FYB1100 Anatomi og fysiologi - I Emneplan

Fysioterapeuter bruker kunnskap om kroppens oppbygning (anatomi) og funksjon i en rekke oppgaver. Kroppen er en funksjonell enhet, og struktur og funksjon påvirker hverandre ved at endring i struktur kan føre til endring i funksjon, og omvendt. Fysioterapeuter bruker denne kunnskapen om sammenheng mellom struktur og funksjon for eksempel i undersøkelse av muskelkraft. Nedsatt kraft kan være forårsaket av skade/sykdom i muskelvev og nervevev, og fysioterapeuten må kunne identifisere den strukturelle årsaken. Kunnskap om sammenheng mellom struktur og funksjon er derfor vesentlig i fysioterapeuters arbeid, og i dette emnet vektlegges teoretisk kunnskap om muskel- og skjelettsystemet og nervesystemet.

Studenten må være tatt opp på studiet

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter (læringsutbytter merket med stjerne (*) vurderes i arbeidskrav):

Kunnskap

Studenten kan

• forklare oppbygningen av menneskekroppens muskel- og skjelettsystem og nervesystem, og relasjoner mellom disse
• redegjøre for sammenhengen mellom muskel- og skjelettsystemets struktur og funksjonelle egenskaper
• redegjøre for sammenhengen mellom nervesystemets struktur og funksjonelle egenskaper
• redegjøre for sanseorganenes oppbygning og funksjon
• beskrive/identifisere underliggende strukturer og projeksjoner på overflaten av kroppen, samt beskrive fremgangsmåte for palpasjon
• redegjøre for anatomisk normalvariasjon i muskel- og skjelettsystemet
• redegjøre for nociseptiv signaloverføring, moduleringsmekanismer og smerteprosessering i hjernen

Ferdigheter

Studenten kan

• identifisere og anvende latinske navn på anatomiske strukturer i muskel- og skjelettsystemet og nervesystemet, samt anvende latinske begreper på bevegelsesretninger, akser og plan

Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudier, gruppearbeid, seminar, forelesninger og ferdighetstrening. I noen forelesninger vil undervisningsspråk være engelsk.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• stasjonstest, inntil 30 minutter

Barnets beste må ses i lys av barnevernets sammensatte kunnskapsgrunnlag og den juridiske rammen som gir legitimitet til vurderinger og inngrep i familier. Emnet belyser hva det vil si å arbeide kunnskapsbasert og hvilke utfordringer praksisfeltet og den enkelte profesjonsutøver står overfor når ny forskning skal implementeres i praksis. I praktisk barnevernsarbeid er det vanskelig å avgjøre hvilken vekt forskjellige typer av vitenskapelig kunnskap skal gis, i hvor stor grad erfaring og skjønn skal vektlegges, og på hvilken måte og i hvilken grad barn og foreldres ønsker, erfaringer og verdier skal vektlegges. Teoretiske perspektiver og normative forestillinger farger det vi ser og det vi ser etter.

I forelesninger og i lærerstyrte seminargrupper løftes det fram hva ulike perspektiver og forklaringsmodeller på barn og unges utvikling, på barns problemer og på foreldreskap og familier betyr for den enkeltes handlings- og beslutningsgrunnlag. Formålet er å styrke og videreutvikle den enkeltes kompetanse til å ta i bruk og kritisk vurdere tilgjengelig kunnskap. Studentene skal arbeide med å håndtere uenighet og arbeide i konflikt og forstå hva det innebærer å ta utgangspunkt i den andres synspunkter og perspektiver. De skal kritisk reflektere over hva det innebærer å respektere enkeltindividers verdier og ønske om kontroll over eget liv.

Sentrale tema

• Barnevernets mandat - barnets beste
• Barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag
• Kategorisering og makt/avmakt i vurderings- og beslutningsprosesser

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om ulike perspektiver på barn og unge, og spesialisert innsikt i kategoriseringsprosesser i barnevernets hverdagspraksiser,
• har avansert kunnskap om foreldreskap og forelderepraksiser i ulike kulturelle kontekster,
• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til risikovurderinger og ulike forklaringer og tilnærminger til barn og barns problemer, og
• kan skille mellom ulike preferanser og levemåter og forhold som bryter med barns rettigheter og barns behov for beskyttelse.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere barns utvikling og forelderepraksiser i lys av aktuelle teorier,
• kan i samarbeid med andre reflektere over hva det vil si å handle etisk i situasjoner med sterke interessemotsetninger og konflikt,
• kan analysere sitt eget bidrag i en interaksjonsprosess, forholde seg til kritikk fra ulike parter og revurdere egne vurderinger og beslutninger i lys av ny kunnskap og informasjon, og
• kan anvende relevant teori knyttet til utvalgte kasus fra praksis.

Generell kompetanse

Studenten

• forstår betydningen av makt og avmakt i møte med mennesker i utsatte posisjoner,
• kan kommunisere om ulike hensyn som inngår i en omsorgsvurdering både tverrprofesjonelt og overfor allmennheten, og
• kan bidra til innovasjon og nytenkning i tjenestene.

Undervisningen vil ta utgangspunkt i studentenes praksiserfaringer med konkrete kasus for å belyse og drøfte dilemmaer i vurderinger av barnets beste. Emnet har tre samlinger á tre dager. Innholdet veksler mellom forelesninger og arbeid i både student- og lærerstyrte seminargrupper. I seminargruppene vil studentene arbeide med ulike former for ferdighetstrening, pensum, analyse og kritisk refleksjon over egne kasus. I tillegg må det påregnes tid til selvstudium og arbeidskrav. Arbeidsformene skal bidra til studentenes faglige- og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.

Denne kombinasjonen av arbeidsformer vil gi muligheter til personlig læring, utveksling av erfaringer og utvikling av faglig kompetanse.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav: En skriftlig individuell oppgave med et omfang på 1500-2000 ord.

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom skriftlig arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

All undervisning er obligatorisk. Obligatorisk aktivitet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Ved fravær over 25 % må det avtales med emneansvarlig om og eventuelt hvordan dette kan kompenseres. Kompenserende arbeidskrav må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.