GLU-NOR-E4 Norsk Emne 4 - grunnskolelærer 5-10 trinn Emneplan

Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal gi studentene kunnskap om språk, språkbruk og litteratur i Norge, og også om nordiske og andre kulturers språk, fortellinger og litteratur. Norskfaget i lærerutdanningen handler om hvordan litteratur og språk har tatt form i brytning mellom impulser fra ulike tider og steder, ulike tekstformer og estetiske uttrykk. Studentene skal lære å mestre og formidle språk og litteratur i et kulturelt mangfold.

Norskfaget har et særlig ansvar for opplæring i tre av de grunnleggende ferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig og å kunne lese. Norsklærere må ha kunnskaper om språkutvikling, ordforråds- og begrepslæring. De må ha kunnskaper om utvikling av lesing og skriving, leseforståelse og litterær bredde- og dybdelesing. Lese- og skrivekunnskaper legger grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv. Norsklærere må ha innsikt i litterære tekster som kan engasjere barn og unge.

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse ifølge Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10 trinn.

Kunnskap

Studenten

• har utvidet forståelse av tekst-, litteratur- og sjangerbegrepene
• har omfattende kunnskap om hva som kjennetegner språket i muntlige, skriftlige og sammensatte tekster; skjønnlitteratur og sakprosatekster i ulike sjangre, og tekster fra eldre og nyere medium
• har kunnskap om videreutvikling av leseforståelse og lesestrategier, både hos elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
• har omfattende innsikt i hvordan elever på ungdomstrinnet kan videreutvikle skriveferdighetene sine, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
• har kunnskap om barnelitteratur og litteratur som vender seg mot voksne lesere
• har kunnskap om muntlige sammensatte tekster i moderne medier
• har god innsikt i språklige endringsprosesser i fortid og samtid
• har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som andrespråk
• har innsikt i språkutvikling hos barn og unge som allerede har tilegnet seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter

Ferdigheter

Studenten

• kan skrive godt på nynorsk og bokmål
• kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetoder i lese- og skriveopplæring fra 5. til 10. trinn, for elever med norsk som førstespråk og elever med norsk som andrespråk
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av mellomspråkstekster
• kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheter, sette i verk relevante tiltak for tilpasset opplæring og oppdage lese- og skrivevansker
• kan vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og grunngi faglige valg
• kan vurdere ulike typer norskfaglige læremiddel ut fra ulike kriterium og med tanke på læringsutbyttet til elevene
• kan skape og vurdere digitale, sammensatte tekster
• kan sammenlikne tekster tematisk, estetisk og didaktisk
• kan sette litterære tekster (i oversetting) inn i en historisk sammenheng og se dem i lys av nordisk og internasjonal litteratur
• kan bruke varierte estetiske arbeidsmåter for økt litteraturforståelse og leseglede hos elevene - kan bruke litteraturteori i undervisningssammenheng

Generell kompetanse

Studenten

• er sikker muntlig språkbruker og stødig i skriftlig bokmål og nynorsk
• kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
• kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljøer og utvikle en språk- og kulturforståelse som tar den flerkulturelle virkeligheten på alvor - kan bruke faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv

Individuell muntlig eksamen. Omfang om lag én time. Kandidaten får en time i forberedelsestid. Temaene gjøres kjent omtrent tre uker før eksamensdagen. Eksamen omfatter faglig teori, fagdidaktikk og praktisk arbeid knyttet til ett tema.

Undervisningen i faget går over tre semestre. Faget er organisert med utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing og muntlige ferdigheter. Studentene vil få anledning til å arbeide med fagets innhold i praksisperiodene.

Aktuelle arbeidsmåter er individuelt studiearbeid med lesing av pensum, klasse- og gruppearbeid, skriving av tekster blant annet til digital mappe, tilbakemelding på medstudenters tekster, muntlige framlegg, og rollespill, med mer. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller på trinn. Det er flerfaglige perioder og kurs i løpet av studieåret.

Flerfaglig samarbeid

I hvert studieår vil det inngå enkelte flerfaglige temaperioder, der overordnede temaer som angår alle studentene på kullet tas opp. Dette gjelder blant annet Studiestart og fellestemaet Språk og læring ; Grunnleggende ferdighet, Mangfold og Barn, ungdom og helse. Utfyllende informasjon om fellesopplegg er å finne i programplanen.

Flerfaglige temaer

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til flere av fagområdene som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum til bruk i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men også i andre deler av studiene i faget.

Et flerkulturelt perspektiv

Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs i norskfaget. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, særlig knyttet til språk. De skal kunne legge til rette for læring også for elever som har et annet førstespråk enn norsk.

Grunnleggende ferdigheter

Studentene tilegner seg i norskfaget ferdigheter og didaktisk forståelse når det gjelder lesing, skriving og muntlige ferdigheter, men også ferdigheter og didaktisk kunnskap knyttet til regning og bruk av digitale verktøy. De grunnleggende ferdighetene knyttes sammen gjennom arbeid med læringsstrategier og gjennom bruk av biblioteket som et læringssenter.

