FKF6100 Diversity Competence for Professionals Course description

Flerkulturell fagkompetanse tilbys som videreutdanning i to påfølgende nivåer kalt Flerkulturell fagkompetanse 1 og 2. Flerkulturell fagkompetanse 1 har vært tilbudt som videreutdanning fra høsten 1997 (fram til våren 2013 med navnet Flerkulturell forståelse 1).

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning innen det flerkulturelle feltet
• har kunnskap om utfordringer og utviklingstrekk som angår samhandling, tilhørighet og identitet i det flerkulturelle samfunns- og arbeidsliv
• har kunnskap om profesjonsutøvelse i en flerkulturell kontekst

Ferdigheter

Studenten

• mestrer bruken av sentrale begreper og teorier som tilhører fagområdet og kan bruke disse faglige ressursene i refleksjon over egen praksis eller eget ståsted
• har evne til å anlegge et faglig helhetsperspektiv på aktuelle problemstillinger som angår profesjonsutøvelse i ulike flerkulturelle kontekster i samfunnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan relatere fagteori og begreper til egen yrkespraksis eller samfunnsengasjement og kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer med andre
• kan gi skriftlige presentasjoner og vurderinger relatert til profesjonsutøvelse i det flerkulturelle samfunnet
• viser innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Studiet vil være preget av tverrfaglighet, der teori og empiri, det generelle og det fagspesifikke er integrert til en helhetlig forståelse av flerkulturelle spørsmål. Det er et hovedmål for studiet å fremme kompetanse for profesjonsutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Det vil derfor bli lagt betydelig vekt på studentenes arbeid og deres personlige og yrkesmessige erfaring. Studiet legges opp etter prinsippet om problemorientert læring, både fordi handlingselementet er så sentralt i studiet, og fordi denne tilnærmingsmåten vil stimulere studentene til å finne gode handlingsalternativer.

Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I undervisningen inngår forelesninger og diskusjonsgrupper.

Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisningen og i refleksjonsnotatene.

Eksemplene skal hentes fra konkrete erfaringer som studentene tar med seg fra eget praksisfelt og fra andre relevante erfaringer i eget liv. Det skal videre være et mål at man finner fram til eksempler som krever tverrfaglig samarbeid.

Fordi deltidsstudenten i stor grad arbeider alene, har den enkelte et stort ansvar for egen læring, arbeidsinnsats og selvdisiplin. Læremidlene skal sammen med forelesninger, gruppesamtaler og veiledning danne et allsidig grunnlag for studenten eget læringsarbeid. Forelesningene er ikke ment å skulle -dekke- pensum, men må snarere sees som supplementer og komplementer.

I studiet inngår fire konsentrerte undervisningssamlinger av varighet på tre dager. Samlingene foregår på virkedager.

Studiet er organisert på følgende måte:

a) Selvstudier med bruk av pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, ulike medier samt veiledning ved lærer/fagperson i forbindelse med refleksjonsnotater.

b) Samlinger med forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner. I et holdningsskapende studium som flerkulturell forståelse er det viktig at det utvikles en kullidentitet, og at samlingene åpner for direkte kontakt mellom faglærere, forelesere og studenter, samt studentene i mellom.

c) Faglig forum på Internett/Fronter . Fire kvelder der hver student bidrar med minst ett selvstendig innlegg og minst to kommentarer til andres innlegg.

d) Innleveringer . Studentene skal levere minst to refleksjonsnotater til veiledning. Notatene er relatert til samlingene og det gis tilbud om veiledning fra fagansvarlig når notatene leveres innen oppgitte frister.

e) Veiledning kan gis enten gjennom datakommunikasjon (Fronter), over telefon eller som samtaler ansikt til ansikt. Veiledningen tilbys i forbindelse med skrivingen av refleksjonsnotater.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Det skal skrives refleksjonsnotater relatert til innholdet på hver av de fire samlingene.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Utkast til to refleksjonsnotater skal leveres for kommentarer eller veiledningssamtale innen bestemte frister. Notatene skal da være på 3000-4000 ord. Utkast til notatene skal leveres på høgskolens digitale læringsplattform.

Studentene må selv ta initiativ til å avtale tid for veiledningssamtaler.

Alle arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til -godkjent- eller -ikke godkjent-. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen -ikke godkjent-, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det kreves et bestemt minimum av deltakelse i de organiserte læringsaktivitetene - det vil si tilstedeværelse og deltakelse i 75 prosent av den totale samlingstiden og deltakelse i 75 prosent av tiden på elektronisk læringsmiddelplattform. En vesentlig grunn til kravet om deltakelse er at den enkelte studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner regnes som en viktig læringsressurs i studiet.

Mappevurdering

De to refleksjonsnotatene utvikles videre etter veiledningen. De to notatene leveres (elektronisk) til eksamenskontoret i en mappe til oppgitt frist. Hvert refleksjonsnotat skal ved eksamen være på 4000 ord (+/-10 %).

Ny/utsatt eksamen

Dersom mappen får karakteren F (ikke bestått), leveres en omarbeidet og forbedret versjon av mappen til påfølgende ny/utsatt eksamen.

Studenter som ønsker å forbedre karakteren på bestått eksamen, må velge nye temaer for de tre refleksjonsnotatene.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det gis gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått mappeeksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

VurderingskriterierA: Fremragende

Viser fremragende kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

B: Meget god

Viser meget gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

C: God

Viser gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

D: Nokså god

Viser begrensede kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

E: Tilstrekkelig

Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

F: Ikke bestått

Har utilstrekkelig kunnskaper, ferdigheter og har dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

Mappen vurderes av interne sensorer. Ekstern sensor benyttes til å foreta stikkprøver av eksamensbesvarelsene sensurert av intern sensor.