GLU-NOR-E2 Norsk Emne 2 - grunnskolelærer 5-10 trinn Emneplan

Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal gi studentene kunnskap om språk, språkbruk og litteratur i Norge, og også om nordiske og andre kulturers språk, fortellinger og litteratur. Norskfaget i lærerutdanningen handler om hvordan litteratur og språk har tatt form i brytning mellom impulser fra ulike tider og steder, ulike tekstformer og estetiske uttrykk. Studentene skal lære å mestre og formidle språk og litteratur i et kulturelt mangfold.

Norskfaget har et særlig ansvar for opplæring i tre av de grunnleggende ferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig og å kunne lese. Norsklærere må ha kunnskaper om språkutvikling, ordforråds- og begrepslæring. De må ha kunnskaper om utvikling av lesing og skriving, leseforståelse og litterær bredde- og dybdelesing. Lese- og skrivekunnskaper legger grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv. Norsklærere må ha innsikt i litterære tekster som kan engasjere barn og unge.

Emnet skal gi grunnleggende kultur- og religionsforståelse. Emnet omfatter de religiøse tradisjonene jødedom, kristendom og islam og deres grunnleggende ideer og praksiser. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på historiske perspektiver og grunnleggende prinsipper, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse ifølge Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om relevante teorier om lesing og leseopplæring
• har kunnskap om leseforståelse og lesestrategier
• har kunnskap om den gjeldende læreplanen for skolens norskfag
• kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begrep og perspektiv
• har inngående kjennskap til ungdomslitteratur i ulike sjangre og god forståelse for hvordan denne litteraturen har utvikla seg over tid
• har kunnskap om barnelitteratur og litteratur som vender seg mot voksne lesere
• har kunnskap om hvordan gutter og jenter på ungdomstrinnet kan motiveres til lesing

Ferdigheter

Studenten

• kan skrive godt på nynorsk og bokmål
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
• kan stimulere den estetiske sansen til elevene
• kan bruke ulike vurderingsmåter i norskfaget
• kan sammenlikne tekster tematisk, estetisk og didaktisk
• kan sette sentrale norske tekster og et utvalg samiske tekster (i oversetting) inn i en historisk sammenheng og se dem i lys av nordisk og internasjonal litteratur
• kan lese, analysere og tolke tekster, se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell sammenheng
• kan legge til rette for arbeid med litterære tekster i et historisk, flerkulturelt og tverrestetisk perspektiv
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlige elevtekster for å fremme læring

Generell kompetanse

Studenten

• er sikker muntlig språkbruker og stødig i skriftlig bokmål og nynorsk
• kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper
• kan bruke faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltakelse i det offentlige liv

Siden faget er en integrert del av grunnskolelærerutdanningen, vil flere av læringsutbytteformuleringene stå sentralt i samarbeidet med faget pedagogikk og elevkunnskap og med de ulike trinnene i profesjonsutdanningens praksisopplæring.

Lesing, med vekt på litterære emner

• Lesestrategier og teorier om lesing.
• Barnelitteratur, ungdomslitteratur.
• Litterære oppvekstskildringer og annen skjønnlitteratur.
• Litterære sjangre: epikk og drama.
• Litteraturhistorie og kanon.
• Skjønnlitteratur i nordisk perspektiv.
• Litteraturteori og litteraturdidaktikk.

Undervisningen i faget går over tre semestre. Faget er organisert med utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing og muntlige ferdigheter. Studentene vil få anledning til å arbeide med fagets innhold i praksisperiodene.

Aktuelle arbeidsmåter er individuelt studiearbeid med lesing av pensum, klasse- og gruppearbeid, skriving av tekster blant annet til digital mappe, tilbakemelding på medstudenters tekster, muntlige framlegg, og rollespill, med mer. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller på trinn. Det er flerfaglige perioder og kurs i løpet av studieåret.

Flerfaglig samarbeid

I hvert studieår vil det inngå enkelte flerfaglige temaperioder, der overordnede temaer som angår alle studentene på kullet tas opp. Dette gjelder blant annet Studiestart og fellestemaet Språk og læring ; Grunnleggende ferdighet, Mangfold og Barn, ungdom og helse. Utfyllende informasjon om fellesopplegg er å finne i programplanen.

Flerfaglige temaer

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til flere av fagområdene som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum til bruk i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men også i andre deler av studiene i faget.

Et flerkulturelt perspektiv

Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs i norskfaget. Studentene skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, særlig knyttet til språk. De skal kunne legge til rette for læring også for elever som har et annet førstespråk enn norsk.

