INP6200 Læringsledelse, mangfold og inkludering Emneplan

Emne 2: INP6200 Læringsledelse, mangfold og inkludering (15 studiepoeng).

Management of Learning, Multiplicity and Inclusion.

Dagens og framtidens skole har en bredt sammensatt elevgruppe, noe som stiller store krav til lærernes tilrettelegging og ledelse av gode læringssituasjoner for elevene. Mangfoldet kan omhandle kjønn, flerkulturalitet, ungdomsidentitet, funksjonsevne, sårbarhet, sosiale forhold og ulike læreforutsetninger. Emnet vektlegger hvordan gode læringssituasjoner kan tilrettelegges slik at alle elever kan møtes på en verdig måte og ha mulighet til å delta i gode læringsfellesskap. Emnet skal gi yrkesfaglærerne innsikt i og mulighet til å utvikle og nyttiggjøre alternative læringsarenaer med utgangspunkt i elevens individuelle behov og i forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Opptak på programmet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• bred kunnskap om å lede læringsprosesser i et flerkulturelt mangfold i opplæringsvirksomheter
• bred kunnskap og forståelse for hvordan endrings- og utviklingsarbeid kan fremme utvikling av yrkesfagene i en mangfoldig elevgruppe
• bred kunnskap om kjønn og flerkulturalitet, andre kulturidentiteter
• forståelse av ungdoms- og yrkesidentiteter på ulike læringsarenaer

Ferdigheter

Studenten kan

• lede innovative og inkluderende læreprosesser i en mangfoldig elevgruppe
• veilede og lede konflikthåndtering og skape et inkluderende læringsmiljø
• lede læring ved utvikling av nye læringsarenaer

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over etiske utfordringer og skolens verdivalg i møte med en mangfoldig elevgruppe
• i samarbeid med kolleger være opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling
• være en del av skolens profesjonelle læringsfellesskap
• anvende forskningsbasert kunnskap i sitt arbeid med inkludering og mangfold

Se punkt om arbeids- og undervisningsformer i programplanen.

Følgende to arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1. Studentene skal i grupper på to til fire studenter utforme utviklingsmål knyttet til læringsledelse med inkludering og mangfolds-problematikk på egen arbeidsplass og lage en plan for hvordan de skal arbeide med dette gjennom studieperioden. Arbeidskravet dokumenteres med en digital presentasjon. Omfang: om lag 12 minutters varighet, der tekst bilder og eventuelt film er dokumentasjonsformen.

2. I grupper på to til fire studenter skal studentene dele erfaringer fra utviklingsarbeidet i læringsledelse med fokus på inkludering og mangfold, og drøfte ny innsikt og oppdagelser som kan være nyttige å dele med andre kollegaer på egen arbeidsplass. Deretter skal de presentere relevante erfaringer, ny innsikt og oppdagelser for kollegaer på egen arbeidsplass. Arbeidskravet dokumenteres med et individuelt skriftlig refleksjonsnotat. Dokumentasjonen har et omfang på om lag 1800 ord.

Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides én gang.

Det er krav om 80 % deltakelse for å kunne gå opp til eksamen. Fravær som overskrider 20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav og krav om tilstedeværelse, se programplanen.

Avsluttende vurdering er en individuell prosjekteksamen. Prosjekteksamen består av en fagtekst om eget utviklings-/innovasjonsarbeid. Teksten skal skrives etter gitte kriterier. I teksten skal det anvendes relevant teori. Arbeidet gjøres individuelt, omfang 3000 ord (+/- 10%) + litteraturliste og eventuelle vedlegg. Arbeid med prosjekteksamen foregår gjennom hele emnet. Innlevering av besvarelsen er ved avslutning av emnet.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Ved karakteren F kan det leveres omarbeidet versjon av hjemmeeksamen én gang. Ved senere forsøk og ved forbedring av karakter må det utformes ny oppgave.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Emnet munner ut i studentens svennestykke, en større reportasje fra et internasjonalt og/eller transnasjonalt miljø som studenten ikke har arbeidet med tidligere. Emnet bygger videre på journalistiske ferdigheter studenten har tilegnet seg i løpet av studiet, ikke minst innen reportasje- og undersøkende journalistikk, kildekritikk og research. Studenten skal sette seg inn i relevante teorier om globalisering og internasjonale forhold samt tilegne seg kunnskaper om spesifikke land og tema. Studentene skal gjennom emnet bli dyktige til å drive research og journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i journalistikk har generelle progresjonsbestemmelser:

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• globale utviklingstrekk, som;krig og konflikt, fattigdom, urbanisering og migrasjon og klima- og miljøspørsmål
• kritiske perspektiver på journalistiske framstillinger av andre land i verden
• kunnskap om praktisk journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø, inkludert;kildevern og sikkerhet

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre research om globale forhold og utvalgte land
• kan analysere og definere problemstillinger knyttet til arbeid i ukjent miljø
• evner å fortelle journalistisk om overordnete tema
• kan arbeide som journalist under ukjente forhold og håndtere kritiske situasjoner
• behersker utvikling av fortelling, komposisjon, dramaturgi og bildebruk for store reportasjer/dokumentarer på selvvalgt plattform
• behersker kommentarsjangeren

Generell kompetanse

Studenten har

• utviklet sin journalistiske selvstendighet ved arbeid i ukjent miljø
• har styrket sin kommunikative kompetanse i møte med grupper og individer i ukjent miljø
• har styrket sin ansvarlighet i omgang med journalistiske kilder og andre medmennesker
• har styrket sin forståelse av så vel global ulikhet som universelle menneskerettigheter