Programplaner og emneplaner - Student
GLÆR3000 Teachers Work, with Ephasis on Equity and Diversity Course description
- Course name in Norwegian
- Lærerarbeid i fellesskolen-mangfold og elevforutsetninger
- Weight
- 30.0 ECTS
- Year of study
- 2019/2020
- Course history
-
-
Introduction
Godkjent av Fakultetsstyret 28.11.2013Endringer godkjent av leder av studieutvalget på fullmakt 24.02.2014Redaksjonelle endringer foretatt 10.12.2014Gjeldende fra våren 2015
Hensikten med studiet Lærerarbeid i fellesskolen - mangfold og elevforutsetninger er å styrke deltakernes pedagogiske kompetanse for å kunne hjelpe de elever som møter særlige utfordringer i grunnskolens klasserom. For mange elever gjelder dette gjennom en periode, for noen er det mer varig. Det gir læreren vedvarende utfordringer i å klare å tilrettelegge for aktiviteter og opplevelser i klasserommet som kan gi en likeverdig skolefaglig og sosial læring for alle elever. Studiet bidrar til at studentene utvikler både oversiktskunnskap og utdypende kompetanse for å analysere, forstå og håndtere utfordringene knyttet til elevmangfold.
Studiet vektlegger progresjon med tanke på hvordan elevmangfold i vanlige klasserom er tematisert i Pedagogikk og elevkunnskap fra grunnskolelærerutdanningene eller annen, likeverdig lærerutdanning. Gjennom felleskurset Lærerarbeid i fellesskolen - deltakelse, tilhørighet og læring for alle kan studentene videreføre og supplere sin handlingskompetanse på området. For å imøtekomme ulike interesseområder for utvidet kompetanse, er studiet organisert i et felleskurs og tre ulike fordypningskurs. Her velger deltakerne enten fagvansker og grunnleggende ferdigheter , samspill og oppvekstforhold eller språklig og kulturelt mangfold .
Studiet organiseres som heltidsstudium over ett semester. Hvis mulig omfatter studiet en studietur andre uke etter semesterstart som normalt vil gå til København.
-
Required preliminary courses
After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
The student has knowledge of
- the context of the substance abuse field: socio-political and academic development, key laws and organisation of the field
- different perspectives and approaches to substance abuse and addiction in Norway, and is able to make some comparisons of perspectives and approaches with at least one other country
- the relationship between substance abuse and mental health, integrated approaches and treatment interventions
- substance abuse and gender
- consequences for children living with substance abuse/addiction in the family
Skills
The student can
- talk to users with substance abuse problems to assess, prevent and implement change processes in cooperation with users in different parts of the social and health care sector
- show respect for the other person’s independence and autonomy
- cooperate and take the initiative to implement interdisciplinary and inter-agency cooperation
General competence
The student can
- reflect on ethical dilemmas in the field
- describe how measures at different levels must be facilitated and coordinate services for user groups
- reflect on myths and realities in the field of substance abuse/addiction
-
Learning outcomes
Omtale av forventet læringsutbytte er knyttet til nøkkelordene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, men det er ikke vanlig at en ikke arbeider adskilt med denne tredelte kunnskapsprofilen i studiearbeid og undervisningstilbud. Etter fullført studium er forventet læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- viser god kunnskapsoversikt om skolers og læreres oppdrag og utfordringer med å skape inkluderende klasserom og om aktuell forskning innen området
- har omfattende kunnskap innen det valgte fordypningsområdet om utfordringer og typer av tiltak for forsterket opplæring for den enkelte elev som del av klassen og om forskning som belyser typiske utfordringer på området
- dokumenterer aktuell og oppdatert kunnskap og nyansert forståelse om problemer skolen kan skape i forholdet til den enkelte elev, elevgruppe og lokalsamfunn
