FKH1200 Profesjonsfag 1 Emneplan

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Fagdidaktikk

Studenten

• har kunnskap om fagets historie og legitimering i grunnskolen
• har kunnskap om læreplaner, teori og praksis i grunnskolen
• har kunnskap om fagfeltets bredde og utvikling av bærekraftige holdninger til materiell og visuell kultur i et tverrfaglig perspektiv
• har kunnskap om barn og unges visuelle språk, utvikling og dannelse
• har kunnskap om fagdidaktisk teori med relevans for grunnskolens allmenndannende oppdrag

Pedagogikk

Studenten

• har kunnskap om klasseledelse og betydningen av å skape et motiverende og inkluderende læringsmiljø
• har kunnskap om ulike perspektiver på lærerprofesjonen og relasjonen elev/lærer
• har innsikt i ulike teorier om læring, lek og kreative prosesser
• kjenner til ulike perspektiver på og ulike vilkår for barn og unges oppvekst, identitetsutvikling og danning
• har kunnskap om ungdomskulturer og skolen som flerkulturell møteplass
• kjenner til skolens verdigrunnlag og sentrale styringsdokumenter for opplæring

Ferdigheter

Fagdidaktikk

Studenten

• kan reflektere over betydningen av motivasjon og ledelse i arbeid med kunst og håndverk
• kan planlegge undervisning og reflektere over valg og konkretisering av lærestoff med utgangspunkt i gjeldende læreplaner for grunnskolen
• kan reflektere over forholdet mellom fagteori, læreplaner, undervisningspraksis og barn og unges skapende arbeid
• kan arbeide systematisk og anvende ulike metoder i refleksjon over eget skapende arbeid
• kan begrunne og reflektere over vurdering med basis i oppgaveformulering og forventning på ulike trinn

Pedagogikk

Studenten

• kan motivere og veilede elever i arbeidet med å nå læringsmål
• kan planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over eget undervisningsarbeid
• kan samarbeide med kolleger om tilrettelegging av undervisning
• kan gjøre rede for noen etiske problemstillinger knyttet til lærerprofesjonen

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over aktuell fagdidaktisk problematikk og teori
• kan bruke digitale medier som læringsverktøy og læringsarena
• kan reflektere over og følge opp relevante HMS-tiltak knyttet til fagområder, materialer og verksteder
• kan diskutere og reflektere over verdien av kulturelt mangfold
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig og delta i faglige diskusjoner
• kan drøfte etiske problemstillinger som oppstår i skolehverdagen

Alle sentrale aspekter ved emneområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.

Sentrale problemstillinger tematiseres fra ulike perspektiver i løpet av studiet. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• En fagdidaktisk oppgave knyttet til fagfeltet.
• En muntlig presentasjon i grupper over et pedagogisk tema.
• En muntlig grupperapport knyttet til praksis i grunnskolen.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80 prosent frammøte med deltakelse i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse.

Eksamen og sensurordning

Eksamen i profesjonsfaget er delt i to. En eksamen for pedagogiske emner og en for fagdidaktiske emner.

• Fagdidaktiske emner: individuell skriftlig hjemmeeksamen over to dager knyttet til praksisopplæringen, se egen emneplan for praksisopplæring (ca. 1500-1700 ord). Vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Teller 40 prosent av sluttkarakter.
• Pedagogiske emner: individuell skriftlig hjemmeeksamen over fem dager (ca. 2000-2500 ord). Vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Teller 60 prosent av sluttkarakter.

Eksamen kan påklages.

Hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Pensumliste

Revideres for hvert studieår.

Dewey , J. (2006). «Mitt pedagogiske credo». I: T. Kroksmark: Den tidløse pedagogikken. Fagbokforlaget (ca. 10 s.).

Eik, Karlsen, Solstad (2007). Lekende læring og lærende lek i en endret skole . Oslo: PEDLEX - Norsk skoleinformasjon, s. 11-23 (ca. 10 s.).

Foros og Vetlesen (2015). Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse . Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2-3: s. 87-145, Etterord, 2. Utgave s 262-273 (i alt ca. 70 s.).

Imsen, G. (2014). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2: s. 33-54, kap. 3: s. 57-73, kap. 6: s 145-181, kap. 7: s. 183-214, kap. 8: s. 217-242, kap. 10: s. 293-327, kap. 12: s. 361-388 (i alt ca. 190 s.).

Ohnstad, F. O. (2015). Profesjonsetikk i skolen . Oslo: Cappelen Damm (ca. 170 s.).

Skagen, K. (2012). Neste time. Innføring i grunnskolepedagogikk . Bergen: Fagbokforlaget, kap. 4: s. 77-97, kap. 7: s. 135-154, kap. 8: s. 155-174 (i alt ca. 60 s.).

