Programplaner og emneplaner - Student
GLU-NOR-E3 Norsk Emne 3 - grunnskolelærer 5-10 trinn Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Norwegian, 5-10 Grade, Module 3
- Studieprogram
-
Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2017/2018
- Emnehistorikk
-
Innledning
Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal gi studentene kunnskap om språk, språkbruk og litteratur i Norge, og også om nordiske og andre kulturers språk, fortellinger og litteratur. Norskfaget i lærerutdanningen handler om hvordan litteratur og språk har tatt form i brytning mellom impulser fra ulike tider og steder, ulike tekstformer og estetiske uttrykk. Studentene skal lære å mestre og formidle språk og litteratur i et kulturelt mangfold.
Norskfaget har et særlig ansvar for opplæring i tre av de grunnleggende ferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig og å kunne lese. Norsklærere må ha kunnskaper om språkutvikling, ordforråds- og begrepslæring. De må ha kunnskaper om utvikling av lesing og skriving, leseforståelse og litterær bredde- og dybdelesing. Lese- og skrivekunnskaper legger grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv. Norsklærere må ha innsikt i litterære tekster som kan engasjere barn og unge.
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i følge nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn.
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om skriftlig og muntlig språk som ungdom bruker
- har kunnskap om nordiske nabospråk, samisk og nasjonale minoritetsspråk
- har god innsikt i språklige endringsprosesser i fortid og samtid
- har kunnskap om relevante teorier innen muntlig opplæring
- har kunnskap om retorikk, blant annet talekunst og argumentasjon
- har innsikt i språkutvikling hos barn og unge som allerede har tilegnet seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter
- har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag
- har kunnskap om muntlig fortelling
- har kunnskap om opplesing
- har kunnskap om ulike muntlige tradisjoner
- har kunnskap om drama som metode og stemmebruk
- har kunnskap om kriterier for vurdering av muntlige kunnskaper
Ferdigheter
Studenten
- kan legge til rette for arbeid med muntlige ferdigheter på ulike trinn fra 5. til 10. trinn
- kan bruke og vurdere ulike undervisningsmetoder i arbeidet med muntlige ferdigheter
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere muntlig norskundervisning på ulike trinn fra 5. til 10. trinn og grunngi faglige valg
- kan bruke ulike vurderingsmåter i det muntlige norskfaget
- kan stimulere til variert muntlig bruk av språket
- kan legge til rette for at elevene kan bruke muntlig språk i ulike situasjoner
- kan planlegge og gjennomføre samtaler om språk og litteratur i klasserommet
- kan bruke retorisk kunnskap i arbeid med muntlige ferdigheter
- kan legge til rette for elevenes muntlige språkutvikling
- kan bruke digitale verktøy i arbeidet med muntlige ferdigheter
Generell kompetanse
Studenten
- er sikker muntlig språkbruker
- kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
- kan bruke faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon
- kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
- kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv
Innhold
Muntlig
- Teorier om muntlig opplæring.
- Muntlig fortelling.
- Høytlesning.
- Retorikk og argumentasjon.
- Litterære samtaler.
- Samtaler om språk.
- Lyrikk og fremføring av lyriske tekster.
- Bruk av digitale verktøy i muntlige presentasjoner.
- Talespråksvariasjoner i moderne norsk - dialekter, sosiolekter og opplæringsspråk.
- Talespråksendringer i språkhistorisk perspektiv (indre språkhistorie).
- Nabospråkskunnskap - reseptiv talespråkskompetanse.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen i faget går over tre semestre. Faget er organisert med utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing og muntlige ferdigheter. Studentene vil få anledning til å arbeide med fagets innhold i praksisperiodene.
Aktuelle arbeidsmåter er individuelt studiearbeid med lesing av pensum, klasse- og gruppearbeid, skriving av tekster blant annet til digital mappe, tilbakemelding på medstudenters tekster, muntlige framlegg, og rollespill, med mer. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller på trinn. Det er flerfaglige perioder og kurs i løpet av studieåret.
Flerfaglig samarbeid
I hvert studieår vil det inngå enkelte flerfaglige temaperioder, der overordnede temaer som angår alle studentene på kullet tas opp. Dette gjelder blant annet Studiestart og fellestemaet Språk og læring ; Grunnleggende ferdighet, Mangfold og Barn, ungdom og helse. Utfyllende informasjon om fellesopplegg er å finne i programplanen.
Flerfaglige temaer
Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til flere av fagområdene som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum til bruk i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men også i andre deler av studiene i faget.
Et flerkulturelt perspektiv
Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs i norskfaget. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, særlig knyttet til språk. De skal kunne legge til rette for læring også for elever som har et annet førstespråk enn norsk.
Grunnleggende ferdigheter
Studentene tilegner seg i norskfaget ferdigheter og didaktisk forståelse når det gjelder lesing, skriving og muntlige ferdigheter, men også ferdigheter og didaktisk kunnskap knyttet til regning og bruk av digitale verktøy. De grunnleggende ferdighetene knyttes sammen gjennom arbeid med læringsstrategier og gjennom bruk av biblioteket som et læringssenter.
Vurderingskompetanse
Studentene skal lære å vurdere elevens utvikling innen de ulike delene av norskfaget. De skal tilegne seg kunnskap om hvordan vurderingskriterier og ulike vurderingsformer utvikles og virker. Studentene får øving i å reflektere didaktisk om vurdering og bruker ulike vurderingsformer i arbeid med litterære og språklige emner. Læreplanforståelse og kunnskaper om vurderingsmåter er sentrale tema i alle fire emnene i studiet.
Forskningsforankring
Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis. I norskfaget introduseres studentene for forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte læringsprosesser. De skal tilegne seg kompetanse til å kunne vurdere, bruke og formidle relevante forskningsresultater. Studentene bruker læringssentra som kilde og støtte i de ulike læringsoppgavene.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før muntlig eksamen i emnet kan avlegges:
- Muntlig fortelling : En individuell framføring (ca. fem min.) av en muntlig fortelling med tilknyttet refleksjon som begrunner tekstvalg og framføringsmåte. Individuelt. Det gis tilbakemelding fra lærer og medstudenter.
- Tale : En individuell tale (inntil ti minutter) til kollega i Norden om et språklig tema fra emne 1 eller 3. Individuelt. Det gis tilbakemelding fra lærer og medstudenter.
Faglig aktivitet med krav om deltakelse
Læring i norskstudiet forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene for emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Emne 3 har derfor følgende krav om deltakelse:
- Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante temaer. Form og innhold til kompensasjonsoppgavene presiseres av faglæreren.
Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.
Vurdering og eksamen
Muntlig gruppeeksamen, samtale om litterære og språklige temaer fra emne 2 og emne 3. Mulighet for individuell eksaminasjon i tillegg til gruppeeksamen. Det er 30 minutters forberedelsestid etter utlevert oppgave. Eksaminasjon 20 minutter med ev. ca. ti minutter individuell utdyping. Det gis individuell karakter.
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F
Sensorordning
Det benyttes intern og ekstern sensor.