DATA3780 Anvendt blockchain-teknologiprosjekt Emneplan

Studenten gjennomfører et prosjekt innenfor Blockchain-teknologi, fortrinnsvis i samarbeid med en relevant IT-bedrift, individuelt eller i gruppe på opp til fem studenter. Målet er å gi studentene en introduksjon til anvendt blockchain-teknologi, mens de løser et kommersielt problem i form av omfattende prosjektarbeid med arbeidsmengde tilsvarende 10 timer i uken over en 12 ukers periode. Dersom prosjektet gjennomføres om sommeren skal arbeidsmengden tilsvare 4 dager i uken over en 6-ukers periode.

Blockchain (blokkjeder) defineres som en globalt distribuert hovedbok, som sørger for digital distribusjon av eiendeler med en minimal transaksjonsavgift og rask prosesseringstid. Teknologien tillater at digital informasjon blir distribuert og delt, men ikke kopiert, slik at et individuelt stykke med data kan kun ha én eier. Et eksempel kan være et regneark som dupliseres tusenvis av ganger på tvers av et nettverk av datamaskiner. Dette nettverket kan utformes med regler for å regelmessig oppdatere regnearket; dette er den grunnleggende essensen av blockchain-teknologien.

Blockchain er mest kjent for å være den underliggende teknologien bak mange kjente digitale valutaer/cryptovalutaer (Bitcoin, Ethereum, Ripple m.m.). Teknologien har fått sterkt økende mediedekning, mye på grunn av rask og stor vekst i markedet for disse cryptovalutaene (særlig Bitcoin). Samtidig er cryptovaluta kun ett av mange potensielle anvendelsesområder som er interessante for både offentlige organisasjoner og private aktører i næringslivet. Andre aktuelle anvendelsesområder er:

• Lagring og distribusjon av åndsverk (intellectual property), for eksempel rettigheter til musikk, videoer, kunst m.m.
• Verdikjedekartlegging (supply chain management), eksempelvis i kombinasjon med sensor/-IoT-teknologi for å kunne kontrollere og verifisere kvaliteten på varer fra produksjon til butikk
• Smarte kontrakter (smart contracts) er kodebaserte kontrakter som kan automatisk utføre handlinger basert på vilkårene i kontrakten, eksempelvis brukt innen syndikering (oppdeling) av lån til selskaper eller store prosjekter.

Studentene vil blant annet jobbe med use case som involverer mange aktører som er avhengig å stole på hverandre i et større nettverk/økosystem.

I tillegg til prosjektene som tilbys, kan studenten selv finner et oppdrag i en relevant bedrift, offentlig organisasjon eller ideell organisasjon som stiller med en veileder (såkalt ekstern veileder). Alle studentinitierte prosjekter må godkjennes av en veileder ved OsloMet før prosjektstart.

Valgemnet igangsettes forutsatt at det er et tilstrekkelig antall studenter som velger emnet.

Se fagplanen.

Ingen utover opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• Har en grunnleggende forståelse av blockchain-teknologi
• Blir bevisst om en rekke problemstillinger knyttet til anvendelser av blockchain-teknologi.
• Fordelaktig dersom studenten har forkunnskap om blockchain-verktøy, f.eks IBM Hyperledger, Azure BaaS m.m.

Ferdigheter

Studenten:

• Kan implementere enkle anvendelser av blockchain-teknologi.

Generell kompetanse

Studenten:

• Kan anvende blockchain-relaterte teknologier eller prinsipper for å løse problemer relevant for næringslivet/samfunnet.

Veiledning med intern og/eller ekstern veileder.

Studentene får tilgang til relevante online-ressurser, og får veiledning av intern og/eller ekstern veileder. Studentene vil arbeide i grupper på 3-5 studenter ved å gjennomføre et prosjekt innenfor Blockchain-teknologi i samarbeid med relevante eksterne aktører som bedrifter eller statlige organisasjoner. Emnet kan gjennomføres individuelt etter avtale med emneleder.

Emnet starter med en introduksjonssamling med obligatorisk oppmøte.

Prosjektene velges/tildeles ved semesterstart.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen:

• Emnet starter med en introduksjonssamling med obligatorisk oppmøte.
• En prosjektskisse som beskriver hvordan gruppen vil gå fram for å gjennomføre sitt prosjekt.
• En standard læringsavtale må inngås mellom prosjekttilbyder/veileder og studenten(e), og denne må godkjennes av intern veleder før prosjektet kan starte.
• Tre møtereferater fra veiledningsmøter i løpet av prosjektperioden

Frist for innlevering av prosjektskisse og møtereferatene vil fremgå av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved semesterstart.

Mappevurdering som består av to deler:

1. Prosjektrapport, individuelt eller i gruppe (maks. 5 studenter), 3000 ord +/-10 %

2. Muntlig presentation, individuelt eller i gruppe (maks. 5 studenter), 10 + 5 minutter

Eksamensresultat kan ikke påklages.

Mappen gis en helhetlig vurdering med én karakter, men både prosjektrapporten og muntlig presentasjonen må vurderes til bestått for at mappen som helhet skal bli vurdert til E eller bedre.

Normalt får alle i gruppen samme karakter, men under eksepsjonelle omstendigheter kan individuelle karakterer tildeles etter prosjektveilederen(e) og studieleder sin vurdering.

Emnet omfatter de religiøse tradisjonene hinduisme og buddhisme og deres grunnleggende ideer og praksiser. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet innbefatter også livssyn, humanisme, etikk og filosofi. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på fortellingsdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• religions- og livssynsmangfoldet i grunnskolen
• hinduisme og buddhisme: grunnleggende trosinnhold og oppfatninger, praksis, etikk og estetiske uttrykk
• hinduisme og buddhisme: innhold og betydning av religiøse seremonier og høytider, kunnskap om hellige rom
• hinduisme og buddhisme: ulike forståelser av gud/det guddommelige og ulike forståelser av forholdet mellom tradisjonene
• hinduisme og buddhisme: hellige teksters hovedinnhold, historiske bakgrunn og sentrale fortellinger,
• sikhisme og nyreligiøsitet: innføring i emnene
• sammenlikninger mellom religiøse tradisjoner og sekulære livssyn
• etiske teorier og bruken av disse i forhold til noen aktuelle problemstillinger
• vestlig filosofihistorie med vekt på antikken, særlig menneskesyn og etikk
• humanisme som filosofisk perspektiv i ulike varianter i brytning med andre menneskesyn gjennom historien
• humanisme som livssyn i historisk kontekst, med vekt på menneskesyn, virkelighetsforståelse, etikk, praksis, og estetiske uttrykk
• fagdidaktikk med særlig vekt på fortellingsdidaktikk og dialog

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en inkluderende undervisning som gir rom for ulike perspektiver på religion og livssyn
• planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
• sette seg inn i unges tanker og forestillinger om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med dem om dette
• samtale med unge om forhold som oppstår i forbindelse med vanskelige livssituasjoner
• bruke sentrale arbeidsmåter med vekt på dialog, utforskning, sammenlikning og kritisk og analytisk arbeid i undervisning og læring
• samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget
• gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, blant annet med hensyn til elevar med bakgrunn i ulik tro og ulike livssyn
• legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen
• kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
• reflektere kritisk over innholdet i faget, over verdimålsettingene for faget og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvelsen
• bruke internett og digitale læremidler på ein kritisk og pedagogisk måte i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
• har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen