BLD3100 Kunst, kultur og kreativitet Emneplan

Kunnskapsområdet omfatter det å se, forstå og verdsette barns estetiske uttrykksformer, og hvordan studenten kan bli medskaper i en levende barnehagekultur. Kunnskapsområdet tydeliggjør barnehagelærerens ansvar for å gi barn tilgang til kulturelle tradisjoner og aktuelle strømninger i kunst- og kulturliv. Utvikling av praktiske ferdigheter, estetisk oppmerksomhet og skapende evner utgjør en sentral del av kunnskapsområdet. Studenten skal få erfaring med hvordan tilrettelegge for at barn kan utvikle et rikt uttrykksrepertoar gjennom allsidige sanseopplevelser, kroppslige erfaringer, tid til lek og eksperimentering, refleksjon og kommunikasjon i et bærekraftig perspektiv. Studentene skal få erfaring med å lede skapende prosesser innen drama, forming og musikk.

Kunnskapsområdets mål er å bruke kunstfaglige arbeidsformer i en tydelig profesjonsrolle, som inviterer til utforskende og skapende virksomhet og ser sammenheng mellom estetiske læringsprosesser og barns lek, læring og danning. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, forstå sin rolle som kunst- og kulturformidler i barnehagen. Studenten skal delta aktivt i barns lek og samspill.

Etter fullført emne skal studenten kunne dokumentere følgende læringsutbytter definert som kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og ledelse:

Kunnskap

Studenten har

• innsikt i hvordan fagene i kunnskapsområdet bidrar til barns lek, estetiske opplevelser, uttrykksformer, læring og danning.
• kunnskap om barnekultur, samiske kunst- og kulturtradisjoner, kulturelt mangfold og kulturarv
• kunnskap om kommunikasjon, samspill og formidling i kunstfaglig arbeid
• kunnskap om estetiske virkemidler, arbeidsmåter, materialer, instrumenter, verktøy og teknologi i drama, forming og musikk.

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende materialer, redskaper, instrumenter og teknikker i eget skapende arbeid, og utforske disse sammen med barn i planlagte og spontane situasjoner
• utforske, leke og skape gjennom digitale uttrykksformer med barn.
• bruke sin faglighet i drama, forming og musikk i samspill, improvisasjon og skapende prosesser.
• planlegge, gjennomføre og lede kunstfaglige prosesser.
• legge til rette for barns møter med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk.
• ivareta etisk refleksjon i dokumentasjon og vurdering.
• legge til rette for estetiske opplevelser, undring, fordypning, utforsking, skaperglede og lek.
• anvende sin kunnskap og erfaring med ledelse, kritisk refleksjon og veiledning i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i barnehager

Generell kompetanse

Studenten

• ser barn som kompetente deltakere på samfunnets kunst- og kulturarena og ivaretar barns ytringer og demokratiske rettigheter.
• kan løfte fram barns estetiske uttrykk.
• kjenner barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns estetiske læringsprosesser.
• kjenner til forskning knyttet til kunstfaglig arbeid med barn
• kan reflektere over hva pedagogisk ledelse innebærer i møte med barn og barnegrupper.
• kan reflektere over egen rolle i møte med barns estetiske væremåter.

Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene: 2. semester: 20 dager ekstern praksis veiledet og vurdert av praksislærer, organisert som 4 hele sammenhengende uker, fem dager praksis hver uke.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter og 80 prosent tilstedeværelse i all undervisning.

Arbeidskrav

Arbeidskrav 1: Praktisk arbeidskrav i drama. Fremføring i gruppe på 10-15 minutter. Individuell vurdering.

Arbeidskrav 2: Praktisk arbeidskrav i forming. Individuell mappeinnlevering med åtte til ti arbeider.

Arbeidskrav 3: Praktisk arbeidskrav i musikk. Individuell ledelse, instruksjon og samspill, om lag 15 minutter.

Arbeidskrav 4: Ett skriftlig individuelt arbeidskrav knyttet til et tema fra barnehagen. 1200 ord, +/- 10%.

Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og medstudentvurderinger

• Deltakelse i praksisseminar i forkant og etterkant av praksisperiodene. Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisning.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisning Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid.

Emnet omfatter praktisk anvendelse av laboratorieanalyser på celler og vev relatert til patologiske tilstander. Grunnleggende kunnskap innen morfologiske analyser er nødvendig for at bioingeniørene skal kunne planlegge, utføre, kvalitetssikre og vurdere biomedisinske analyser. I emnet vektlegges relevant teori relatert til pre-analytiske forhold, aktuelle analyser og mikroskopering av celle- og vevspreparater. Emnet omfatter også utvalgte histologiske og cytologiske metoder som benyttes i kreftdiagnostikk, inklusive immunologiske metoder. Kunnskap om celler og vev og relevante analyser er viktig innen denne del av bioingeniørfaget, fordi vurderinger som gjøres ved mikroskopering er til dels subjektive.

• Bestått første studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, eller
• Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare prinsippene for celle- og vevspreparering for lysmikroskopi/ digitalpatologi
• kan gjøre rede for relevant teori og prinsipper bak utvalgte analyser, generell fargeteori, oversiktsfarging og spesialfargeteknikker og kan forklare metodenes bruksområder, muligheter og begrensninger
• har kunnskap om anvendelse av antistoffer som analyseverktøy og ulike deteksjonsteknikker
• kan gi eksempler på sentrale immunologiske metoder og teknikker som anvendes på biologiske væsker, celler og vev
• kjenner til metoder og bruksområder innen molekylærpatologi
• kan forklare sammenhengen mellom analyseresultater, sykdomsmekanismer og sykdomsprogresjon i celler og vev
• kan forklare hvordan aktuelle metoder for påvisning av sykdom kan gi svar på diagnose og persontilpasset behandling
• kan definere aktuelle kvalitetsbegreper og beskrive hvordan preanalytiske, analytiske og postanalytiske forhold kan påvirke analysesvar innen histologi og cytologi

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende relevante instrumenter og teknikker under veiledning
• kan mikroskopere celle- og vevspreparater med en viss grad av selvstendighet
• kan beskrive morfologi og gjenkjenne cytologiske bilder av cervixpreparater og utvalgte non-gyn preparater ved normale, premaligne og maligne tilstander
• kan planlegge og utføre utvalgte analyser og vurdere deres pålitelighet
• kan vurdere analysekvaliteten ut fra definerte kvalitetsbegreper basert på sammenheng mellom sentrale teoretiske prinsipper, utførelse og resultat

Generell kompetanse

Studenten

• viser respekt for pasienten bak prøvematerialet, og utviser ansvarlighet i analysearbeidet

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, oppgaver (individuelt og i gruppe), hverandrevurdering og laboratoriearbeid.

Undervisningen omfatter laboratoriearbeid og mikroskopering. Relevant teori knyttes til praksis ved hjelp av forelesninger, innlæringsspørsmål og individuelle oppgaver og ulike former for gruppeoppgaver, i tillegg til selvstudier. Problemløsing, refleksjon og samarbeid er en forutsetning. Studentene gir hverandre tilbakemeldinger på enkelte av de skriftlige oppgavene. Mappe inngår som et viktig læringsverktøy i emnet.