JB1400 Flermedial nyhetsjournalistikk 2 Emneplan

Arbeidet med de tre målområdene må ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i fagdidaktikk (se egen plan for praksis). Alle aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.

Sentrale problemstillinger tematiseres fra ulike perspektiver i løpet av studiet. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe- og prosjektarbeid samt selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis.

Studenten må ha bestått emnet JB1200 Innføring i journalistikk.

Bachelorstudiet i journalistikk har i tillegg generelle progresjonsvilkår:

Normalt må studenten ha bestått kvart studieår for å kunne halde fram i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må studenten ha bestått første studieår. Bestått praksis er ein føresetnad for vidare studium.

For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse og minimum to års arbeidserfaring.

Søkere uten generell studiekompetanse kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Ved vurdering av realkompetanse gjelder generelle bestemmelser fra Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet - storbyuniversitetet. Som relevant yrkespraksis regnes arbeid i bibliotek eller beslektede institusjoner.

Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent før eksamen i pedagogikk kan avlegges:

• Minimum 80% oppmøte til obligatorisk undervisning i emnet.
• Presentasjon og drøfting av forhåndsinnlevert, skriftlig prosjektoppgave i grupper (3-5 studenter pr gruppe).

Studentane skal i løpet av emnet gjennomføre fem obligatoriske oppgåver. Formålet med oppgåvene er å gi praktiske og teoretiske øvingar knytte til pensum og undervising for å styrke forståinga av journalistikken som profesjon. Tidsfristar for oppgåvene blir kunngjorde gjennom Canvas.

• Arbeidskrav 1: Retorikk, gruppeoppgåve. Studentane gjer ein retorisk analyse av ein eller fleire journalistiske tekstar. Dei jobbar i grupper og presenterer analysen munnleg.
• Arbeidskrav 2: Skriverullering, individuell oppgåve. Studentane gjennomfører praktiske skriveøvingar om nyheitsspråket og leverer kvar sin skriftlege nyheitsreportasje. Rulleringa varer i seks dagar.
• Arbeidskrav 3: Nettrullering, individuell oppgåve. Studentane driv redaksjonen i Journalen i åtte dagar. Kvar student leverer tekstar i ulike nyheitssjangrar og skriv individuell metoderapport til ein av sakene.
• Arbeidskrav 4: Radiorullering, individuell oppgåve. Studentane lagar ein nyheitsreportasje for radio og skriv individuell metoderapport. Heile redaksjonsgruppa planlegg og gjennomfører dessutan ei direktesending frå radiostudioet. Rulleringa varer i åtte dagar.
• Arbeidskrav 5: Videorullering, individuell oppgåve. Studentane skriv ideskisse og lagar ein nyheitsreportasje for video, med individuell metoderapport. Dei lagar òg ein teaservideo for sosiale medium. Rulleringa varer i åtte dagar.

Oppgåvene blir godkjende av faglærarar undervegs i emnet. Studenten må levere alle dei fem oppgåvene ved den fastlagde fristen, og minst fire av dei må vere godkjende for at studenten skal få gå opp til eksamen. Studentar som ikkje får oppgåva godkjend på første forsøk, kan levere omarbeidd versjon ein gong.

Det er obligatorisk å delta i presentasjonen av arbeidskrav 1 og på medierulleringane (arbeidskrav 2-5). For rulleringane inneber det i praksis at studenten må vere til stades i heile tidsrommet da timeplanen oppgir at det er undervising. Viss studenten ikkje deltek, blir arbeidskravet underkjent. Vi kan tilpasse kravet ved dokumentert sjukdom eller andre tvingande grunnar. I slike tilfelle kan studenten òg søke faglæraren om utsett frist på einskilde oppgåver. Studentar som ikkje leverer oppgåva innan den fristen dei har fått, mistar retten til å gå opp til eksamen.

Eksamen i emnet består av to eksamensdeler:

• Eksamensdel 1: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 5 dager (ca. 2000-2500 ord), som teller 60 %. Vurderes av intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensdel 1 kan påklages. Eksamen gjennomføres i fjerde semester.
• Eksamensdel 2: Individuell muntlig eksamen, som teller 40 %. Vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensdel 2 kan ikke påklages. Eksamen gjennomføres i fjerde semester.

Alle hjelpemiddel er tillatne så lenge studentane følgjer reglane for kjeldetilvising.

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Alle eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet.

Eksamensdel 1: Vurderes av intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Eksamensdel 2: Vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Anbefalt gjennomført og bestått Pedagogikk I