FKF6100 Mangfoldskompetanse for profesjonsutøvere Emneplan

Emneplanen er godkjent av styret for Høgskolen i Oslo 28. august 1997.

Revisjon godkjent av prodekan på fullmakt 25. juni 2012.

Redaksjonelle endringer foretatt 17. april 2015 og 7. juli 2016.

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 5. februar 2019 og 17. desember 2019.

Gjeldende fra høstsemesteret 2020.

Redaksjonelle endringer foretatt 29.02.2024

Mangfoldskompetanse for profesjonsutøvere er et deltidsstudium over ett studieår. Emnet er utviklet for å imøtekomme profesjonsutøveres behov for økt kompetanse om mangfold, og gir et kunnskapsbasert grunnlag for profesjonsutøvelse i et mangfoldig og komplekst samfunn. Emnet legger vekt på sentrale perspektiver og begreper som bidrar til økt forståelse av kommunikasjon, samhandling og maktforhold i dagens samfunn, med vekt på både endring, kontinuitet og kompleksitet. Spesiell vekt blir lagt på hvordan forskjellige prinsipper for ulikhet, slik som etnisitet, kjønn og klasse, påvirker hverandre og får ulikt utfall i ulike sammenhenger.

Emnet Mangfoldskompetanse for profesjonsutøvere er en revidert versjon av det tidligere emnet Flerkulturell fagkompetanse.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning på mangfold.
• har kunnskap om ulike perspektiver på migrasjon, etnisitet og rasisme.
• har kunnskap om yrkes- og profesjonsutøvelse i en mangfoldig kontekst.
• har kunnskap om maktforhold blant annet knyttet til sosial klasse, kjønn og funksjonalitet.
• har kunnskap om utfordringer og utviklingstrekk som angår samhandling, tilhørighet og identitet i et mangfoldig samfunns- og arbeidsliv.

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte og vurdere bruk av sentrale begreper for forståelse av mangfold i samfunnet.
• kan drøfte og vurdere ulike teoretiske perspektiver på mangfold, mangfoldskompetanse og yrkesutøvelse.
• kan analysere problemstillinger og gjennomføre reflekterte vurderinger knyttet til mangfoldsproblematikk i yrkes- og profesjonsutøvelse.
• kan reflektere over egen praksis i lys av et utvidet mangfoldsbegrep, med vekt på samspillet mellom ulikhetsfaktorer.

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk vurdere ulike teoretiske og vitenskapelige tilnærminger til forståelse av mangfold i samfunnet.
• kan relatere fagteori og fagbegreper til egen yrkespraksis eller samfunnsengasjement og kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer med andre.
• kan gi skriftlige presentasjoner og vurderinger relatert til profesjonsutøvelse i det mangfoldige samfunnet.
• viser innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.
• kan bruke og formidle kunnskap og faglige problemstillinger i skjæringsfeltet mellom mangfoldskompetanse og yrkesutøvelse.

Studiet består av fire hovedtema gjennomført som fire samlinger:

1. Kultur, mangfold og felleskap

• Kultur og etnisitet
• Identitet
• Minoritet og majoritet
• Interseksjonalitet - kjønn, klasse og status
• Mangfoldskompetanse

2. Mobilitet, migrasjon og integrering

• Migrasjon og mobilitet
• Integrering
• Religion og sekularitet
• Kolonialisme, imperialisme og postkolonialisme

3. Kommunikasjon og makt

• Maktperspektiver
• Språk og diskurs
• Hatprat og rasisme

4. Dannelse og kompetanse

• Sosialisering og profesjonsidentitet
• Formell og uformell kompetanse
• Mangfoldskompetanse som danningsprosess: kunnskap, holdning og handling
• Læringskulturer

Studiet er preget av tverrfaglighet, der teori og empiri, det generelle og det fagspesifikke er integrert til en helhetlig forståelse av mangfoldsproblematikk. Siden det er et hovedmål å fremme mangfoldskompetanse for profesjonsutøvelse, vil det bli lagt betydelig vekt på studentenes arbeid og deres personlige og profesjonelle erfaringer. Studiet legges opp etter prinsippet om problemorientert læring, både fordi handlingselementet er så sentralt i studiet og fordi denne tilnærmingsmåten vil stimulere studentene til å finne gode handlingsalternativer som kan omsettes i forbedret profesjonsutøvelse.Arbeid med praktiske eksempler er sentralt.

Studiet er organisert på følgende måte:

• Selvstendig arbeid: skriving av arbeidskrav, arbeid med pensum og levering av individuelle oppgaver på universitetets digitale læringsplattform.

• Samlinger: på Campus og digitalt

• Gruppearbeid: på Campus i forbindelse med samlinger og digitalt med innleveringer av oppgaver på universitetetsdigitale læringsplattform.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. 

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Levere utkast til to refleksjonsnotater for veiledning innen bestemte frister. Notatene skal da være på 3000-4000 ord. Utkast til notatene leveres på universitetets digitale læringsplattform.

Alle arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. 

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Det kreves et bestemt minimum av deltakelse i de organiserte læringsaktivitetene - det vil si tilstedeværelse og deltakelse i 75 prosent av den totale samlingstiden og deltakelse i 75 prosent av tiden på universitetets digitale læringsplattform. En vesentlig grunn til kravet om deltakelse er at den enkelte studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner regnes som en viktig læringsressurs i studiet.

Mappevurdering

De to refleksjonsnotatene utvikles videre etter veiledningen. De to notatene leveres (elektronisk) til eksamenskontoret i en mappe til oppgitt frist. Hvert refleksjonsnotat skal ved eksamen være på 4000 ord (+/-10 %).  

Dersom mappen får karakteren F ved ordinær eksamen, kan en omarbeidet versjon leveres til påfølgende ny/utsatt eksamen. Ved ytterligere eksamensforsøk må helt ny mappe leveres.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge studenten følger god forskningspraksis mht. kildehenvisning.

Gradert skala A-F.

Det gis gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått mappeeksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Vurderingskriterier

A: Fremragende

Viser fremragende kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.  

B: Meget god

Viser meget gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene. 

C: God

Viser gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

D: Nokså god

Viser begrensede kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

E: Tilstrekkelig

Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

F: Ikke bestått

Har utilstrekkelig kunnskaper, ferdigheter og har dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

Mappen vurderes av intern og ekstern sensor. Ekstern sensor leser et uttrekk av mappene og samhandler med intern sensor på en slik måte at ekstern sensur kommer alle studentene i gruppen til gode.

Målgruppe

Emnet er utviklet for å imøtekomme profesjonsutøveres behov for økt kompetanse om mangfold, og gir et kunnskapsbasert grunnlag for profesjonsutøvelse i et flerkulturelt og komplekst samfunn.

Opptakskrav

For opptak kreves det minst tre års relevant høyere utdanning.