- viser god kunnskap om hvordan skolen som organisasjon kan støtte arbeid på dette området
Ferdigheter
Studenten
- kan samarbeide greit med foresatte og faglige instanser, identifisere behov hos elevene og iverksette aktuelle tiltak for elever med behov for ekstra oppfølging, med vekt på det valgte fordypningsområdet
- kan tilrettelegge for og anvende varierte metoder i forskjellige fag, som ivaretar hvordan ulike elever krever ulik tilrettelegging med hensyn til faginnhold, arbeidsmåter og progresjon
- kan variere aktiviteter og oppgaver for elever med stort mangfold i bakgrunn og oppvekst, for å bidra til elevenes opplevelser, motivasjon og mestring
- kan vurdere elevers læring og utvikling innenfor viktige målområder for skolen, gi konstruktive tilbakemeldinger og bidra til at elevene utvikler utholdenhet og tiltro til egne muligheter
Generell kompetanse
Studenten
- dokumenterer gode forutsetninger for å bidra til elevenes utvikling av demokratiforståelse og støtte utvikling av en demokratisk klasseoffentlighet og elevkultur
- viser evne og vilje til å finne fram til egne profesjonelle kompetansebehov
- kan finne, vurdere og bruke relevant forskning når det gjelder lærerarbeid med barn og unge med særlige behov
- dokumenterer faglig interesse og oppmerksomhet for endrings- og utviklingsoppgaver og kan bidra til flerfaglig, kollegialt samarbeid om videreutvikling av god praksis
-
Content
Lærerarbeid i fellesskolen - mangfold og elevforutsetninger er bygget opp med to sammenhengende temaområder og er i alt på 30 studiepoeng. Studentene deltar parallelt på felleskurset og et av tre fordypningskurs. Det studentene velger når de velger fordypningskurs, er et pensum for fordypning og et faglig område for fagoppgaven. Samtidig har fagområdene betydelig gjensidig relevans. For å gi studentene mulighet for å følge den undervisning de ønsker innen alle kurs, er all undervisning lagt parallelt. Undervisning og veiledning i hvert kurs er utviklet for å støtte studentenes arbeid innen det aktuelle fagområdet, men det å orientere seg innen de fordypningskursene en ikke selv har valgt gir en rikere forståelse av eget fagområde.
En omfattende individuell fagoppgave er det didaktiske hovedgrepet for å skape sammenheng mellom felleskurs og fordypningskurs. Arbeidet med oppgaven strekker seg gjennom hele studiet. Det gir studiet følgende oppbygging.
Fagområde 1. Felleskurs: Lærerarbeid i fellesskolen - deltakelse, tilhørighet og læring for alle
Med lærerarbeid i fellesskolen som utgangspunkt tematiserer kurset hvordan undervisning og klasseledelse kan bidra til klasserom som gir deltakelse, tilhørighet og utbytte for alle. Begreper fra grunnutdanningas pedagogikkfag utvikles videre, med vekt på undervisning og klasseledelse som fokuserer mangfold og inkludering, tilpasset opplæring og elevmedvirkning, danning, dialog og medborgerskap. Studiet gjenspeiler spenninger og muligheter som oppstår ved framveksten av en langvarig, obligatorisk grunnskole i sammenholdte klasser. Det øker kravene til et variert flerfagsdidaktisk repertoar i møtet med mangfoldet av elever. Derved bidrar studiet til en rikere forståelse av eget handlingsrom på dette området.
Felleskurset utgjør halvparten av arbeidsomfanget i studiet.
Individuell fagoppgave
Studiet omfatter én fagoppgave som binder sammen temaene fra felleskurs og valgt fordypningskurs. Oppgaven utgjør en faglig arena for å belyse og drøfte hvordan generelle krav til inkludering og tilpasset opplæring kan komme til uttrykk i arbeid med barn som har ulike forutsetninger for å håndtere klasserommets krav. Om lag en tredel av arbeidet innen både felleskurs og fordypningskurs legges til fagoppgaven.
Fagområde 2. Fordypningskurs
Hver student velger fordypning i ett av tre områder:
- A: Arbeid med fagvansker og grunnleggende ferdigheter.
- B: Arbeid med samspill og oppvekstforhold.
- C: Arbeid med språklig og kulturelt mangfold.
