G5MUS3200 MUS Emne 4 - grunnskolelærer 5-10 trinn Emneplan

FAGPLAN I MUSIKK 1 og 2, 5.-10. trinn

Godkjent av fakultetsstyret 29. mars 2012

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 15. januar 2015

Redaksjonelle endringer foretatt 15. august 2016 og 23. august 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2016

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. – 10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5. – 10. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi alle barn og unge musikkopplæring slik at de kan ta aktivt del i musikk gjennom aktivitetsformene musisering, komponering og lytting. I musikkstudiet i lærerutdanningene for grunnskolen er det derfor lagt vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentens egen musikalske og kunstneriske utvikling, og fagdidaktisk kompetanse til å planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning.

Faget i lærerutdanningene skal gi grunnleggende innsikt i den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som flerkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapende kraft og uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentenes allmenne danning og faglige vekst og gi dem opplæring i å ta aktivt del i kultur-, skole- og fagutvikling i sitt framtidige yrke.

Arbeidet med faget vil omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfaglig samarbeid med andre fagområder og instanser utenfor skolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øving og modning over tid og vil stå sentralt i studiet.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. I tillegg til dette kan også lærere som ønsker videreutdanning søke på studiet.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Særskilt opptak til Musikk 2 krever fullført Musikk 1 eller tilsvarende. Interne søkere som ønsker å ta Musikk 1 og 2 parallelt over ett år, kan søke om særskilt opptak.

For eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Innhold og oppbygging

Musikk 1 og 2, 5.-10. trinn er bygget opp av fire emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. For å oppnå 60 studiepoeng, må studenten velge emnene 1 og 2 (Musikk 1) og emnene 3 og 4 (Musikk 2).

Musikk 1 og 2 organiseres normalt over fire semestre, men kan også gå over to semestre dersom særskilte krav tilfredsstilles.

Studiet består av hovedområdene musikkutøving, anvendt musikkteori og musikkorientering, og fagdidaktikk og metodikk. Fagdidaktisk teori, praksis og refleksjon rettet mot musikalsk arbeid på 5. til 10. trinn vil stå sentralt i alle deler av studiet.

Musikkutøving

Fagområdet omfatter opplæring i sang, spill på instrumenter og bevegelsesaktiviteter rettet mot musikalsk arbeid på 5. til 10. trinn.

Å utvikle gode vokale ferdigheter er en vesentlig del av en musikklærers kompetanseutvikling. Gjennom deltagelse i klassesang vil studentene få praktisk sangerfaring med repertoar fra ulike stilarter og perioder. Sentralt står å dyrke sang som fellesaktivitet og å utvikle egen stemme kvalitativt i en musikalsk sammenheng.

Spill på instrumenter omfatter spill på hovedinstrument, akkompagnementsinstrument og klasseromsinstrumenter. Hovedinstrumentet velges fritt, mens akkompagnements-instrumentet kan være piano eller gitar. Akkompagnement til klassesang vil stå sentralt. På hovedinstrument vektlegges, om mulig, i tillegg et repertoar i mer kunstnerisk retning. Studentene vil også få grunnleggende opplæring i ulike stavspill, trommer, perkusjon og bandinstrumenter rettet mot bruk i klasserommet.

Gjennom arbeidet med sang og instrumenter vil studentene tilegne seg et variert repertoar av sanger og musikkstykker, ikke minst skolerettet stoff, og vil også utvikle grunnleggende ferdigheter i improvisasjon.

Videre vil studentene få opplæring i dans og bevegelse til musikk og lære et representativt utvalg danser fra ulike kulturer.

I tredje studieår skal studentene videreutvikle og fordype kunnskap og utøvende ferdigheter fra andre studieår. Her står allsidig opplæring i musikalsk ledelse sammen med utøvende og skapende virksomhet sentralt. Studentene skal bruke sin kunnskap og sine ferdigheter i ulike former for musikalsk ledelse, som kor- og ensembleledelse og oppsetting av forestillinger. Studentenes kunnskaper og ferdigheter vil også brukes og utvikles i tverrfaglig arbeid med fagovergripende profesjonstemaer. Videre skal de anvende sine utøvende og skapende ferdigheter i utviklingen av en skolekonsert for 5.-10. trinn som skal framføres på utvalgte skoler.

