BLD2200 Språk, tekst og matematikk Emneplan

Innenfor dette kunnskapsområdet skal studenten tilegne seg kunnskaper og ferdigheter knyttet til språk, tekst og matematikk. Studentene skal lære om barns matematiske og språklige utvikling, utvikling av dialogiske ferdigheter, barnelitteratur, barns medie- og tekstkultur, deres språklige uttrykk, meningsskaping, kreative undring og problemløsing. Overgangen barnehage/skole belyses også. Elementer ved språk, tekst og matematikk er til stede i barns lek og utforskning og framtrer gjennom et mangfold av kommunikasjonsformer og kroppslige uttrykk. Arbeid med språk, tekst og matematikk skal støtte opp om alle barns lek, læring og identitetsskaping i utviklingen av relasjoner og deltakelse i et demokrati.

Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med både foresatte, personale, og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barnet varierte erfaringer.

Etter fullført emne skal studenten kunne dokumentere følgende læringsutbytter, definert som kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og ledelse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barns matematiske utvikling og barns språkutvikling, også i flerspråklige og flerkulturelle perspektiv
• hvordan barn tilegner seg dialogferdigheter og hvordan de skaper mening med og uttrykker seg gjennom ulike tegnsystemer
• skjønnlitteratur og sakprosa for barn, moderne tekst- og mediekulturer og sjangrer fra muntlige fortellertradisjoner med særlig vekt på samisk fortellertradisjon
• hvordan barns lek og deltakelse i hverdagsaktiviteter har betydning for deres språklige og matematiske utvikling
• lekens og samtalens betydning for barns teksterfaringer, språk- og matematikkutvikling og hvordan språk og matematikk brukes som verktøy for utforsking og tenking
• estetiske og kroppslige aspekter ved barns språklige og matematiske utvikling 

Ferdigheter

Studenten

• kan observere, vurdere, legge til rette for og støtte barns språklige-, tekstlige- og matematiske utvikling i lys av barnehagens pedagogiske virksomhet
• er en bevisst språklig rollemodell og en samtalepartner som fremmer barns aktive deltakelse, utvikling og danning
• viser relasjonskompetanse og kan reflektere kritisk over egen rolle i kommunikasjon og samarbeid med foresatte og kolleger
• kan skape et inkluderende og variert lekemiljø for matematisk og språklig utforsking, fortelling og høytlesing og sikre mangfold i barns tekstopplevelser og lesefellesskap, også i et flerkulturelt perspektiv
• kan lede og veilede barnehagepersonalet i forbindelse med formelle og uformelle aktiviteter med barnegrupper
• kan anvende digitale verktøy og medier i sitt pedagogiske arbeid med språk og matematikk i barnehagen

Generell kompetanse

Studenten

• kan delta aktivt og kritisk i samtidens barnehagefaglige diskusjoner knyttet til språk, tekst og matematikk, samt drøfte etiske og faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere
• kan utøve pedagogisk ledelse i arbeidet med å inkludere og anerkjenne alle barns språklige, tekstlige og matematiske erfaringer
• er bevisst det språklige, litterære og matematiske lekemiljøets betydning for arbeid med danning, demokrati og likestilling
• mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk) og kan bruke språket kvalifisert i profesjonssammenheng 

The principal topics are:

Digital technologies in school and society: Focuses on social media in a learning context, pedagogical and educational perspectives, teachers' beliefs and attitudes towards digital and social technologies and their design from a contemporary as well as historical perspective. It involves studying the concept of digital literacy, and the relevance of this concept for different contexts. One focus is 'TPCK' (Mishra & Koehler 2006). In this track we will also focus on sociological and philosophical issues with regards to digital technologies.

Designing digital learning environments: Focuses on the concepts and principles for design of digital learning environments, design methodologies and the modalities of social and digital media. This track also involves design and subject methodologies as well as classroom management in technology-rich environments.

Software for social media: Focuses on giving the students experience in a range of learning technologies such as cyber communities, micro blogs, wikis, blogs, video-sharing, visual programming and other emerging technologies and will explore the processes of designing, implementing and critiquing technology-enhanced learning. Technologies for collaborative and peer learning are also relevant. Here we focus on home-school link, possibilities and challenges of digital testing, peer assessment and portfolio methodologies. Cyberspace issues in social media such as e-safety, cyber ethics, privacy and copyright (authorship), e-citizenship/empowerment/participation. We will also explore how digital tools are focused on in different curricula, both national and international perspectives.

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer.

Gjennom hele emnet skal studentene arbeide med oppgaver knyttet til emneplanens tre innholdskomponenter. Oppgavene skal presenteres og bearbeides i studiegruppene og inngår i studentaktive arbeidsformer med medstudentrespons. Målet med oppgavene er å opparbeide økt handlingskompetanse, refleksjon og begrunnelser for valg, samt øke evne til muntlig og skriftlig erfaringsdeling.

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, workshop, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene:      

3. semester: 20 dager ekstern veiledet praksis, vurdert av praksislærer tilknyttet OsloMet i samarbeid med faglærer. Dagene skal i utgangspunktet gjennomføres som 4 sammenhengende uker.

4. semester: 15 dager på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer i samarbeid med mentor (samtalepartner i barnehagen). Dagene skal i utgangspunktet gjennomføres tre dager i uken i fem uker og kombineres med ordinære studiesamlinger.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter deltakelse i bestemte faglige aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning.

Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og medstudentvurderinger 

• Deltakelse i praksisseminar i forkant og etterkant av praksisperiodene. Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisning.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisning  

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer. Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.                 

Utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for barnehagelærerutdanning, deltid.                                             

Seminar activities will be conducted in class, and students are expected to participate actively. Activities alternate between lectures, student seminars and practical sessions. A major part of the course is focused around students' pedagogical project work.

The final assessment is based on the group project report (1500-2000 words) and an individual oral exam (max. 45 minutes). One of the assignments (see course work requirements) must be presented as part of the oral exam. The final grade is based on the project report (counting 40 %) and the oral exam (counting 60 %).

Both exams must be passed in order to be awarded a final grade. If a student does not pass one of the exams, only the failed exam shall be re-taken.

The graded scale A-F will be used, E being the lowest passing grade.

There will be an internal and an external adjudicator.