ERGO3100 Ergoterapi innen allmennhelse og arbeidshelse Emneplan

Dette emnet er todelt og belyser tverrprofesjonelle og tverretatlige samarbeidsformer innen helsefremmende, forebyggende og re/habiliterende arbeid på system-, gruppe- og individnivå.

Innholdet i ERGO3100(a) omhandler ergoterapeuters rolle og ansvarsområder i kommunehelsetjenesten og hvordan ergoterapeuter kan bidra til å fremme borgernes muligheter for aktivitet og deltakelse. Brukergruppen er bredt sammensatt og inkluderer mennesker med ulike forutsetninger i alle aldre. Fokus rettes også mot prioritering av tjenester og utvikling av alternative tilbud for å møte utfordringer innenfor kommunehelsetjenesten.

Innholdet i ERGO3100(b) er knyttet til arbeidshelse på individ-, gruppe- og systemnivå. Fokus er på helsefremmende arbeidsmiljøfaktorer, arbeidstakeres mestring av arbeidsaktivitet og deltakelse på arbeidsplassen.

De to delene har én felles eksamen.

Bestått andre studieår.

ERGO3100(a) Ergoterapi og allmennhelse/Occupational Therapy and Primary Health Care

Denne delen er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng:

• Habiliterende arbeid (2 stp.).
• Rehabiliterende arbeid (2 stp.).
• Helsefremmende og forbyggende arbeid (0,5 stp.).
• Ide, teori og erfaringsgrunnlag (2 stp.).
• Sosiologi og sosialantropologi (1,5 stp.).
• Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid (1 stp.).
• Stats og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk (1 stp.).

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap i aktivitetsvitenskap og aktivitetsteori
• har bred kunnskap om folkehelse, helsefremmede, forebyggende og re/habiliterende arbeid i kommunehelsetjenesten knyttet til ergoterapifaglige oppgaver
• har bred kunnskap om ulike perspektiver på brukermedvirkning og medborgerskap, medvirkningsformer og medvirkningspolitikk
• har innsikt i lovverk og offentlige føringer knyttet til kommunehelsetjenesten som fokuserer på aktivitet og deltakelse
• har kunnskap om og kan drøfte velferdsstatens organisering, forvaltningssystemer og institusjoner knyttet til ergoterapifaglige oppgaver i kommunehelsetjenesten, inkludert konkurranseutsetting og behov for frivillig arbeid
• kan gjøre rede for kvalitetssikring og utvikling av tjenestetilbud
• har kunnskap om tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid på ulike nivåer

Ferdigheter

Studenten kan

• drøfte og kritisk reflektere over tiltak som fremmer aktivitet og deltakelse i hverdagslivets ulike arenaer
• reflektere over ergoterapeutrollen i kommunehelsetjenesten inklusiv rollen som veileder, rådgiver og innovatør
• kritisk reflektere over ulike former for brukermedvirkning
• begrunne og drøfte helsefremmende, forebyggende, re/habiliterende arbeid i kommunehelsetjenesten på gruppe og systemnivå
• begrunne og kritisk reflektere over ergoterapeutiske metoder innenfor velferdsteknologi, hjelpemiddelformidling, boligtilpasning og tilrettelegging av omgivelser inkludert universell utforming

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over ergoterapifaglig yrkesutøvelse innen kommunehelsetjenestens ulike arenaer
• argumentere for innovasjon og utvikling av praksis innen kommunehelsetjenesten
• vise innsikt i kontinuitet og koordinering av tjenestetilbud mellom ulike nivåer og samt samhandling mellom profesjoner, interessegrupper og frivillige
• dokumentere og formidle kunnskapsbasert praksis innen allmennhelse både skriftlig og muntlig

ERGO3100(b) - Ergoterapi og arbeidshelse/Occupational Therapy in Occupational Health

Denne delen av emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng:

• Helsefremmende og forebyggende arbeid (2,5 stp.).
• Sosiologi og sosialantropologi (0,5 stp.).
• Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid (2 stp.).

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte arbeidets betydning for menneskelig aktivitet og deltakelse i et individuelt, kulturelt og samfunnsmessig perspektiv
• har bred kunnskap om teorier og modeller knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid innen arbeidshelse
• har innsikt i lovverk som gjelder for arbeid og arbeidshelse
• kan redegjøre for nyere forskning innen arbeidshelse

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende og drøfte teori, modeller og metoder for kartlegging og intervensjon på individ, gruppe- og systemnivå
• reflektere kritisk over ergoterapifaglige oppgaver og metoder innenfor arbeidshelse
• vise ferdighet i veiledning, rådgiving og undervisning innenfor arbeidslivet i forhold til enkeltpersoner og grupper
• drøfte tiltak på individ, gruppe- og systemnivå med fokus på integrering, mestring og deltakelse i arbeid
• dokumentere kunnskapsbasert praksis innen arbeidshelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over etiske dilemmaer innen arbeidshelse
• utviser adferd som verdsetter og respekterer aktører i arbeidslivet
• kan initiere samarbeid og koordinering mellom ulike aktører i arbeidslivet
• kjenner til innovasjonsarbeid i arbeidslivet

Undervisningen består av forelesninger og seminarer hvor studentene blir aktivt involvert gjennom fremlegg av oppgaver, diskusjon og refleksjon. Gruppearbeid med veiledning og ferdighetstrening inngår også. Studentene skriver mappeoppgaver i gruppe og individuelt, og de skal både ut i kommunehelsetjenesten og i lokalmiljøet for å hente grunnlag for enkelte av oppgavene.

I ERGO3100(b) gjennomfører studentene et prosjekt i en bedrift. Studentene skaffer selv avtale med bedriften.

Det kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse i introduksjon til emnet, ferdighetstrening, seminarer, veiledning og obligatorisk gruppearbeid.

For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 35 minutter.

Tidspunkt: 5. semester

Se egne retningslinjer for eksamen i Canvas.

Gradert skala A-F.

Ekstern og intern sensor vurderer minimum 20 prosent av studentene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.