Østbye, G. L. (2009). «Forsker, kunstner eller filosof?» I Norsk pedagogisk tidsskrift 5-2009, s. 328-339 (ca. 10 s.).

Øia og Fauske (2010). Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forlag, s 262-310 (ca. 50 s.).

Aagre , W. (2014). Ungdomskunnskap. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 2: s. 31-66, kap. 4: s. 107-157) (i alt ca. 85 s.).

Aasen , J. (2012). Flerkulturell pedagogikk - en innføring. Vallset: Oplandske Bokforlag, s. 11-53 (ca. 40 s.).

Sum ca. 695 sider.

Forslag til videre lesing

Bergem, T. (2014). Læreren i etikkens motlys . Oslo: Gyldendal

Biesta, G. J. J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko . Bergen: Fagbokforlaget.

Foros og Vetlesen (2015). Angsten for oppdragelse . Oslo: Universitetsforlaget (kap. 1).

Vecchi, V. (2012). Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia . Bergen: Fagbokforlaget (spesielt s. 15-65)

Offentlige dokumenter - gjelder hele studiet

Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet . Hentet fra regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

St.meld. nr. 38 (2002-2003). (2003). Den kulturelle skulesekken. Hentet fra regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet (2009). St.meld. nr. 11 (2008-2009). Læreren, rollen og utdanningen.

Kunnskapsdepartementet (2011). St.meld. nr. 22 (2010-2011) Motivasjon, mestring, muligheter .Ungdomstrinnet .

Meld. St. 20 ( 2012-2013 ). (2013). På rett vei: kvalitet og mangfold i fellesskolen . Hentet fra regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf

NOU 2010:7. (2013). Kulturutredningen 2014. Hentet fra regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf

Kunnskapsdepartementet (2014). Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag . Norges offentlige utredninger: NOU 2014:7.

Annet

FNs barnekonvensjon: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Offentlige dokument - gjelder hele profesjonsfaget

Kunnskapsdepartementet (2016). Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av kunnskapsløftet. St.meld. nr. 28 (2015-2016)

Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Hentet fra regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2007). Skapende læring: strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010 . Oslo: Departementet. Hentet frahttp://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/Strategi_kunstogkultur.pdf

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Meld. St. 22 ( 2010-2011 ). (2011). Motivasjon-mestring-muligheter: ungdomstrinnet . Hentet fra regjeringen.no/pages/16342344/PDFS/STM201020110022000DDDPDFS.pdf

Meld. St. 23 ( 2011-2012 ). (2011). Visuell kunst . Hentet fra regjeringen.no/pages/37868715/PDFS/STM201120120023000DDDPDFS.pdf

Meld. St. 20 ( 2012-2013 ). (2013). På rett vei: kvalitet og mangfold i fellesskolen . Hentet fra regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf

NOU 2010:7. (2010). Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.Hentet fra regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf

NOU 2010:7. (2013). Kulturutredningen 2014. Hentet fra regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf

Kulturdepartementet og Enger, Anne. (2013). Kulturutredningen 2014 : utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. mars 2011 : avgitt til Kulturdepartementet 4. mars 2013 (Vol. NOU 2013:4). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Hentet fra regjeringen.no/pages/38245616/PDFS/NOU201320130004000DDDPDFS.pdf

St.meld. nr. 48 (2002-2003). (2003). Kulturpolitikk fram mot 2014. Hentet fra regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/048/PDFS/STM200220030048000DDDPDFS.pdf

St.meld. nr. 38 (2002-2003). (2003). Den kulturelle skulesekken. Hentet fra regjeringen.no.

St.meld. nr. 30 (2003-2004). (2004). Kultur for læring. Hentet fra regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf

St.meld. nr. 8 ( 2007-2008 ). (2007). Kulturell skulesekk for framtida. Hentet fra regjeringen.no/pages/2033431/PDFS/STM200720080008000DDDPDFS.pdf

St.meld. nr. 22 ( 2010-2011 ). (2011). Motivasjon-mestring-muligheter: ungdomstrinnet . Hentet fra regjeringen.no/pages/16342344/PDFS/STM201020110022000DDDPDFS.pdf

Utdanningsdirektoratet. (udatert). Vurdering for læring. Hentet fra http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/

Det kan komme flere offentlige dokumenter under utdanningsløpet

Tilleggslitteratur - Nettbaserte ressurser - alle artikler gratis

FORMakademisk: http://www.formakademisk.org

InFormation: https://journals.hioa.no/index.php/information

TechneA: https://journals.hioa.no/index.php/techneA

(Pensumliste ajour: Mai 2016)