Anvendt musikkteori og musikkorientering

I musikkteori, hørelære, arrangering og komponering står grunnleggende musikkteori sentralt, og utgjør basisfundamentet for forståelse og analyse av ulike former for musikk. Det vil om mulig og etter behov bli gitt nivådelt undervisning i musikkteori. Videre vil studentene lære varierte framgangsmåter for arrangering og komponering. Det gis også en grunnleggende innføring i bruk av musikkteknologi.

Gjennom studier av musikkorientering vil studentene tilegne seg kunnskap om norsk og internasjonal musikk fra ulike epoker, tradisjoner og kulturer, og utvikle evnen til å lytte aktivt og reflekterende til et representativt utvalg av musikk. Dette vil gi studentene kunnskap og erfaring med et musikkulturelt mangfold. Arbeidet med musikkorientering har også et skolerettet, fagdidaktisk perspektiv, blant annet gjennom at det blir satt fokus på ulike lyttemåter og lyttemetodikker.

Studentene vil i tredje studieår utvikle sine kunnskaper og ferdigheter innenfor hver av disiplinene. I musikkorientering vil studentene fordype seg i enkeltemner. Det kan dreie seg om et lands musikk, en komponist-, sjanger- eller epokefordypning, eller et tverrfaglig tema. Ett av disse fordypningsemnene munner ut i et arbeidskrav som kan innebære utøvende virksomhet. Studentene vil videre utvikle sine musikkteoretiske kunnskaper og ferdigheter og anvende dem innenfor hørelære, analyse av musikk, arrangering, komponering og musikkteknologi.

Fagdidaktikk og metodikk

Dette emnet er både praktisk og teoretisk. Sentrale teoretiske perspektiver er musikkfagets historie og rolle, læreplaner i faget, kunstfaglige læringsmåter, planlegging og vurdering, og barn og unges utvikling av musikalitet, kreativitet og identitet. Forskning og refleksjon om barne- og ungdomskultur og flerkulturelle perspektiver står også sentralt. Studentene vil få praktisk kjennskap til ulike arbeidsformer, læringsmateriell, konsepter og metoder utviklet i skolefaget musikk for 5.-10. trinn. Siden studentene i andre studieår har praksis på mellomtrinnet (5.-7. trinn), vil fagdidaktikk- og metodikkundervisningen særlig rette seg mot dette trinnet. (Se emnet “musikkutøving”, hvor metodikkundervisningens aktiviteter er beskrevet).

Fagdidaktikk i tredje studieår er særlig rettet mot skolen som læringsmiljø og læringsfellesskap i et flerkulturelt samfunn. Sentrale teoretiske temaer er kulturelt og musikalsk fellesskap og læring, f. eks. samarbeid med det frivillige musikklivet og instanser utenfor skolen, og uformelle læreprosesser, f. eks. gjennom media og internett. Videre omfatter emnet norsk og internasjonal forskningsbasert kunnskap knyttet til musikkopplæring for elever på 5.-10. trinn, f. eks. om hvordan musikkfaget kan bidra til personlig vekst og danning for elevene, samt relevante metoder for fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid. I tredje studieår har studentene praksisopplæring på 8.-10. trinn, noe som også vil gjenspeiles i undervisningen i fagdidaktikk og metodikk. Metodikkundervisningen i tredje studieår vil, i tillegg til å utdype kunnskap og ferdigheter fra andre studieår, bl. a. fokusere på hvordan digital teknologi kan brukes som kreativt verktøy i klasserommet. Her vil digital teknologi kobles inn i komposisjons- og lydformingsaktiviteter, samt i ulike samspillaktiviteter som passer for 8.-10. trinn.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning og læring i studiet veksler mellom forelesninger, fellesarbeid, gruppearbeid, individuelt arbeid, øving, utøvende og praktisk prosjektarbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Der det er naturlig, gis det plass for emne- og blokkundervisning.

