EPN-V2

FKFH6000 Mangfoldskompetanse i helsearbeid Emneplan

Engelsk emnenavn
Diversity Competence in Health Care
Studieprogram
Mangfoldskompetanse i helsearbeid
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25% av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Forkunnskapskrav

Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med faglærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer faglærerstudentens menneskesyn og kunnskaper.

Læringsutbytte

Andre praksisperiode: bestått FKH PRA1 Praksis 1. studieår og alle andre emner fra første studieår.

Tredje praksisperiode: bestått FKH PRA2 Praksis 2. studieår og alle andre emner fra andre studieår.

Innhold

Studiet består av fire hovedtema gjennomført som fire samlinger:

1. Kultur, mangfold og felleskap

  • Kultur og etnisitet
  • Identitet
  • Minoritet og majoritet
  • Interseksjonalitet - kjønn, klasse, status
  • Mangfoldskompetanse

2. Mobilitet, migrasjon, integrering og makt

  • Migrasjon og mobilitet
  • Integrering
  • Religion og sekularitet
  • Kolonialisme, imperialisme og postkolonialisme
  • Maktperspektiver
  • Språk og diskurs
  • Hatprat og rasisme

3. Profesjon og mangfoldskompetanse i helsevesenet - ansvar og roller

  • Profesjonsroller og brukerperspektiver - hva er ‘mangfoldskompetanse’?
  • Implementering av mangfoldskompetanse i helseinstitusjoner
  • System, institusjon, individ - strukturelle og avgjørende faktorer for helse og helseomsorg

4.Veiledningskompetanse i et flerkulturelt fag- og arbeidsmiljø

  • Veiledning og kommunikasjon - ansvar og roller
  • Formell og uformell kompetanse: Konsekvenser for inkludering og likeverdige helsetjenester
  • Mangfoldskompetanse som danningsprosess: kunnskap, holdning og handling
  • ‘Ubehaget’ i helseomsorg - selvrefleksjon og veiledningskompetanse

Arbeids- og undervisningsformer

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger fagområdet
  • har grunnleggende kunnskap om planlegging, gjennomføring, vurdering og etterarbeid av undervisning
  • har kunnskap om læreforutsetninger og behov for tilrettelegging av læringsprosesser
  • har kunnskap om klasseledelse og samspill mellom elever og mellom elev og faglærer
  • har kunnskap om teamarbeid og ledelse
  • har kunnskap om samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø
  • har kunnskap om observasjonsmetoder
  • har kunnskap om skoleutvikling og skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon
  • har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
  • har kunnskap om hvordan ulike nasjonale, regionale og lokale satsningsområder kan integreres i undervisningen for å styrke elevenes opplevelse og læringsutbytte

Ferdigheter

Studenten

  • kan finne fram og anvende fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning i grunnopplæringen og andre pedagogiske arenaer
  • kan planlegge, lede, veilede og vurdere læringsprosesser
  • kan anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser
  • kan bruke et bredt utvalg arbeidsmåter og læremidler i undervisningen
  • kan formulere mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter
  • kan samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og utenfor for innhenting av fagkunnskap og fagforståelse
  • kan reflektere over og drøfte undervisning ut fra elevforutsetninger, praksiserfaringer og teoretisk kunnskap
  • kan planlegge og delta på møter for foreldre og foresatte og utviklingssamtaler
  • kan identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på

Generell kompetanse

Studenten

  • kan drøfte undervisning, læring, fag og elever i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver
  • har grunnleggende kunnskap om ledelse av læringsprosesser i tilknytning til gjeldende læreplaner og lovverk
  • kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov
  • kan reflektere over egen og andres undervisningspraksis i lys av teori og forskning
  • kan diskutere fag og profesjonskunnskap i faglig, og tverrfaglig sammenheng
  • kan ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet innenfor eget fagområde og i lærerprofesjonen forøvrig

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Studentene veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av hver periode og resultatene dokumenteres i et Veilednings- og vurderingshefte for praksisopplæring som følger studenten alle tre årene.

Vurdering og eksamen

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene skal kunne få bestått praksisopplæringen.

  • Innlevering av undervisningsplaner til godkjenning til fastsatt tid før undervisningspraksis til praksislærer og praksisveileder.
  • Muntlige fremlegg i gruppe knyttet til hver praksisperiode.

Praksisopplæringen er 100 prosent obligatorisk. Studentene kan ikke ha mer enn en dags fravær i hver praksisperiode. Alt fravær som overstiger en dag må tas igjen. Fravær som overstiger tre dager må dokumenteres. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær.

Obligatorisk er også

  • deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæring
  • deltakelse i alle praksisgruppens oppgaver

Hjelpemidler ved eksamen

For å bestå praksisopplæringen og få utskrevet vitnemål som faglærer i design, kunst og håndverk må

  • alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse i hver praksisperiode være vurdert til -Godkjent-
  • alle praksisperioder være vurdert til -Bestått-

Tvil om bestått praksisperiode

Dersom det oppstår tvil om bestått praksisperiode, skal studenten varsles muntlig og skriftlig halvveis i perioden. Studenten vil da ha mulighet til å forbedre seg i siste del av perioden. Det kan også ved behov varsles etter denne fristen. Med vedvarende tvil om bestått praksisperiode kan det arrangeres vurderingsmøter.

Ikke bestått praksisperiode

Dersom studenter ikke består en praksisperiode, kan samme praksisperiode kun gjennomføres en gang til. Studenten kan bare gjennomføre praksisopplæring neste gang praksisperioden arrangeres, normalt neste skoleår.

Vurderingsuttrykk

Avsluttende vurdering i praksisopplæringen uttrykkes med karakterene bestått/ ikke bestått.

Sensorordning

Praksis vurderes av praksislærer og praksisveileder.

Opptakskrav

Målgruppe

Studiet er utviklet for å møte behov hos yrkesutøvere som arbeider med flerkulturelle spørsmål og mangfoldsproblematikk knyttet til helse, sykdom og behandling i det norske helsevesenet

Opptakskrav

For opptak kreves det minst tre års relevant høyere utdanning.