Grunnleggende ferdigheter

Studentene tilegner seg i norskfaget ferdigheter og didaktisk forståelse når det gjelder lesing, skriving og muntlige ferdigheter, men også ferdigheter og didaktisk kunnskap knyttet til regning og bruk av digitale verktøy. De grunnleggende ferdighetene knyttes sammen gjennom arbeid med læringsstrategier og gjennom bruk av biblioteket som et læringssenter.

Vurderingskompetanse

Studentene skal lære å vurdere elevens utvikling innen de ulike delene av norskfaget. De skal tilegne seg kunnskap om hvordan vurderingskriterier og ulike vurderingsformer utvikles og virker. Studentene får øving i å reflektere didaktisk om vurdering og bruker ulike vurderingsformer i arbeid med litterære og språklige emner. Læreplanforståelse og kunnskaper om vurderingsmåter er sentrale tema i alle fire emnene i studiet.

Forskningsforankring

Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis. I norskfaget introduseres studentene for forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte læringsprosesser. De skal tilegne seg kompetanse til å kunne vurdere, bruke og formidle relevante forskningsresultater. Studentene bruker læringssentra som kilde og støtte i de ulike læringsoppgavene.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• grunnleggende kultur- og religionsforståelse
• religionshistorie og religionsvitenskapelig tenkemåte
• grunnskolefagets historie i hovedtrekk; begrunnelse, innhold og formål
• religions- og livssynsmangfoldet i grunnskolen
• jødedom, kristendom og islam: grunnleggende trosinnhold og oppfatninger, praksis, etikk og estetiske uttrykk
• jødedom, kristendom og islam: innhold og betydning av religiøse seremonier og høytider, kunnskap om hellige rom
• jødedom, kristendom og islam: ulike forståelser av gud/det guddommelige og ulike forståelser av forholdet mellom tradisjonene
• jødedom, kristendom og islam: hellige teksters hovedinnhold, historiske bakgrunn og sentrale fortellinger
• kristendommens historie fram til og med reformasjonen
• sentrale arbeidsmåter og vurderingsformer i faget i forhold til de aktuelle trinnene

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en inkluderende undervisning som gir rom for ulike perspektiver på religion og livssyn
• planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
• sette seg inn i unges tanker og forestillinger om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med dem om dette
• samtale med unge om forhold som oppstår i forbindelse med vanskelige livssituasjoner
• bruke sentrale arbeidsmåter med vekt på dialog, utforskning, sammenlikning og kritisk og analytisk arbeid i undervisning og læring
• samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget
• gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, blant annet med hensyn til elevar med bakgrunn i ulik tro og ulike livssyn
• legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen
• kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
• reflektere kritisk over innholdet i faget, over verdimålsettingene for faget og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvelsen
• bruke internett og digitale læremidler på ein kritisk og pedagogisk måte i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
• har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen

Det flerkulturelle perspektivet i faget: Utdanningen skal gi studenten kompetanse til å arbeide i en skole preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Den flerkulturelle skolen og refleksjonen knyttet til det å møte elever med ulik kulturell, religiøs og livssynsmessig bakgrunn er et sentralt perspektiv i RLE, og faget gir viktig kunnskap om kulturelle, religiøse og livssynsmessige forhold. Denne kunnskapen i kombinasjon med etisk kompetanse er en forutsetning for å kunne møte også elever med minoritetsbakgrunn på en adekvat måte. Gjennom praksisperiodene vil studenter få erfaring med kulturmangfoldet i skolen. Studenten skal tilegne seg redskaper som gjør hun/han i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs i klasserommet. Opplæringsloven framhever grunnverdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i FNs menneskerettigheter. Gjennom utdanningen skal studenten tilegne seg en bred kulturforståelse og et reflektert forhold til disse verdiene og til ulike kulturtradisjoner, slik at hun/han blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen. Studenten skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til språk, religion og andre faktorer. Høgskolen i Oslo og Akershus har også en særlig storbyprofil, og utdanningen skal gi studentene perspektiver på byen som arena for kulturmangfold og arena for samhandling.

Grunnleggende ferdigheter i faget: RLE-faget bidrar til å utvikle de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Teksttolkning, sjangerbevissthet, muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og saksframstilling er viktige i faget. I faget arbeides det også med ulike typer semiotiske ressurser som bilder, arkitektur og musikk i tillegg til de språklige ressursene.

Digital kompetanse i faget: IKT og digitale medier brukes både som studiefaglig hjelpemiddel og som ressurs for utvikling av studentens fagdidaktisk digitale kompetanse. Sentral her vil være bruk av digitale medier for å skape gode læringsmiljøer for elever.

