BLD2100 Children's Development, Play and Learning 2 Course description

Kunnskapsområdet omfatter sentrale barnehagepedagogiske temaer som barns utvikling, lek, læring, danning og omsorg i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. For å skape gode og utviklende leke- og læringsmiljøer vil barns medvirkning, relasjonsbygging og didaktikk stå sentralt.

Progresjonskrav

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng) for nærmere informasjon.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om ulike syn på barns læring og utvikling
• kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon
• kunnskap om foreldresamarbeid
• kunnskap om en mangfoldig og flerkulturell barnehage
• kunnskap om pedagogisk ledelse, kritisk refleksjon og veiledning
• kunnskap om barn med særskilte behov

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere og være bevisst egen væremåte i dialog med barn, foreldre og personale
• lede didaktisk refleksjonsprosesser i planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid
• anvende digitale verktøy og medier i barnehagens dokumentasjonsarbeid
• skille mellom observasjon, dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon
• anvende digitale verktøy og medier i barnehagens leke- og læringsmiljø og i dokumentasjonsarbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

• gjennom observasjon og pedagogisk dokumentasjon ,planlegge og legge til rette for et leke- og læringsmiljø for alle barn i en mangfoldig barnehage
• evaluere det pedagogiske miljøet og fysiske rammers betydning for barns muligheter for trivsel og læring
• legge til rette for barns medvirkning i barnehagen
• evaluere barnas samspill med hverandre i barnegruppa, deres muligheter til variert og allsidig lek og læring, og personalets samspill med barna
• anvende digitale verktøy og medier på en reflektert og innovativ måte

Kunnskapsområdet kan ses som en del av studentens danningsprosess som vil kreve tid til fordypning. Studentene utvikler innsikt, kunnskap og forståelse for dette kunnskapsområdet både gjennom teoretisk og praktisk tilnærming. Dette krever at studentene forholder seg aktivt både til pensum, til kritiske og konstruktive diskusjoner i klassen med medstudenter og lærere, og til praksis i samarbeid med barn, kolleger og praksislærer.

Arbeidsmåtene vil variere mellom undervisning i klassen, fellesundervisning, gruppediskusjoner, prosjektarbeid, seminarer, skrivegrupper, veiledning og observasjon. Arbeidsmåtene innebærer både analoge og digitale aktiviteter. Det legges også opp til arbeid i små grupper med tett oppfølging.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen i andre studieår er veiledet og består av tre deler med til sammen 30 praksisdager. Praksisdagene i del 3 (fem dager) har fokus på overgangen mellom barnehage og skole. Praksisopplæringen er lagt til samme, eksterne barnehage. Praksisopplæringen gjennomføres i samarbeid med kunnskapsområdene samfunn, religion, etikk, livssyn (SRLE) i tredje semester og språk, tekst og matematikk (STM) i fjerde semester.

Praksisopplæringen er organisert med praksis i barnehagen og seminarer på høgskolen. Seminarene vil være knyttet til tema i praksisopplæringen.

Læringsutbyttebeskrivelser og praksisoppgaver er nærmere beskrevet i heftet «Informasjon om praksisopplæring».

Fravær fra praksisopplæringen i del 1 må være tatt igjen innen utgangen av tredje semester, mens fravær fra del 2 og 3 må være tatt igjen innen utgangen av fjerde semester. Praksislærer vurderer praksisopplæringen til bestått eller ikke bestått når de tre delene er gjennomført.

For mer utfyllende informasjon om praksisopplæringen, se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Muntlig presentasjon i gruppe, inntil 20 minutter, tre til fem personer, IKT som hjelpemiddel, tema mangfold og inkludering.

Arbeidskravet skal utføreres i form av feltarbeid. Feltarbeidet skal omfatte en empirisk undersøkelse/.datainnsamling knyttet til et valgt fokusområde. Gruppene skal utarbeide en problemstilling innenfor temaområdet og arbeide med problemstillingen både ved hjelp av litteraturen og ved innsamling av data. Det innebærer at studentene må oppsøke en barnehage/barnehager og søker kunnskap fra feltet ved hjelp av enten observasjon eller intervju, for deretter å analysere og fortolke materialet i lys av teoretiske perspektiver og egne praksiserfaringer. I særskilte tilfeller kan det avtales med faglærer at arbeidskravet kan gjennomføres individuelt.

Mer informasjon om arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, deltid (180 studiepoeng).

Avsluttende vurdering tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene.