Vurderingskompetanse

Studentene skal lære å vurdere elevens utvikling innen de ulike delene av norskfaget. De skal tilegne seg kunnskap om hvordan vurderingskriterier og ulike vurderingsformer utvikles og virker. Studentene får øving i å reflektere didaktisk om vurdering og bruker ulike vurderingsformer i arbeid med litterære og språklige emner. Læreplanforståelse og kunnskaper om vurderingsmåter er sentrale tema i alle fire emnene i studiet.

Forskningsforankring

Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis. I norskfaget introduseres studentene for forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte læringsprosesser. De skal tilegne seg kompetanse til å kunne vurdere, bruke og formidle relevante forskningsresultater. Studentene bruker læringssentra som kilde og støtte i de ulike læringsoppgavene.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

• Kåseri : Utarbeide et kåseri (400-500 ord) knyttet til arbeidet med et faglig tema. Framføre kåseriet individuelt. Tilbakemelding fra lærer og medstudenter.
• Bildebok/sammensatt tekst: Produksjon av en bildebok eller annen sammensatt tekst etter utleverte retningslinjer. Gruppebasert. Målform: Fritt valg. Tilbakemelding fra lærer og medstudenter.
• Skriftlig innlevering: Læreboktekst (to og to studenter). Omfang: 1500 ord +/- 10 prosent. Valgfri målform. Skriftlig tilbakemelding fra lærer.

Naturfag henter sine kunnskaper fra, biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 5. - 10. trinn. Lærerne skal kunne bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning.

Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer som stimulerer til undring, interesse for og positiv opplevelse av naturfaget. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Veiledet praksisopplæring tilbys aktive studenter i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 5.-10. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på ti dager.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen
• har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
• har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff
• har oversikt over navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer
• forstår hvordan vekselvirkning skjer innen og mellom økosystemets biotiske og abiotiske komponenter
• har innsikt i hvordan økosystemer kan endres over tid, både som resultat av naturlige og menneskeskapte påvirkninger, samt konsekvenser av dette for det biologiske mangfoldet
• har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til vanlige mineraler og bergarter, og til hovedtrekkene i den geologiske utviklingen på jorda
• har kunnskap om kroppens organsystemer, fosterutvikling og fødsel
• har kjennskap til helsemessige aspekter relatert til humanfysiologien
• har kunnskap om pubertet, seksualitet og helsemessige tema knyttet til dette
• har kjennskap til næringsstoffer og kan sette disse i sammenheng med kosthold og livsstilsykdommer
• har kunnskap om navnsetting, oppbygning og egenskaper hos vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette
• har kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
• har kjennskap til hvordan energibegrepet kan brukes i beskrivelsen av kjemiske prosesser
• har kunnskap om fysiske fenomener på makro og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
• har kunnskap om mekanikk med spesielt fokus på energi og ulike energiformer, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
• har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener
• har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
• kan anvende naturfaglige kunnskaper i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
• kan anvende relevant naturfagsutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
• kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
• har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger
• kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi
• kan bruke naturfaget som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kjenner krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen

Det flerkulturelle perspektivet i naturfag

Naturvitenskapen er universell, og naturfagbøker fra ulike land er gjenkjennbare i for eksempel modeller og formler. Naturvitenskap og naturfaget har likevel sin kulturelle kontekst, og naturfaglærere må derfor være særlig oppmerksomme når det arbeides med fagtemaer om norsk natur og annet fagstoff der ikke alle kan forventes å ha samme referanseramme.

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener.

Digital kompetanse

Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

Kjønns- og likestillingsperspektiv

Studentene vil bli kjent med forskning som viser forskjeller blant jenter og gutter når det gjelder interesser og kunnskaper i naturfag, for best mulig å kunne ivareta et kjønns- og likestillingsperspektiv i naturfagundervisningen.

Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier og arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy.

Vurderingskompetanse

Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom undervisning og litteraturstudier, og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever. Kurset legger vekt både på resultatvurdering med og uten karakterer og på prosessvurdering av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer.

Forskningsperspektiv

I studiet av lærerutdanningsfaget naturfag møter studentene både hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og det naturfagdidaktiske forskningsfeltet. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer som prøver å finne trender i kunnskapsutviklingen (TIMSS), utvikling av barnas naturvitenskapelige allmenndannelse (PISA) og barns synspunkter på relevansen av naturfagundervisningen (ROSE). Studentene vil møte nyere forskning i pensum og selv få forskningserfaring gjennom arbeidskrav og eksamen. Et mål for forskningsbasert undervisning i naturfag er å informere om og inkludere studentene i den forskningen som drives i naturfagseksjonen.

Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring

Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for hele det 13-årige løpet. Studenten blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen.