FORK1200 Preparatory Course in Physics Course description

Søkere som mangler utdanning i fysikk ut over grunnskolenivå må ha tilegnet seg like ferdigheter gjennom arbeidserfaring, eller regne med å yte en svært stor arbeidsinnsats gjennom hele studieåret.

Ingen ut over opptakskrav

Etter å ha gjennomført dette emnet har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om fysiske tema grunnleggende for teknologiske fag.
• har kjennskap til fagets sentrale metoder, og kan definere og forklare de viktigste begrepene fra mekanikk, termofysikk, elektrisitetslære, bølgelære, atom- og kjernefysikk.
• kjenner til energibegrepet og energianvendelser i moderne samfunn, og kan bruke det i fysiske problemstillinger.
• har kunnskap om det periodiske system.
• har kunnskap om kjemiske bindingstyper og reaksjonsligninger.
• har kunnskap om hvilke krav som stilles til forsøk.

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan regne på kraft og bevegelse i én og to dimensjoner, inkludert støt og statikk
• kan regne på termofysiske problemstillinger for systemer i termisk likevekt.
• kan regne med trykk, oppdrift, gasser, lysbrytning og interferens.
• kan regne med størrelser og enheter i SI systemet, og beherske omregning mellom enheter samt enkel måleusikkerhet.
• kan tegne koplingsskjema og gjøre beregninger på enkle elektriske kretser.
• kan indentifisere variabler som forekommer i idealiserte modeller med fysiske størrelser i virkeligheten.
• kan regne med Bohrs atommodell, halveringstid og kjerneenergi.
• kan grunnleggende kjemi som oktettregelen, bindingstyper, balansering av reaksjonslikninger og mol-beregninger.
• kan gjennomføre forsøksarbeid på en kvalifisert og sikker måte, gjøre målinger, tolke resultatene og skrive rapport.

Generell kompetanse:

Kandidaten:

• kan gjøre greie for prinsipper for naturvitenskapelig tenking.
• kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av fysiske begreper og størrelser.
• forstår sammenhengen mellom fysikk, kjemi, og teknologiske anvendelser.
• forstår fysikkfagets ambisjoner om å lage kvantitative modeller av naturens fenomener.

Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger og oppgaveregning, samt enkelte demonstrasjoner. Noen få forsøk/laboratorieøvelser i små grupper på skolen, og med tilhørende rapportskriving, inngår også i undervisningen. Det forutsettes at studenten er i stand til å arbeide selvstendig, og i tillegg samarbeide med andre når dette er naturlig.

7 av 10 arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• En av oppgavene fungerer som en fem timers individuell prøveeksamen og foregår på skolen under tilsyn. Også denne er blant de tre oppgavene som kandidaten ikke trenger å får godkjent for å gå opp til eksamen.
• Fem 45 minutters individuelle tester som også gjennomføres på skolen.
• Tre laboratorieoppgaver med rapport som gjennomføres individuell eller i grupper (maks 4 studenter). Hver oppgaver tar omkring to timer på skolen pluss noe etterarbeid.
• En tverrfaglig oppgave av noen dagers varighet som gjennomføres individuelt eller i grupper (maks 4 studenter).

Fristene for innleveringene må overholdes for at oppgavene skal bli vurdert.

Arkitektur og rom skal belyse hvordan man kan bruke sine omgivelser for å utvikle en tredimensjonal forståelse og styrke bevissthet om arkitektur, rom og interiør. Fokus vil også være å utvikle forståelse for de prosesser som ligger i utviklingen av bygninger i det offentlige rom.

Ingen.

Etter å ha gjennomført dette studiet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale emner, problemstillinger, verktøy og prosesser innen arkitektur og rom
• kjenner til idé- og planleggingsprosessen innen arkitektur og rom
• har kunnskaper om arkitektur, rom og byggeskikk
• har kunnskap om og kan analysere kompetansemål for arkitektur i gjeldende læreplaner

Ferdighet

Studenten

• kan formidle sentrale emner og problemstillinger innen arkitektur og rom
• har ferdigheter innen ulike tegne- og presentasjonsteknikker og kan bruke digitale verktøy til visualisering av prosjekt og konstruksjon
• kan planlegge og utvikle idéer frem til ferdig produkt - med arbeidstegninger og modeller av hus, interiør, uterom og miljø i målestokk
• kan analysere og utvikle eget undervisningsmateriell innen arkitektur og rom

Generell kompetanse

Studenten

• kjenner til ulike problemstillinger knyttet til arkitektur, rom og byggeskikk
• kan utveksle synspunkter og bidra til problematisering av arkitektur og rom knyttet til etikk, miljø og kultur i skole og samfunn
• har videreutviklet egen fagdidaktisk kompetanse og kan tilrettelegge for undervisning i fagområdet arkitektur og rom, blant annet med bruk av skolens nærmiljø i undervisningen
• kjenner til demokrati og brukermedvirkning i stedsutvikling
• har bevissthet om uterom, omgivelser og kulturlandskap relatert til skole, nærmiljø og samfunn

Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg.

Studiet gjennomføres på deltid over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger i semesteret. Studiet omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med lærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper.

Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets læringsutbytte. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Eksamen i emnet er todelt:

1. Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt

Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter:

• En modell av et bygg basert på egen idé med skisser og arbeidstegninger som viser prosessen fra idé til ferdig produkt. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven.
• En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer.

Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen og vurderes av to interne sensorer. Eksamenen kan ikke påklages.

Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren.

2. En individuell skriftlig oppgave

I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet.

Vurderes av intern og ekstern sensor

Individuell skriftlig oppgave teller 40 prosent av sluttkarakteren

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter.

Ny/utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent. Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent .

Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått på samlingen gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Ett arbeidskrav vil omfatte løsning av en gitt problemstilling gjennom anvendelse av relevante verktøy samt utprøving og erfaringsinnhenting ved egen arbeidsplass.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. I dette studiet er det obligatorisk tilstedeværelse på samlingene.

Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Arbeidskrav:

• Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Det gis til sammen fem arbeidskrav.
• Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen

Studentene kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse:

• Faglige innføringer og demonstrasjoner.
• Felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver.
• Erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler.
• Gruppe- og prosjektarbeid.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.