Faste undervisningstimer gjennom studiet er normalt fordelt på:

• Metodikk

• Fagdidaktikk

• Musikkorientering

• Musikkteori, hørelære, arrangering og komponering

• Hovedinstrument og akkompagnementsinstrument

• Klassesang

• Kor- og ensembleledelse

Digital kompetanse vil inngå som en naturlig del i ulike deler av studiet. I tillegg gis det blokkundervisning i emnet.

Undervisning i ett eller flere temaer i studiet kan bli gitt på engelsk.

Danningsperspektivet i faget er en naturlig og viktig del av fagdidaktisk undervisning og refleksjon i musikkfaget. Dette perspektivet understrekes særlig gjennom et fokus på idéhistoriske aspekter, men blir også berørt gjennom arbeid med læreplaner eller musikkhistoriske emner, gjennom utøvende virksomhet samt i refleksjon over praksis.

I løpet av studiet vil også temaer som omhandler flerkultur, samt kjønns- og likestillingsperspektiver innenfor musikkfaget berøres. Studentene vil bli bli gjort kjent med aktuell forskning som tar for seg disse perspektivene både i forbindelse med musikkfaget og på flerfaglig basis.

Studiet skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget musikk, slik disse er utformet i gjeldende læreplan for musikk i grunnskolen.

Videre vil studentene lære å tilrettelegge for, lede og vurdere musikkopplæring i grunnskolen. Dette innebærer blant annet å utvikle vurderingskompetanse, også vurdering med karakterer, knyttet til lytte-, sang-, samspill- og danseprosesser, improvisasjons- og komposisjonsprosesser på 5.-10. trinn. I dette arbeidet vil praksisopplæringen spille en vesentlig rolle, ved å gi gode rammer for fagpraksis i musikk på mellom- og ungdomstrinnet.

Studentene vil møte varierte arbeidsmåter, undervisningsmetoder og læringsmateriell for grunnskolefaget musikk på 5.-10. trinn. Videre vil det være tilknyttet et fastlagt pensum til både teoretiske og praktiske fag og emner. Hensikten er å lage en god sammenheng mellom teori og praksis, og legge opp til varierte arbeidsmåter gjennom hele studiet. Studentene vil utvikle evne til å gjennomføre tilpasset opplæring, både for elever med spesielle evner og vansker, og for elever med ulik bakgrunn, og med ulike forutsetninger og interesser.

Likeledes vil studentene få innsikt i musikkfagets særlige bidrag når det gjelder utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring. Musikksosiologisk og musikkpsykologisk innsikt i identitetsdanningsprosesser og ungdomskultur, hvor musikk spiller en viktig rolle, vil gi en forståelsesramme for musikkdidaktiske tiltak rettet mot disse overgangene. Studentene vil gjøres kjent med musikkfagets muligheter til styrking av skoletilknytning, elevers identitet og selvfølelse, elevmedvirkning, mestring og motivasjon. Alle disse temaene er sentrale når det gjelder å møte utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet.

Studentene vil i løpet av studiet møte temaer som berører temaet yrkesretting i faget. Dette kommer særlig til uttrykk som et tverrfaglig fokus på entreprenørskap i løpet av studiet, men er også en del av fagdidaktisk refleksjon i forbindelse med legitimering av faget og musikklærerprofesjonen.

Studiet bygger på forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Forskningsbasert refleksjon over ungdomskultur og flerkulturelle perspektiver står også sentralt i studiet.

