BLH3900 Bachelor's Thesis Course description

I arbeidet med bacheloroppgaven skal studentene bygge på kunnskaper fra tidligere deler av studiet og fordype seg i et tema de ser som vesentlig for sitt framtidige arbeid som barnehagelærer. Gjennom perioden skal de erfare at fordypning på et avgrenset område gir utvidet innsikt i og handlingsrepertoar for pedagogisk arbeid med barn, personale og foreldre med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. Bacheloroppgaven stiller høye krav til selvstendighet og evne til å søke veiledning og innhente kunnskap og erfaringer fra ulike kilder.;

Undervisningen starter i høstsemesteret og avsluttende vurdering er i vårsemesteret.

Målgruppen for masterstudiet er sykepleiere som ønsker en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning, forskning, fagutvikling og forskningsmetode. 

Målgruppen for alternativt studieløp er sykepleiere med bestått videreutdanning i kreftsykepleie og helsesøsterutdanning på masternivå (60 studiepoeng).

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskaper

Studenten

• har begynnende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk
• har utvidet kunnskap om og innsikt i bacheloroppgavens tema

Ferdigheter

Studenten

• har evne til å formulere og avgrense et pedagogisk og/eller fagdidaktisk problem
• kan anvende metodisk kunnskap til å formidle og dokumentere sentralt fagstoff innen det selvvalgte temaet
• kan planlegge og gjennomføre et selvstendig arbeid i tråd med faglige og metodiske krav og forskningsetiske retningslinjer
• viser ferdigheter i akademisk skriving og hvis aktuelt, fremstille et praktisk arbeid visuelt.

Generell kompetanse

Studenten

• diskuterer sammenhengen mellom det selvvalgte teamet og barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
• kan reflektere kritisk og etisk rundt oppgavens tema;

I bachelorperioden skal studenten videreutvikle kunnskaper om akademisk skriving, samt oppøve begynnende kunnskaper om vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Målet med bacheloroppgaven er at studenten skal dokumentere profesjonskunnskap. Emnets innhold defineres av en selvvalgt problemstilling som skal sees i sammenheng med fremtidig profesjonsutøvelse. Studenten velger selv tema, problemstilling og metode for oppgaven. Bacheloroppgaven kan ta utgangspunkt i temaer studenten har jobbet med i sin fordypning, men må være en videreutvikling av disse temaene. Problemstilling skal godkjennes av veileder, og metoden må henge sammen med valgt problemstilling.

Oppgaven kan dokumenteres og utføres på ulike måter. Alle studenter skal skrive en fagtekst om sitt arbeid. I enkelte temaer kan den skriftlige fagteksten kombineres med et praktisk arbeid. Da vil deler av bacheloroppgaven ha form som for eksempel digitale arbeider, foto, video-/lydopptak, bildebok, installasjoner, egenprodusert utstillinger, forestillinger eller konserter. Andre muligheter er utarbeidelse av opplegg sammen med barn knyttet til spesifikke fagdidaktiske utfordringer. Praktisk arbeid som ikke kan legges ved oppgaven, dokumenteres der det finner sted og legges ved fagteksten. Dersom man velger å gjøre et praktisk arbeid, må fagteksten inneholde diskusjoner om ulike valg og pedagogiske forståelser relatert til det praktiske arbeidet/prosessen man har utført.;

En kandidat med fullført masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om klinisk forskning og fagutvikling i sykepleie
• har avansert kunnskap innenfor utvalgte kliniske fordypningsområder
• har avansert kunnskap om forholdet mellom teori og empiri i klinisk forskning og fagutvikling
• har avansert kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere kliniske problemstillinger som utgangspunkt for forskning og fagutvikling i sykepleie
• kan initiere forskning og fagutvikling i praksis ved å bruke relevante forskningsmetoder
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan utvikle pasientomsorgen gjennom å implementere forskning og utøve fagutvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan vurdere styrker og svakheter ved bestemte forskningsmetoder og argumentere for en valgt metode for løsning av en bestemt problemstilling
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i spesialist- og kommunehelsetjenesten
• kan formidle sykepleie som fag og vitenskap

Det er ingen obligatoriske arbeidskrav knyttet til emnet.

Læring forutsetter egenaktivitet, men skjer i samhandling med andre, i et læringsfellesskap med medstudenter og lærere. Den som lærer må selv konstruere sin kunnskap og forståelse. Dette synet på læring bygger på en konstruktivistisk premiss, hvor tanken er at studentene lærer best når de inngår i forpliktende fellesskap med andre studenter, lærere og andre ressurspersoner, og når læringen deres er koordinert slik at det de arbeider med, er tematisk konsentrert.   

Studentene skal arbeide med felles problemområder på et stadig mer avansert nivå. Gjennom arbeid med lærestoffet i grupper tar den enkelte for seg delaspekter ved det emnet de arbeider med. Den konstruktivistiske premissen innebærer videre at studentene presenterer sin kunnskap og forståelse i en gitt offentlighet og får tilbakemelding på arbeidene sine slik at de kan komme videre i å utvikle egen innsikt. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding (formativ vurdering) og veiledning være sentralt. 

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. 

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, øvelser og kliniske studier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningen i enkelte emner kan være felles for flere studier. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. 

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og lærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og lærer. 

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven, tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og lærere, der refleksjoner knyttet til vitenskapsteori og metode er sentralt.

Selvstudier

Studentens egenaktivitet utenom organisert undervisning er en vesentlig del av studieinnsatsen gjennom hele studiet. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter enten på nett og/eller som fysiske møter. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Pensum for ordinært studieløp er til sammen ca. 8000 sider, inkludert selvvalgt pensum. Alternativt studieløp har ca. 3500 sider. Medregnet pensum fra videreutdanningen vil også disse studentene ha ca. 8000 sider.

Masterstudiet er basert på studentaktive metoder for læring. Studentene vil derfor ha stor grad av valgfrihet i forhold til litteraturen som knyttes til de valgfrie emnene, der ca. 40 prosent av pensum er selvvalgt.

Etablering godkjent av NOKUT: 27.04.2005Programplan godkjent av studieutvalget HF: 17.08.2012

Sist endret ved prodekan 06.04.2018