FARB1100 Generell kjemi Emneplan

Emnet har hovedvekt på grunnleggende kjemi som basis for farmasifagene. Emnet omfatter generelle kjemiske teorier og prinsipper.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap    

Studenten 

• kan beskrive periodiske trender i hovedgruppene i periodesystemet, og gjøre rede for inter- og intramolekylære krefter
• kan beskrive fysikalske egenskaper til væsker, gasser, løsninger og faste stoffer
• kan gjøre rede for reaksjoner for organiske og uorganiske syrer og baser, redoksreaksjoner og fellingsreaksjoner.
• kan gjøre rede for termodynamiske prinsipper og sammenhengen mellom termodynamikk og kjemisk likevekt
• kan gjøre rede for hovedprinsippene i reaksjonskinetikk
• kan beskrive funksjonelle grupper i organiske molekyler

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre støkiometriske beregninger og konsentrasjonsberegninger
• kan utføre utvalgte kjemiske forsøk, tolke og presentere eksperimentelle data fra disse
• kan utføre likevektsberegninger og forutse effekter av ytre påvirkninger på systemer i likevekt
• kan utføre syre-baseberegninger, herunder bufferberegninger
• kan vise sikker atferd på laboratoriet og kan arbeide i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Generell kompetanse  

Studenten

•  kan vise forståelse for generell kjemi som basis for farmasifagene

Studenten må være tatt opp på studiet.

Arbeids- og undervisningsformene består av forelesninger, seminarer, gruppearbeid og laboratoriekurs. Bruk av digitale læringsressurser er en viktig del av undervisningen. Praktiske ferdigheter erverves gjennom laboratoriearbeid. Studentene må gjennomgå pre-lab og sikkerhetskurs før de kan påbegynne laboratoriekurs. Laboratoriekurset inneholder også skriftlige tester.  Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne til å samarbeide og til å arbeide selvstendig.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• Minimum 90 prosent tilstedeværelse på laboratoriekurs.
• Minimum 80 prosent tilstedeværelse på seminarer med veiledet gruppearbeid.
• Individuell praktisk test i laboratorieferdigheter, inntil 2 timer.
• Laboratorierapporter etter gitte kriterier.
• Gjennomført 3 skriftlige digitale tester.
• Gjennomført sikkerhetsopplæring før deltagelse på laboratoriekurs.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer.

Studenten kan maksimalt mangle ett bestått emne fra første studieår. Emnet FARB1060 og del-eksamen 1 legemiddelregning i emnet FARB1400 er unntatt fra progresjonskravet.

Gradert skala A-F.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive oppbygging og funksjon av biologiske barrierer
• kan forklare relevante hjelpestoffers funksjon i farmasøytiske preparater
• kan gjøre rede for faktorer som kan begrense virkestoffers biotilgjengelighet og påvirke legemidlers biofarmasøytiske egenskaper
• kan forklare valg av virkestofform, formulering og administrasjonsvei i forbindelse med legemiddelutvikling
• kan gjøre rede for hvordan holdbarhetstid og oppbevaringsbetingelser for et legemiddel fastsettes
• kan vurdere bruk av ulike legemiddelformuleringer ut fra pasientens tilstand og behov

Ferdigheter

Studenten

• kan diskutere formuleringsprinsipper for preparater basert på informasjon fra preparatomtaler (SPC) og eventuelle andre farmasøytiske oppslagsverk
• behersker grunnleggende ferdigheter innen aseptisk arbeidsteknikk og steriliseringsprosedyrer
• kan vurdere om en legemiddelbatch overholder spesifikke kvalitetskrav
• kan presentere et tildelt aktuelt faglig tema til sine medstudenter

Generell kompetanse

Studenten

• har et grunnlag for å identifisere innovative formuleringer samt kritiske trinn i legemiddelutvikling og -fremstilling
• har et grunnlag for å sette seg inn i formuleringsprinsippet til nye legemidler
• kan vurdere muligheter for individuell tilpasning av legemiddelformulering for å skape best mulig helse på individnivå
• har et bevisst forhold til valg av egnet formulering og administrasjonsvei
• har en forståelse for farmasøytens rolle innenfor legemiddelutvikling og -fremstilling

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for struktur og egenskaper til viktige funksjonelle grupper i farmasøytiske virkestoff
• kan gjøre rede for sammenhengen mellom organiske molekylers kjemiske struktur og reaktivitet
• kan gjøre rede for resonansbegrepet, isomeri og stereokjemiske forhold, herunder identifisere kirale sentra i farmasøytiske virkestoff og benevne korrekt stereokjemi
• kan gjøre rede for sentrale reaksjonstyper og reaksjonsmekanismer i organisk kjemi

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre kjemisk syntese av enkle farmasøytiske virkestoff under veiledning
• kan utføre utvalgte kjemiske forsøk, tolke og presentere eksperimentelle data fra utvalgte organisk-kjemiske forsøk
• kan identifisere enkle organiske forbindelser ut fra deres NMR (Nuclear Magnetic Resonance - spektroskopiske data)
• kan bruke IR (infrarødt spektroskopi), tynnsjikts- og gasskromatografi som identifikasjonsmetoder under veiledning

Generell kompetanse  

Studenten

• viser forståelse for sentrale funksjonelle grupper i organisk kjemi, organisk-kjemiske strukturer og reaksjonslære med fokus på legemidler