GLU-NOR-E2 Norsk Emne 2 - grunnskolelærer 5-10 trinn Emneplan

Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal gi studentene kunnskap om språk, språkbruk og litteratur i Norge, og også om nordiske og andre kulturers språk, fortellinger og litteratur. Norskfaget i lærerutdanningen handler om hvordan litteratur og språk har tatt form i brytning mellom impulser fra ulike tider og steder, ulike tekstformer og estetiske uttrykk. Studentene skal lære å mestre og formidle språk og litteratur i et kulturelt mangfold.

Norskfaget har et særlig ansvar for opplæring i tre av de grunnleggende ferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig og å kunne lese. Norsklærere må ha kunnskaper om språkutvikling, ordforråds- og begrepslæring. De må ha kunnskaper om utvikling av lesing og skriving, leseforståelse og litterær bredde- og dybdelesing. Lese- og skrivekunnskaper legger grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv. Norsklærere må ha innsikt i litterære tekster som kan engasjere barn og unge.

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse ifølge Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om relevante teorier om lesing og leseopplæring
• har kunnskap om leseforståelse og lesestrategier
• har kunnskap om den gjeldende læreplanen for skolens norskfag
• kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begrep og perspektiv
• har inngående kjennskap til ungdomslitteratur i ulike sjangre og god forståelse for hvordan denne litteraturen har utvikla seg over tid
• har kunnskap om barnelitteratur og litteratur som vender seg mot voksne lesere
• har kunnskap om hvordan gutter og jenter på ungdomstrinnet kan motiveres til lesing

Ferdigheter

Studenten

• kan skrive godt på nynorsk og bokmål
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
• kan stimulere den estetiske sansen til elevene
• kan bruke ulike vurderingsmåter i norskfaget
• kan sammenlikne tekster tematisk, estetisk og didaktisk
• kan sette sentrale norske tekster og et utvalg samiske tekster (i oversetting) inn i en historisk sammenheng og se dem i lys av nordisk og internasjonal litteratur
• kan lese, analysere og tolke tekster, se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell sammenheng
• kan legge til rette for arbeid med litterære tekster i et historisk, flerkulturelt og tverrestetisk perspektiv
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlige elevtekster for å fremme læring

Generell kompetanse

Studenten

• er sikker muntlig språkbruker og stødig i skriftlig bokmål og nynorsk
• kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
• kan bruke faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv

Siden faget er en integrert del av grunnskolelærerutdanningen, vil flere av læringsutbytteformuleringene stå sentralt i samarbeidet med faget pedagogikk og elevkunnskap og med de ulike trinnene i profesjonsutdanningens praksisopplæring.

Undervisningen i faget går over tre semestre. Faget er organisert med utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing og muntlige ferdigheter. Studentene vil få anledning til å arbeide med fagets innhold i praksisperiodene.

Aktuelle arbeidsmåter er individuelt studiearbeid med lesing av pensum, klasse- og gruppearbeid, skriving av tekster blant annet til digital mappe, tilbakemelding på medstudenters tekster, muntlige framlegg, og rollespill, med mer. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller på trinn. Det er flerfaglige perioder og kurs i løpet av studieåret.

Flerfaglig samarbeid

I hvert studieår vil det inngå enkelte flerfaglige temaperioder, der overordnede temaer som angår alle studentene på kullet tas opp. Dette gjelder blant annet Studiestart og fellestemaet Språk og læring ; Grunnleggende ferdighet, Mangfold og Barn, ungdom og helse. Utfyllende informasjon om fellesopplegg er å finne i programplanen.

Flerfaglige temaer

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til flere av fagområdene som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum til bruk i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men også i andre deler av studiene i faget.

Et flerkulturelt perspektiv

Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs i norskfaget. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, særlig knyttet til språk. De skal kunne legge til rette for læring også for elever som har et annet førstespråk enn norsk.

Grunnleggende ferdigheter

Studentene tilegner seg i norskfaget ferdigheter og didaktisk forståelse når det gjelder lesing, skriving og muntlige ferdigheter, men også ferdigheter og didaktisk kunnskap knyttet til regning og bruk av digitale verktøy. De grunnleggende ferdighetene knyttes sammen gjennom arbeid med læringsstrategier og gjennom bruk av biblioteket som et læringssenter.

Vurderingskompetanse

Studentene skal lære å vurdere elevens utvikling innen de ulike delene av norskfaget. De skal tilegne seg kunnskap om hvordan vurderingskriterier og ulike vurderingsformer utvikles og virker. Studentene får øving i å reflektere didaktisk om vurdering og bruker ulike vurderingsformer i arbeid med litterære og språklige emner. Læreplanforståelse og kunnskaper om vurderingsmåter er sentrale tema i alle fire emnene i studiet.

Forskningsforankring

Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis. I norskfaget introduseres studentene for forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte læringsprosesser. De skal tilegne seg kompetanse til å kunne vurdere, bruke og formidle relevante forskningsresultater. Studentene bruker læringssentra som kilde og støtte i de ulike læringsoppgavene.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Arbeidsmappa har fem oppgaver som studenten kan arbeide med i ulike versjoner.

• Mappetekst 1: Bokmelding. Omfang: 1000 ord +/- 10 prosent.
• Mappetekst 2: Respons på bokmelding: Digitale merknader i teksten og ca. 1/2 side kommentar etter meldingen.
• Mappetekst 3: Kommentar til respons på bokmelding. Omfang: Ca. 2 sider.
• Mappetekst 4: Elevtekstanalyse. Omfang; 2500 ord +/- 10 prosent.
• Mappetekst 5: Artikkel om barne- og ungdomslitteratur. Omfang: 3500 ord +/- 10 prosent.

Innleveringsmappe blir opprettet med faste tidsfrister for hver oppgave. Faglærer kan endre rekkefølgen på tekstene. Mappetekstene skal utformes og bearbeides digitalt, og godkjenning av tekstene er en forutsetning for å kunne gå opp til endelig mappeeksamen. Alle tekstene skal skrives på nynorsk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læring i norskstudiet forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget knyttet til temaene for emnet. Faget skal være profesjonsrettet og bidra til sammenheng i studiet og til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Faget skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos studenten som ikke kan tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Emne 2 har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante temaer. Form og innhold til kompensasjonsoppgavene presiseres av faglæreren.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Mappeeksamen. Vurdering av mappe med tre tekster valgt fra arbeidsmappe (se kapittelet Arbeidskrav over) valgt av studentene, samt refleksjonsnotat (omfang: 1000 ord +/- 10 prosent). Målform: nynorsk

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor