Endags workshoper.
I de praktiske oppgavene og gruppepresentasjonen vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger, og presentasjonsform. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Mer informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene finnes i undervisningsplanen, som er elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.
Formålet med de to første arbeidskravene er å trene på praktisk journalistikk knyttet til de samfunnssektorene studentene lærer om, og å trene på å formidle multimedialt innhold direkte eller med svært korte tidsfrister. Det tredje arbeidskravet skal sikre at studentene kjenner det teoretiske lærestoffet og er i stand til å bruke det i arbeid med en konkret problemstilling.
Obligatoriske aktiviteter knyttet til arbeidskravene:
-
Redaksjonsmøter/planleggingsmøter knyttet til publiseringsoppgaven
-
Gruppegjennomganger
Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.
Vurdering og eksamen
Skoleeksamen på 6 timer
Hjelpemidler ved eksamen
Ingen hjelpemidler er tillatt
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A – F
Sensorordning
Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.
Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.