Disse tre områdene vil alle fokusere lærerens ansvar for å undre seg over, utforske og stille spørsmål til forskjeller innad i en skoleklasse, på en skole eller i et samfunn. Det å øke sin innsikt i forskjeller og likheter mellom elevene fordrer bevissthet om egen rolle i en gruppe eller et samfunn. Studiet retter oppmerksomhet mot det å se potensialet i likheter og forskjeller. Det danner utgangspunkt for å kunne forstå og respektere mangfoldet i en klasse og for å kunne skape et inkluderende klasserom. Individuelle forutsetninger som kan påvirke samspillet mellom elever står sentralt. Disse individuelle forutsetningene kan være påvirket av alt fra fag- eller lærevansker (A), av samspillsvansker eller en livssituasjon preget av krise eller mer varige belastninger (B), eller språk- og kommunikasjonsrelaterte utfordringer knyttet til flerspråklighet og kulturelt mangfold (C).
A: Arbeid med fagvansker og grunnleggende ferdigheter
Fordypningen dreier seg om lærerarbeid i klasserom preget av et mangfold i forhold til skolefaglig mestring. Vi retter oppmerksomheten mot elevers ulike læreforutsetninger, med et fokus på hvilke konsekvenser det kan få for lærerarbeidet og lærerens ansvar for å legge til rette for elevens faglige og sosiale utvikling. Arbeid med fagvansker og grunnleggende ferdigheter vil gi kompetanse i å ta i bruk de ressursene som finnes i klasserommet og hos eleven, og å møte de utfordringene som oppstår ut fra kjennskap til elevens individuelle forutsetninger.
B: Arbeid med samspill og oppvekstforhold
I fordypningen Arbeid med samspill og oppvekstforhold vil vi se nærmere på elevers individuelle forutsetninger for læring. I lys av begreper som tilknytning og tilhørighet vil vi rette oppmerksomheten mot elevers ulike oppvekstsvilkår, med fokus på hvilke konsekvenser dette kan få for lærerarbeidet og lærerens ansvar for å legge til rette for samspill, utvikling og læring.
C: Arbeid med språklig og kulturelt mangfold
Fordypningen tar sikte på å gi forsterket kompetanse i forhold til å ta i bruk de ressursene som finnes i språklig og kulturelt mangfoldige klasserom. Hvordan lærere bedre kan forstå utfordringer som oppstår og iverksette tiltak for å imøtekomme dem står også sentralt i kurset. Det legges vekt på forskningsbasert kunnskap om didaktikk i flerspråklige klasserom, flerkulturell integrasjon og fordomsreduksjon, og samarbeid med hjem, sakkyndige instanser og andre profesjoner.
-
Teaching and learning methods
No coursework requirements/compulsory activities.
-
Course requirements
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse
Felleskurs: Oppstartsuka er obligatorisk.
Fordypningskurs: Oppstartsuka er obligatorisk.
Obligatorisk veiledning knyttet til arbeid med individuell fagoppgave:
- Veiledning på begrunnet utkast til problemstilling.
- Tekstbasert veiledning ut fra tema i fordypningskurs.
- Tekstbasert veiledning ut fra tema i felleskurs.
Praksisaktiviteter, inklusive deltakelse på praksisseminar.
Godkjente faglige aktiviteter med krav om deltakelse er betingelse for å gå opp til avsluttende vurdering.
Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse på disse faglige aktivitetene. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert, gyldig årsak ikke får deltatt på faglig aktiviteter med krav om deltakelse, avtaler i hvert enkelt tilfelle alternativ dokumentasjon med kursansvarlige.
Arbeidskrav
Arbeidskravene skal i all hovedsak støtte studiearbeid med fagoppgaven. Tekstutkastene til arbeidskrav 2, 3 og 4 skal kunne inngå som grunnlag for tekst i fagoppgaven. Arbeidskravene skal derved bidra til studentenes læring når det gjelder å forstå hvordan arbeid for et inkluderende klasserom må konkretiseres i arbeid for barn med utfordringer på bestemte områder som likeverdige deltakere i dette klasserommet.
Arbeidskrav 1 «Faglig tekst - problemstilling»
Faglig tekst som begrunnet foreslår problemområde og problemstilling for fagoppgaven. Videre skal teksten begrunne hvordan studenten vil gjennomføre praksis. Omfang om lag 500 ord. Gjennomføres i oppstart av studiet.