Seksjonen samarbeider med seksjon for digital kompetanse om integrering av digital kompetanse i faget. Studenten skal kunne gjøre bruk av Internett for å finne relevant informasjon og kunne vurdere denne informasjonen kritisk i forbindelse med fordypningsoppgave og prosjektarbeid. Studenten skal lære å publisere nettsider, lage enkle digitale læremidler, og vil også få erfaring med ulike typer av presentasjonsverktøy. Studenten vil også få opplæring i nettikette, personvern og opphavsrett.

• Kjønns- og likestillingsperspektivet i faget: Kjønns- og likestillingsperspektivet er en sentral dimensjon i arbeidet med religions- og livssynstradisjoner, filosofi og etikk.
• Vurderingskompetanse i faget: Arbeidet med RLE skal bidra til å utvikle vurderingskompetanse, også når det gjelder karaktersetting, med sikte på de høyere trinnene i grunnskolen.
• Forsknings- og utviklingsperspektiv: Studentene skal gjennom ulike aktiviteter og skriftlige arbeider utvikle bevissthet om kravene til vitenskapelig forskning og framstilling, med vekt på saklighet og objektivitet. Det innebærer å forstå og beherske ulike sjangre og kunne skille mellom en vitenskapelig artikkel og en personlig meningsytring. De skal beherske forskjellen mellom et faglig utenfra- og faglig innenfra-perspektiv i møte med kulturelle og religiøse tradisjoner, og hvilke konsekvenser det får for undervisningen.
• Kompetanse mht. overganger: Studenten skal kjenne til hensyn som knytter seg til overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring.
• Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i faget: Studenten skal utvikle kompetanse på tilpasset undervisning med tanke på kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold. Her er det spesielt fokus på fortellingsdidaktikk, dialog i skolen, filosofi med barn, bruk av ekskursjoner som arbeidsmåte og bruk av digitale media og verktøy.
• Kompetanse til å vurdere grunnlagsspørsmål: Her inngår yrkesetisk refleksjon, etiske modeller og ulike syn på syn etikk.
• Endrings- og utviklingskompetanse: RLE er et ressurs- og modningsfag for studentens utvikling, refleksjon og handlingskompetanse i møte med den flerkulturelle skolen.
• Sosial kompetanse: Her vektlegges samarbeid mellom hjem og skole, og arbeid med det sosiale miljøet i klassen.
• Tverrfaglighet: RLE-faget har mange tilknytningspunkter til de andre fagene i allmennlærerutdanningen. Den estetiske dimensjon, konkretisert gjennom f. eks. bildekunst, fotografi, arkitektur, sang og musikk, skal være integrert i fagstoffet. Den estetiske siden av faget åpner for samarbeid med fagene kunst- og håndverk, musikk og IKT. Faget har også en rekke tilknytningspunkter til norsk og samfunnsfag. Sammenhenger mellom fagene vil bli tydeliggjort i undervisningen.
• Danningsperspektivet i faget : I RLE-faget skal studentene bli i stand til å innta en ansvarlig samfunnsrolle. Studentene skal skaffe seg en profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne som gjør dem i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger hos elever og i samfunnet utenfor skolen. I begrepet danning ligger utviklingen av menneskelig dømmekraft og handlekraft som gjelder i alle forhold der studenten og læreren møter krav om å opptre moralsk og politisk ansvarlig. RLE-faget skal gjøre studentene i stand til å møte alle elever med toleranse og respekt. De skal utvikle bevissthet om hvordan det kulturelle mangfoldet kan forenes med demokratisk medborgerskap og ansvarlighet i møte med felles globale utfordringer.
• Yrkesrettingen i faget: Faget skal bidra til at studentene reflekterer over egen utvikling i yrkesutøvelsen som RLE-lærere, og utvikler forståelse for hva som kreves av en profesjonell fagutøvelse i RLE.

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende-RLE lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

• Deltakelse i to fagdidaktiske verksteder: fortellingsverksted og digitale læremidler i RLE-undervisningen.
• Individuell veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven.
• Deltakelse på ekskursjon til Den norske kirke, synagoge og moské. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonen er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.

Eksamen består av en individuell, faglig fordypningsoppgave. Omfang: ca. 5000 ord. Studenten velger tema for oppgaven i samråd med faglærer. Temaet skal være knyttet til et av de faglige områdene på emne 1. Oppgaven skal også inneholde et fagdidaktisk perspektiv. Det er et arbeidskrav å motta individuell veiledning.

Dersom en student har fått karakteren F ved ordinær eksamen, skal det ved ny/utsatt eksamen leveres en omarbeidet versjon av oppgaven. Dersom en student ikke leverer ved ordinær eksamen på grunn av sykdom (sykmelding kreves), skal oppgaven ferdigstilles til ny/utsatt eksamen. Ved ønske om forbedring av oppgaven, må ny oppgave leveres.