FORSK8900 Forskerlinjeprosjekt Emneplan

Forskerlinjeprosjektet, 30 stp. består av et selvstendig, avgrenset forskningsarbeid som munner ut i et manuskript som er klart til innsending som artikkel til et vitenskapelig, engelskspråklig tidsskrift, samt en sluttrapport for prosjektet. I dette emnet skal studenten gjennomføre et selvstendig arbeid som fortrinnsvis vil være en del av et større forskningsprosjekt i forskningsgruppen han/hun tilhører. Dersom forskerlinjeprosjektet er innenfor samme tematikk som studentens masterprosjekt må det tydeliggjøres hvilke problemstillinger som utdypes for forskerlinjeprosjektet.

Alle emner i forskerlinjen samt masteroppgaven må være bestått før studenten kan levere artikkelen til godkjenning og sluttrapporten til sensur.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan kritisk vurdere kunnskapsfronten innenfor sitt spesielle forskningsfelt
• kan vurdere alle trinn i forskningsprosessen

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere problemstillinger og planlegge et forskningsprosjekt
• kan begrunne valg av relevante design og metoder
• kan anvende metodiske verktøy på en selvstendig måte
• kan reflektere over komplekse faglige spørsmål innenfor sitt prosjekt
• kan tolke helsevitenskapelige data og anvende vitenskapelig litteratur
• kan utøve sin forskning i tråd med forskningsetiske retningslinjer

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre et forskningsprosjekt basert på anerkjente vitenskapelige prinsipp
• kan drøfte relevante etiske problemstillinger i sitt forskningsprosjekt
• kan formidle egne forskningsprosjekter og forskningsresultat i relevante formidlingskanaler

Arbeids- og undervisningsformer er deltakelse på 2 seminar med tilhørende presentasjoner, deltakelse i forskningsgruppens møter, midtveisevaluering av studentens forskerlinjeprosjekt, veiledning og selvstudier. Studenten har rett til samlet 18 timer veiledning i løpet av forskerlinjeprosjektet.

Videreutdanningen består av ett emne på masternivå og utgjør 10 studiepoeng. Emnet er tverrfaglig og heldigitalt.

Emnet har høy relevans for deltakernes faglige forankring og undervisningspraksis ved respektive profesjonsutdanning, innenfor helse- og sosialfag, og pedagogikk. Arbeid med egen og andres undervisning benyttes som utgangspunkt i emnet.

Profesjonsutdanninger i Norge mangler undervisning i seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Samtidig understreker både nasjonale (f.eks. Helse- og omsorgsdepartementet) og internasjonale (f.eks. Verdens helseorganisasjon) policydokumenter at seksuell helse skal inkluderes i relevante utdanningsløp.

Emnet er rettet mot undervisning, læring og vurdering koblet til SRHR og forutsetter at deltakerne allerede har kompetanse i de fagene de underviser i. Studiet er tilrettelagt som en serie med digitale samlinger (webseminar), hvor ulike pedagogiske metoder benyttes. Emnet bygger på arbeidsintegrert læring, der læring for arbeid skjer gjennom læring i arbeid.

Relevans for arbeidsliv

Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Relevans for videre utdanning

Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er derfor studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.

Selvstudier omfatter å se filmer, løse oppgaver, lese pensumlitteratur og benytte ulike former for e-læringsressurser (for eksempel interaktive dokumenter/quiz/flervalgtester).

Digitale læringsressurser blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, arbeide interaktivt sammen, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, gi eksempler fra praksisfeltet og formidle relevante problemstillinger. Emnet og tilhørende læringsmateriell vil være delvis på skandinaviske språk (norsk, svensk, dansk), og delvis på engelsk.

Gruppearbeid innebærer nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag. Dette inkluderer medstudentrespons og å dele kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger.

Webseminar med foreleser/undervisere foregår digitalt og med høy deltakeraktivitet får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå.

Oppgaver i ulike former for oppgaver underveis som støtte i læringsprosessen, eksempelvis refleksjoner, kortsvarsoppgaver, og kritiske vurderinger.

Medstudentrespons er en dialogisk prosess hvor studenter deler kunnskap, erfaring og forståelse med intensjonen om å bidra til pågående læring.

Studiebesøk (frivillig) arrangeres i semesteret.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, innleveringer, presentasjoner og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav er gjennomført innen de fristene som er angitt. Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Obligatorisk deltakelse

Det er krav om minimum 75 % deltakelse i webseminar for å sikre at studenten har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene gjennom samlæring i grupper, erfaringsutveksling og diskusjon.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel individuell skriftlig oppgave. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Arbeidskrav

1. Individuell oppgave. Utvikle ett undervisningsmateriale etter gitte kriterier.
2. Skriftlig oppgave i gruppe på inntil fire studenter, på 1500 ord (+/- 10 %) etter gitte kriterier, og presentert muntlig i webseminar
3. Gi én skriftlig og én muntlig medstudentrespons etter gitte kriterier

Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny vurdering. Dersom annen gangs vurdering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. 

Hver besvarelse vurderes av en intern og en ekstern sensor. En veileder kan ikke være

sensor for oppgaver til studenter hun/han har veiledet.