G5NAT3400 Naturfag 2 Emneplan

Se fagplanen.

Ingen.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om årsaker til usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater, og hvordan disse vurderes og håndteres
• har kjennskap til eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien
• har oversikt over cellens oppbygging og viktige livsprosesser, kjenner til forskjeller mellom celletyper og kan beskrive hvordan celler deler seg
• har forståelse av DNA-molekylets funksjon både som arvestoff og i styring og regulering i cellen, og kjenner mekanismer for hvordan egenskaper hos levende organismer påvirkes av arv og miljø
• har en helhetlig forståelse av prinsippene og mekanismene bak biologisk evolusjon, og evolusjon som grunnlaget for moderne biologi
• har oversikt over virkninger av rusmidler og rusmiddelrelaterte helseskader
• har kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner på et kvantitativt nivå
• har kjennskap til sentrale laboratorieteknikker og tester med relevans til kjemi i hverdagen og miljøet
• har kjennskap til de mest sentrale stoffers kretsløp i naturen, og hvordan dette kan knyttes til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag
• har kjennskap til oppbygning av viktige organiske stoffgrupper og egenskaper, samt deres betydning for levende organismer og miljøet
• har oversikt over global oppvarming, ozonproblematikk og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene 
• har kunnskaper om grunnleggende magnetisme, elektronikk, elektrisitet og det elektriske energisystemet, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
• har gode kunnskaper om energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
• har kjennskap til kreftene i naturen, atom- og kjernefysikk og samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi
• har kjennskap til eksempler på teknologi som har ført til store sprang i historien
• har kjennskap til hvordan universet har oppstått og utviklet seg, og hvordan romfart og romforskning har bidratt til kunnskap om solsystemet og universet

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
• kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
• kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer
• kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding
• kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i undervisning og drøftinger med kolleger
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til bruk av elektronikk
• kan bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
• har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Hovedemnene i studiet danner i samspill med veiledet praksisopplæring grunnlag for opparbeiding av kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen.

Kjemi 2

Emnet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen.

• Organiske stoffer i hverdagen.
• Næringsstoffer.
• Beregninger og tillaging av løsninger.
• Mer om syrer og baser.
• Mer om redoksreaksjoner.

Fysikk 2

Emnet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.

• Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk.
• Undervisning og læring av begreper som brukes om
  • elektrisitet, magnetisme og elektronikk
  • energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
  • atom- og kjernefysikk
  • solsystemet, universet, universets utvikling, romfart og romforskning
• Samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi.
• Om praktisk arbeid i fysikk.

Teknologi i skolen 2

Emnet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk.

• Teknologi og teknologididaktikk.
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter innen elektronikk og elektroniske kommunikasjonssystemer. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

Det miljøbevisste mennesket

Emnet omfatter kunnskap om miljøutfordringer og miljøundervisning i skolen. Hovedemnet er delvis prosjektorganisert.

• Jordas klima.
• Den normale drivhuseffekten, endring i drivhuseffekten og global oppvarming, årsaker, konsekvenser og tiltak.
• Effekten av ozonlaget, endring av ozonlaget, årsaker, konsekvenser og tiltak.
• Bærekraftig utvikling og miljøutfordringer.

Kropp og helse 2

Emnet gir mer kunnskap om kroppens organsystemer og en innføring i cellenes biologi og hvordan egenskaper påvirkes av arvestoffet og miljøet. Emnet går videre på didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om kropp og helse.

• Cellebiologi.
• DNA-molekylet og genetikk.
• Litt om bioteknologi.
• Organsystemer:
  • Nervesystemet.
  • Hormoner.
  • Immunforsvaret.
  • Urinveissystemet.
• Rusmidler og skader fra rusmidler.

Jorda, planeten som ble levende 2

I fjerde studieår omfatter emnet evolusjonsteorien og hvordan planter og dyr tilpasser seg miljøet.

• Darwins evolusjonsteori, tidlige teorier om utvikling og evolusjon som grunnlaget for moderne biologi.
• Biologiske mekanismer bak evolusjon; naturlig seleksjon og hvordan populasjoner og arter endres over tid.
• Tilpasninger til miljø i et naturlig økosystem.

Å være lærer i naturfag 2

Naturfagdidaktiske forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt, f.eks. TIMSS, PISA og ROSE

• Ulike arbeidsformer i naturfag.
• Om rollen som fagansvarlig i naturfag.
• Vurdering i naturfag.
• Studietur til ASE-konferansen i England.

Se fagplanen.

I hovedemnet « Jorda, planeten som ble levende 2»:

• Objektsamling.

I hovedemnet «Fysikk 2»:

• Praktisk prøve.
• Fagtekst om valgfritt fysikktema.

I hovedemnet «Kjemi 2»:

• Prøve i navn og formler for organiske forbindelser.
• Flervalgstest i hovedemnet.

I hovedemnet «Kropp og helse 2»:

• Faglig eller fagdidaktisk fordypningsoppgave.

I hovedemnet «Teknologi i skolen 2»:

• Loddesertifikat.
• Designe og lage et teknologisk produkt med vurdering og dokumentasjon etter nærmere definerte spesifikasjoner.

I hovedemnet "Det miljøbevisste mennesket":

• Gjennomføre et prosjektarbeid i gruppe, muntlig framlegg.

I hovedemnet «Å være lærer i naturfag 2»:

• «Naturfag-i-praksis»-rapport.
• Presentasjon fra ASE-konferansen eller fra alternativ konferanse for dem som ikke har deltatt på studieturen.

Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering, rapportering, dokumentasjon og tidsfrister, utarbeides i samarbeid mellom faglærerne og studentene og blir publisert på høgskolens digitale læringsplattform.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. 

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak får ingen nye forsøk.

Fordi det er vanskelig å tilegne seg kunnskaper om feltarbeid på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om deltakelse på de aktivitetene som er nevnt nedenfor.

I hovedemnet -Jorda, planeten som ble levende 2-:

• Deltakelse på feltkurs.

I hovedemnet -Å være lærer i naturfag 2-:

• Studietur/naturfagkonferanse. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram med tilhørende arbeidskrav (se avsnittene -Arbeidskrav og -Studietur-).
• Deltakelse på presentasjon av faglig ASE-opplevelse.

I hovedemnene «Teknologi i skolen 2», «Kropp og helse 2» og «Det miljøbevisste mennesket»:

• Deltakelse på presentasjonsdag for teknologi i skolen 2.
• Deltakelse på presentasjonsdag for kropp og helse 2.
• Deltakelse i alle faser av prosjektarbeidet i det miljøbevisste mennesket.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i vårsemesteret. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. For å avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får deltatt på faglig aktiviteter med krav om deltakelse, avtaler alternativ aktivitet i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Omfang seks timer.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert karakter A-F.

Intern og ekstern sensor.