ERGOB1000 Aktivitet og deltakelse i hverdagslivet Emneplan

Ergoterapi tar utgangspunkt i at aktivitet og deltakelse i hverdagslivet har stor betydning for menneskers helse og livskvalitet. Teori som belyser sammenhengen mellom mennesket, aktivitet og omgivelser blir introdusert. Dette emnet tar utgangspunkt i aktivitetsvitenskap, aktivitetsanalyse og omgivelsenes betydning. Emnet inkluderer et arbeidskrav som er felles for alle ergoterapeututdanninger i Norge knyttet til aktivitetsanalyse.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare hensikten med aktivitetsanalyse i ergoterapi
• kan forklare aktivitetsform og hvordan form påvirkes av omgivelser
• kan beskrive ergoterapifagets utvikling og betydning i samfunnet
• kan gjøre rede for ergoterapeutiske modeller som belyser sammenhengen mellom menneske, aktivitet og omgivelser
• kan forklare hvordan hverdagslivets aktiviteter, roller og kultur påvirker helse og aktivitetsidentitet
• kan forklare sammenhengen mellom levevaner, aktivitetsbalanse, helse og livskvalitet
• kan forklare prinsipper for god kommunikasjon og betydningen av kommunikasjon i ergoterapeutisk yrkesutøvelse

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre analyse av aktivitetsform i valgt kontekst med et redskap for aktivitetsanalyse
• kan anvende analyse av aktivitetsform for å identifisere faktorer som fremmer og hemmer aktivitetsutførelse
• kan drøfte materielle, fysiske, sosiale og kulturelle omgivelsers betydning for aktivitet og deltakelse og anvende prinsippene for universell utforming
• kan anvende litteratursøk og korrekt kildehenvisning i skriftlig formidling

Generell kompetanse

Studenten

• er prosess- og målorientert i samarbeid om gruppeoppgaver
• kan anvende en kreativ designprosess i ergoterapirelaterte oppgaver

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sanger, rim, og andre kulturelle uttrykk som kan brukes i undervisning av barn
• har kunnskap om engelskspråklig skjønnlitteratur fra ulike tider for barn og unge
• har kunnskap om teori om lesing, den andre leseopplæringa og lesestrategier
• har kunnskap om estetiske læringsformer
• har noe kunnskap om barnelitteraturteori og litteraturdidaktiske tilnærminger
• har kunnskap om læreplanverket og læremidler for engelskfaget
• kjenner forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for engelskfaget på trinn 1-7

Ferdigheter

Studenten

• kan muntlig og skriftlig diskutere et utvalg av skjønn- og faglitteratur
• kan innhente og tilrettelegge informasjon om samfunnsspørsmål og kulturelle tema til bruk i undervisningen
• kan bruke engelsk muntlig og skriftlig, sikkert og selvstendig
• kan bruke underveisvurdering for å veilede elever i engelskopplæringen

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpasset elever på trinn 1-7
• kan reflektere over egen læring og undervisningspraksis i lys av etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å tilrettelegge for elevers læring og utvikling
• kan vedlikeholde og utvikle sin egen språklige og didaktiske kompetanse

Se fagplanen.

Emne 1 ligg i haustsemesteret, og har avsluttande munnleg eksamen før jul. Skriving og vurdering har ein sentral plass saman med språklege emne og elevtekstanalyse. Studentane har arbeidskrav som føreset arbeid i eigne grunnskuleklassar.

Etter fullført emne har studenten følgande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk
• har kunnskap om metaspråk og språkleg medvit
• har kunnskap om relevante teoriar om skriving, skriveopplæring og skrivestrategiar
• har omfattande innsikt i korleis elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet kan vidareutvikle skrivinga si
• har kunnskap om vurdering og vurderingsformer
• har kunnskap om gjeldande læreplan for skulens norskfag
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy i norskfaget

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i skriveopplæring frå 5. til 10. trinn
• kan legge til rette for at elevane får skrive sakprega tekster og fiksjonstekstar av ulike slag
• kan rettleie og vurdere skriftleg tekstproduksjon hos elevar på på mellomtrinnet og ungdomstrinnet
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlege elevtekster for å fremje læring
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
• kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget

Generell kompetanse

Studenten

• er stødig i skriftleg bokmål og nynorsk
• kan formidle norskfagleg innsikt og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
• kan legge til rette for arbeid med språk og skriving og oppfordre elevane til aktiv deltaking i det offentlege liv

Følgande arbeidskrav må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen i emne 1:

• Gruppeoppgåve (om lag 5000 ord): Utprøving og vurdering av sakprosaskriving i i eigen klasse i grunnskulen. Oppgåva føreset deltaking på første og andre samling, erfaringsutveksling og samskriving på nettet. Arbeidskravet inneber og samarbeid og kunnskapsdeling i eige kollegium. Faglærar på OsloMet gir digital respons på gruppeoppgåva før endeleg innlevering. Innlevering på universitetets digitale læringsplattform. Målform: nynorsk.
• Individuell oppgåve (om lag 2000 ord): Elevtekstanalyse på makro- og mikronivå. Innlevering på universitetets digitale læringsplattform. Målform: bokmål.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.