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I høsten i det tredje studieåret er det en flerfaglig uke om det miljøbevisste mennesket og en flerfaglig uke om entreprenørskap. For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

Som en del av emne 1 arrangeres det en ukes studietur til Ole Bull Akademiet på Voss. Her gis det en innføring i norsk vokal og instrumental folkemusikk og folkedans ledet av noen av landets fremste utøvere innen kveding, spill og dans. Det forventes at alle deltar, da dette er en viktig faglig del av studiet. Studenter som likevel ikke kan delta, må selv sørge for å tilegne seg tilsvarende kunnskaper og ferdigheter. Studentene må selv finansiere reise og opphold.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav. 

Internasjonalisering

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Pensum i utdanningen vil omfatte internasjonal forskning og engelske tekster. 

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Til de ulike emnene er det både arbeidskrav og krav til deltakelse. Dette er nærmere beskrevet under hvert emne.

Vurdering

Se emneplanene under punktet Vurdering.

Vurderingskriterier

Kvalitativ beskrivelse for praktiske eksamener:

A: Fremragende. Kandidaten har musikalske og tekniske ferdigheter på et høyt nivå og evner å formidle sin og andres musikk på en kunstnerisk måte.Kandidaten behersker de fleste tonearter og viser varierte og til dels krevende spilleteknikker.

Kandidaten kombinerer svært god didaktisk kompetanse med svært god musikkforståelse og kunnskap i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid.

B: Meget god. Kandidaten viser solide musikalske og tekniske ferdigheter. Kandidaten behersker mange tonearter og viser varierte og til dels krevende spilleteknikker. Kandidaten evner å bruke sin musikkfaglige og didaktiske kompetanse meget godt i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid.

C: God. Kandidaten viser gode musikalske og tekniske ferdigheter. Kandidaten behersker de vanligste tonearter og viser varierte spilleteknikker. Kandidaten bruker musikkfaglig og didaktisk kompetanse på en god måte i tilrettelegging og gjennomføring av et musikkmetodisk arbeid.

D: Nokså god. Kandidatens musikalske og tekniske ferdigheter er på et begynnernivå, og kvaliteten av det musikkfaglige elementet i det metodiske arbeidet blir klart preget av dette. Kandidatens pedagogiske evner i det metodiske arbeidet trekker opp. Kandidaten kan spille i de vanligste tonearter og benytter enkle spilleteknikker. Spillet er til tider ustødig.

E: Tilstrekkelig. Kandidaten tilfredsstiller et minimumskrav når det gjelder musikalske og tekniske ferdigheter og evne til å bruke disse sammen med didaktisk kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten benytter få tonearter og enkle spilleteknikker. Spillet er ustødig.

F: Ikke bestått. Kandidaten tilfredsstiller ikke et minimumskrav når det gjelder musikalske og tekniske ferdigheter og mangler didaktisk kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidatens bruk av tonearter og spilleteknikker er svært begrenset, og spillet er ikke funksjonelt.

Kvalitativ beskrivelse for skriftlige eksamener:

A: Fremragende. Alle oppgaver og spørsmål er presist besvart med utfyllende kommentarer som viser at kandidaten besitter svært god oversikt over kunnskapsområdet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på et høyt nivå. Kandidaten viser svært god evne til selvstendig refleksjon og drøfting.

B: Meget god. Alle spørsmål er besvart på en slik måte at kandidaten viser solid oversikt over kunnskapsfeltet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på en meget god måte. Kandidaten viser meget god evne til selvstendig refleksjon og drøfting.

C: God. De fleste spørsmål er besvart og kandidaten gjør rede for de viktigste elementer i fagfeltet. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten relevante begreper i fagdidaktisk teori på en god måte og viser evne til selvstendig refleksjon og drøfting.

D: Nokså god. Kandidaten viser mangler i kunnskapsfeltet ved en del feil og oppgaver som ikke er besvart. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten i noe grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i noe grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting.

E: Tilstrekkelig. Kandidaten tilfredsstiller minimumskravene ved at noen oppgaver er besvart; andre ikke. Besvarelsen inneholder mange feil. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten i liten grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i liten grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting.

