ERGO1000 Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse Emneplan

Ergoterapi tar utgangspunkt i at aktivitet og deltakelse i hverdagslivet har stor betydning for menneskers helse og livskvalitet. Emnet inneholder en innføring i det praktiske, teoretiske og historiske grunnlaget for faget. For å få kunnskap om sammenhengen mellom individ, aktivitet og omgivelser, er aktivitetsanalyse en sentral metode.

Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag hvor respekt for menneskets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse vektlegges. Etikk, kommunikasjon, vitenskapsteori og kulturelt mangfold i helse-Norge er integrert i emnet.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng:

• Idé, teori og erfaringsgrunnlag (3 stp.).
• Vitenskapsteori og forskningsmetode (1,5 stp.).
• Rehabiliterende arbeid (1 stp.).
• Behandlende arbeid (1 stp.).
• Sosiologi og sosialantropologi (1 stp.).
• Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid (5,5 stp.).
• Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk (1 stp.).
• Etikk (1 stp.).

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• gjøre rede for teori om aktivitet; aktivitetsvitenskap, retten til aktivitet og deltakelse, hverdagslivets aktiviteter og hvordan roller og kultur påvirker aktivitetsidentitet
• gjøre rede for følgende modeller som belyser sammenhengen mellom menneske, aktivitet og omgivelser: Internasjonal klassifisering av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) og Model of Human Occupation (MOHO)
• vise kjennskap til forskning og utvikling innenfor aktivitetsvitenskap (Occupational Sciences)
• beskrive historikk og utvikling av ergoterapifaget
• beskrive ulike perspektiv på helse, sykdom og funksjonshemming
• gjøre rede for psykologisk teori og sammenhengen mellom motivasjon og læring
• beskrive sentrale begreper innen kommunikasjonsteori
• beskrive teori om etikk, profesjonsetikk og yrkesetiske retningslinjer
• beskrive vitenskapsteori og forskningstradisjoner innen helsefag
• beskrive forvaltningsnivåene i helsetjenesten, relevante lover og forskrifter

Ferdigheter

Studenten kan

• vise ferdighet i bruk av aktivitetsanalyse; aktivitetsform og aktivitetsutførelse
• drøfte materielle, fysiske, sosiale og kulturelle omgivelsers betydning for aktivitet og deltakelse og anvende prinsippene for universell utforming
• begrunne metodisk bruk av aktivitet
• søke relevante fagartikler og formidle innholdet skriftlig og muntlig til medstudenter og lærere

Generell kompetanse

Studenten kan

• vise andre respekt og er prosess- og målorientert i samarbeid om gruppeoppgaver
• anvende en kreativ designprosess for å løse gruppeoppgaver
• tilpasse sin kommunikasjon i møte med brukere og opptre i samsvar med etiske retningslinjer

Anatomifaget forklarer hvordan menneskekroppen er bygget opp, mens fysiologifaget beskriver hvordan den fungerer. Grunnleggende kunnskap innen anatomi og fysiologi er nødvendig for at ergoterapeuten skal kunne analysere hva som hindrer utførelse av aktivitet og kunne iverksette relevante tiltak. Vekten legges på muskel-, skjelett- og nervesystem med tanke på forståelse av funksjonell anatomi. Innholdet i emnet omfatter også en innføring i bevegelsesvitenskap som omhandler samspillet mellom individ og omgivelser i daglige aktiviteter. Mange ergoterapeuter jobber med kartlegging og tiltak knyttet til syn, hørsel, balanse og taktil sans, og kunnskap om sanseapparatets funksjon er derfor også sentralt.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng:

• Anatomi 12.
• Fysiologi 3.

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• gjøre rede for muskel- og skjelettsystemets struktur og funksjon
• gjøre rede for sirkulasjons- og respirasjonssystemenes struktur og funksjon
• gjøre rede for det perifere, sentrale og autonome nervesystemets struktur og funksjon
• gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon
• belyse sammenhengen mellom bevegelse, sansing, persepsjon og kognisjon i utførelse av daglige aktiviteter (bevegelsesvitenskap)

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende funksjonell anatomi og biomekanikk i analyse av hverdagsaktiviteter
• identifisere kroppsstrukturer - overflateanatomi

Generell kompetanse

Studenten

• opptrer respektfullt og profesjonelt i omgang med anatomiske preparater og er kjent med etiske dilemmaer knyttet til undersøkelser

Undervisningen består av forelesninger og veiledning i mindre grupper som omfatter demonstrasjon av preparater og overflateanatomi, samt ferdighetstrening. Gjennom praktiske øvelser får studentene trening i å analysere bevegelse. Studentene skal tidlig i emnet organisere kollokviegrupper for selvstudier.

En ekstern og en intern sensor vurderer 20 prosent av besvarelsene. De øvrige vurderes av én intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle besvarelsene til gode.