G1PEL3100 Development of professional teacher role and identity Course description

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. I andre studieår er det spesielt lagt vekt på elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling.

Profesjonstemaer

Veiledet praksis i andre studieår forbereder studentene ytterligere på å bli grunnskolelærere for 1. - 7. trinn. Studentene har dette året 15 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap, 15 studiepoeng matematikk og i tillegg 30 studiepoeng i et valgt fag (kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag eller engelsk). Praksisopplæringen vil derfor ha fokus på studentenes fag og hvordan det arbeides med disse fagene på barnetrinnet.

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i andre studieår følgende profesjonstemaer:

• Tilpasset opplæring og spesialundervisning.
• Elevforutsetninger.
• Kulturelt og språklig mangfold.
• Elevrelasjoner og klasseledelse.
• Profesjonsetikk.

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 2 (andre studieår):

• Språklig og kulturelt mangfold.
• Elevens grunnleggende ferdigheter.
• Begynneropplæring.

Temaer i emne 3

Tema 7 : Dannelse og demokrati:

• Skolens historiske utvikling.
• Demokratisk forståelse og deltakelse.
• Dialogisk virksomhet i skolen som inkluderende fellesskap.
• Didaktikk og estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse.

Tema 8: Skolen som inkluderende fellesskap:

• Lærerens ansvar i møtet med et sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold.
• Elevens fysiske- og psykososiale læringsmiljø.
• Forebyggende arbeid og tidlig innsats.
• Håndtering av konflikter og krenkelse på individ og systemnivå.

Tema 9: Lærerprofesjonalitet:

• Profesjonsetikk.
• Lærerens samarbeid med kollegaer.
• Samarbeid mellom skole og lokalmiljø.
• Samarbeid med faginstanser utenfor skolen.
• Samarbeid om skoleoverganger.
• Lærer-elev og elev-elev samarbeid.
• Skole-hjem samarbeid.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til 1-7 trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med elever, kolleger, foresatte og ulike instanser.

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen (se praksisplanen). Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 3 (tredje studieår):

• Praktiske estetiske læringsprosesser.
• Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter.
• Elevenes deltakelse.
• Lokalt utviklingsarbeid.
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen.
• Overganger mellom skoleslag.
• Handle i tråd med profesjonsetiske krav.
• Skolens rolle i et demokratisk samfunn .

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 3 (tredje studieår):

• Mangfold og inkludering.
• Bærekraftig utvikling og global bevissthet.

Vurderingsrapporten for praksisopplæringen i tredje studieår knytter seg til de profesjonstemaer som ligger implisitt i det følgende flerfaglige arbeidet.

I høstsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftigutvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag.

I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeid er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Arbeidsmåtene i studiet omfatter både undervisningstilbudet som blir gitt og studentenes måte å arbeide på. Studiets arbeidsmåter vil dekke et bredt spekter av erfaringer for studentene, både gjennom undervisning og eget arbeid med pensumstoffet.

Aktuelle arbeidsmåter er: Skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i grupper/klasse, digitalt arbeid og digitale læringsressurser og forskjellige former for øvelser, rollespill, casearbeid, formidling og presentasjon. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og være én - eller flerfaglig, eller som selvvalgte kurs. Det legges vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap kobles til praksisopplæringen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen (tredje studieår) kan avlegges:

Arbeidskrav 1 knyttes til Tema 7: Dannelse og demokrati

• Muntlig digital gruppepresentasjon om skolens historiske utvikling

Arbeidskrav 2 knyttes til Tema 8: Skolen som inkluderende fellesskap.

• Fagartikkel på 2500 ord med utgangspunkt i forskningsartikkel som belyser tema 8.

Arbeidskrav 3 knyttes til hele høstens emne 3: Skolen i samfunnet

• Studentene skal delta i en seminargruppe og legge frem en klassepresentasjon av en forskningsartikkel fra pensum.

Arbeidskrav 4 knyttes til hele høstens emne 3: Skolen i samfunnet

• Studentene skal delta på de praktiske øvelsene på fem dagseminarer i «Lærerverksted». Studentene kan ikke tilegne seg disse lærerferdighetene gjennom litteraturstudier.

Studentenes forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene skal i løpet av studiet utvikle kompetanse til å forstå sammenhenger mellom relevant forskning og pedagogisk praksis og utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.

3. studieår:

• Fagartikkel.
• Analyse av forskningsartikler.

Individuell skriftlig fagoppgave med tema Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet . Besvarelsen skal være på 3800-4000 ord og er en hjemmeeksamen over én uke.

Pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng) består av G1PEL1100, G1PEL2100, G1PEL3100 OG G1PEL3900. Eksamenskarakteren fra hvert emne vektes 25 prosent av avsluttende karakter og slås sammen til én samlet karakter for studieenheten.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Vurderingskriterier for emner 2 og 3

A: Fremragende. Kandidaten viser en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser særlig god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Kandidaten har et høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltet.

B: Meget god. Kandidaten viser en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Kandidaten har et meget godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.

C: God. Kandidaten viser en god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser god faglig forståelse. Kandidaten har et godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.

D: Nokså god. Kandidaten viser en begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten kan referere til kunnskapsfeltet, men har liten sammenhengende fagforståelse. Kandidaten viser en begrenset faglig og profesjonsetisk refleksjon i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene.

E: Tilstrekkelig. Kandidaten viser en meget begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og sammenhengende fagforståelse. Den faglige og profesjonsetisk refleksjon er lav i forhold til arbeid med problemstillinger fra feltet.

F: Ikke bestått. Kandidaten viser utilstrekkelige evne til bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten ikke tilfredsstiller minimumskravene til kunnskapsoversikt og fagforståelse. Kandidaten har manglende profesjonsetisk refleksjon.

Alle.

Det gis gradert karakter (A-F).

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.