F: Ikke bestått. Kandidaten mangler kunnskap om og oversikt over fagfeltet; mesteparten er galt/ ikke besvart. I fagdidaktikk klargjør og anvender kandidaten i svært liten grad relevante begreper i fagdidaktisk teori og viser i svært liten grad evne til selvstendig refleksjon og drøfting.

Se fagplanen.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har solid kunnskap om analoge og digitale læringsressurser og læringsmateriell som er utviklet til bruk i skolefaget på 5.-10. trinn og til uformelle læreprosesser utenfor skolen, som for eksempel på internett, og kunne vurdere disse kritisk
• har kunnskap om kjennetegn på et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø og fellesskap for musikalsk læring for  5.-10. trinn
• har kjennskap til historien til profesjonsrelevante sider av musikkfaget som vitenskaps- og utøvingsfag
• har kunnskap om musikk og følelseskunnskap og om ulike sider ved musikkens virkning på sinn og kropp, særlig med vekt på musikalsk ungdomskultur

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere ulike læreprosesser knyttet til musikk, dans/bevegelse og skolekonserter for 5.-10. trinn og drøfte hvordan skolen og samfunnet kan legge til rette for slike opplevelser som en del av musikkopplæringen
• kan framføre et variert repertoar av musikk, musikalsk og uttrykksfullt, alene, og i samspill med andre i skolen og på andre opplæringsarenaer
• kan improvisere, komponere, arrangere og produsere, utøve og lede, og framføre musikk på konserter og i andre offentlige rom
• kan notere egne komposisjoner og legge til rette for musikalsk materiale for ulike framføringsmål og for musikkundervisning og læreprosesser på 5.-10. trinn
• kan vurdere og analysere musikk med utgangspunkt i teori om estetikk og kulturutvikling
• kan vurdere, analysere og delta i varierte fagdidaktiske forskings- og utviklingsprosesser

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i samarbeid med skolens samarbeidspartnere og i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen
• kan vurdere ulike verktøy for elevvurdering i musikkfaget og sammenlikne med tilsvarende for andre fagområder, og kommunisere grunnlaget for vurdering til elever, foresatte, kollegaer og skoleledelse

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 4 kan avlegges:

• Innlevering av tre arrangeringsoppgaver og godkjent arbeidskravprøve i arrangering. Arrangeringsprøven har et omfang på to timer.
• Arbeidskravprøve i kor- og ensembleledelse. Varighet: maks. ti minutter.
• Skolekonsertprosjekt. Tidsramme for konserten: 35 minutter.
• Muntlig framlegg i grupper på fire til fem studenter knyttet til fordypningstema i musikkorientering. Varighet: ca. 30 minutter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til -godkjent- eller -ikke godkjent-. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen -ikke godkjent-, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 prosent tilstedeværelse) i følgende emner:

• Spill på hovedinstrument.
• Metodiske emner inkludert klassesang og digital kompetanse.
• Arrangering (dersom ikke annet er avtalt).
• Kor- og ensembleledelse.
• Skolekonsertprosjekt.

Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen.

Eksamenen har en praktisk-metodisk og en utøvende komponent. Begge komponenter må gjennomføres for at vurdering skal kunne foretas. Varighet: ca. 30 minutter. Det legges vekt på en helhetlig vurdering av studenten.

1. Den praktisk-metodiske komponenten: Kandidaten skal ut fra gitte rammer utforme et 15 minutter langt undervisningsopplegg og gjennomføre det med en studentgruppe. Oppgaven gis 48 timer før eksamen.
2. Den utøvende komponenten: Spill på hovedinstrument. Kandidaten har med en repertoarliste på 5-7 stykker/sanger på eksamensdagen. På eksamen spiller kandidaten minimum to stykker, hvorav ett er selvvalgt.

Ingen.

 Gradert karakter med A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. I tillegg til dette kan også lærere som ønsker videreutdanning søke på studiet.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Særskilt opptak til Musikk 2 krever fullført Musikk 1 eller tilsvarende. Interne søkere som ønsker å ta Musikk 1 og 2 parallelt over ett år, kan søke om særskilt opptak.

For eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.