Arbeidskrav 2 «Fagnotat - fordypningskurs»
Fagnotat som redegjør for sentrale prinsipper i arbeid med barn og unge som møter de utfordringer som tas opp i det valgte fordypningskurset, og drøfter hvordan disse prinsippene kan komme til uttrykk i arbeid for å støtte disse barnas mestring, læring og danning. Utformet i løpende tekst som grunnlag for tekstbasert veiledning, omfang om lag 1500 ord. Gjennomføres i første halvdel av studiet.
Arbeidskrav 3 «Fagnotat - felleskurs»
Fagnotat som redegjør for sentrale prinsipper og begreper i arbeid for et inkluderende klasserom, og drøfter hvordan disse kan utgjøre en ressurs for å skape et klasserom som støtter mestring, læring og danning for barn og unge med de utfordringer som tas opp i det valgte fordypningskurset. Utformet i løpende tekst som grunnlag for tekstbasert veiledning, omfang om lag 1500 ord. Gjennomføres i siste halvdel av studiet.
Arbeidskrav 4 «Praksisaktiviteter og fagnotat - praksis»
Praksisaktiviteter, knyttet til fordypningskurset.
- Begrunnet plan for gjennomføring av praksisaktiviteter, godkjennes av faglærer før gjennomføring, vedlegges fagnotatet.
- Fagnotat som ut fra informasjonsinnhenting på praksisstedet drøfter muligheter og utfordringer i praktisk lærerarbeid med barn og unge på praksisstedet. Omfang om lag 1500 ord.
- Intervju med en lærer ved skolen eller andre former for informasjonsinnhenting. Dokumenteres gjennom transkripsjon som vedlegges fagnotatet.
- Godkjent deltakelse på praksisseminar, med framlegg av sentrale erfaringer fra egen praksis og hva de kan bety i eget arbeid med fagoppgaven.
- Erfaringene skal også så langt mulig legges fram ved praksisstedet.
Det er en intensjon at praksisaktivitetene gir erfaringer og materiale som kan utnyttes eksemplifiserende i fagoppgaven.
Arbeidskrav 5 «Studiefagsevaluering og liste over selvvalgt litteratur»
- Deltakelse i fagintern studiefagsevaluering på nett.
- Innlevering av liste over selvvalgt pensum, inkludert begrunnelse for valg av den enkelte kilde.
Nærmere vurderingskriterier for det enkelte arbeidskrav er tilgjengelige ved semesterstart.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med kursansvarlig lærer.
Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent . Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent , har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.
-
Assessment
Avsluttende vurdering består av en individuell fagoppgave med påfølgende muntlig eksamen. Fagoppgaven skal ha et omfang på om lag 6000 ord, og den vurderes av to interne sensorer. Påfølgende muntlig eksamen er individuell og har et omfang på 30 minutter.
I fagoppgaven utnytter kandidaten kunnskapsstoff fra pensum i felleskurs og fordypningskurs med om lag lik vekting, supplert med selvvalgt pensum for å belyse og drøfte en selvvalgt problemstilling. Tema for muntlig eksamen er kunnskapsstoff fra fagoppgaven og fra hele pensum i felleskurs og fordypningskurs.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Kandidaten har mulighet til å omarbeide tidligere innlevert fagoppgave ved ny/utsatt eksamen.
Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.
(tabell for vurderingskriterier mangler)
-
Permitted exam materials and equipment
Grade scale A-F.
-
Grading scale
All exam papers are assessed by one internal and one external examiner.
-
Examiners
Ragnhild Fugletveit
-
Target group and admission
- An introduction to different models of understanding and explanatory models for the development of substance abuse and addiction problems, including different types of intoxicants and their effect
- The relationship between substance abuse and mental health and experience with targeted measures and forms of treatment
- Women and substance abuse
- How to be a child and grow up around substance abuse in the family
- Patient rights, cooperation and the division of roles as a consequence of the Coordination Reform
In all of the above topics, emphasis will be placed on conversation with users about substance abuse and the consequences it may have on their own and other’s life situations.