Avsluttende vurdering består av en individuell muntlig eksamen på inntil 20 minutter. Det benyttes to sensorer, én intern og én ekstern.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Til sammen 961 sider. Pensum oppdatert 23. august 2016

Titler merket * samles i et kompendium. Titler merket E* er elektroniske ressurser

*Alvestad, M. (2012): Førskolelærere om læring i barnehagen - spor av læringskulturer. I: Vist T. og M. Alvestad: Læringskulturer i barnehagen . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. S. 67-85. (18 s.)

*Angell, M-L. (2011) ¿Sak i fokus: Barns verdighet står på spill¿ I Barnehagefolk (4), 14-19, (5 s.)

*Arnesen A. L., Kolle, T. Solli, KA (2012:) De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. I Arnesen, A.L. (red) Inkludering. Perspektiver på barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget. 79 - 98. (19 s.).

*Becher, A. (2006): Flerstemmig mangfold: samarbeid med minoritetsforeldre. Kap2: Barn og foreldre i samiske områder - mellom tradisjon og postmodernitet. (16 s.).

Birkeland, Å. og Carson, N. (2013). Veiledning for barnehagelærere . Oslo. Cappelen Damm. Kap. 3, 4 og deler av kap. 5; 67-116. (76 s.).

Birkeland, L.(2002): Pedagogiske erobringer. Oslo: Pedagogisk Forum. Kap.1,4,6. (42 s.).

*Drugli, M. B. (2008). Ansvar for egen voksenrolle . Barn som vekker bekymring. Oslo: Cappelen. 72- 92 (20 s.).

Drugli, M.B og Onsøien, R. (2010). Vanskelige foreldresamtaler - gode dialoger . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (kap. 3 (Samtaler med foreldre) og 6 (Strategier som kan fremme gode dialoger - noen tips). (56 s.)

Drugli, M.B (2011 ): Personalets relasjoner til barn og foreldre. Deler av del 3. I Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm. del 3, 79-119. (40 s.).

*Eide, B., Os, E. & Pramling Samuelsson, I. (2012): Små barns medvirkning i samlingsstunder. Nordisk Barnehageforskning. 5 (4), 1 - 21. (20 s.).

*Eide, B. (2008): Barns Medvirkning - eksempler fra lekesituasjoner i barnehagen. Barn (1), 43-59. (16 s.).

*Fajersson, K.E. (2005:) Norge er et flerkulturelt samfunn på mer enn en måte. I Barnehagefolk (4), 60- 64, (4 s.).

Foss, E. & Lillemyr, O.F. (2013) (red.): Til Barnas Beste: veier til omsorg og lek, læring og danning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Følgende kapitler:

Alvestad, T. (2013) Relasjonens betydning i barns lek. (20 s.).

Lillemyr O. F. (2013): Læring i barnehagen. (20 s.).

Furu, A., Granholt, M., Haug, K. H. og Spurkland, M. (2011). Student i dag. Førskolelærer i morgen. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 5 (s. 71-79). (8 s.)

Gjervan, M., Andersen, C.E. & Bleka, M. (2012): Se mangfold. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 2 og 3. (47 s.).

*Greve, A. (2011): «La oss leve med hverandre». I Glaser, V.; Moen, K. K.; Mørraunet, S. & Søbstad, F. (red.)Barnehagens Grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.253 - 261. (9 s.).

*Holten, I. S.(2011): «Språklig mangfold og normalitet». I Otterstad, A. M. og Rhedding-Jones, J.Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget. 187 - 197, (10 s.).

*Ilje Lien, J. (2013): Skapende handling som mulighetsrom. I Barnehagefolk (3), s. 72-76. (4 s.)

E*Lamer, K. (1997): Du og jeg og vi to! Om å fremme sosial kompetanse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8 og kap. 9 (36 s.) http://www.nb.no/nbsok/nb/3912245a8d84e0e706d5c2e878cd7e80.nbdigital?lang=no#0

*Larsen, A. S. (2010): ¿Dokumentasjoners kraft til å skape bevegelse og oppmerksomhet.¿ I Aamotsbakken, B. (red.) Læring og medvirkning . Oslo: Universitetsforlaget (12 s.).

*Lidén, H. (2002: ) Bli som oss? Kulturelt mangfold og barnehagen som kulturformidler. I Mjør, I. (red)Kulturbarnehagen . Samlaget). 33- 43. (10 s.).

*Løkken, G., Søbstad, F. (2012). Danning. Barnehagens Grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (83-92) 9 s.

* Nicolaysen, M. (2014) Rom og materialitet i barnehagen. I Brostrøm, S., Lafton, T. og Letnes, M.A. (red)Barnehagedidaktikk - en dynamisk og flerfaglig tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget. s. 211-225 (25 s.).

Nordin-Hultman, E. (2004): Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping . Oslo: Pedagogisk Forum. Del 2 Kap. 3 til 5. (71 s.).

*Otterstad, A. M. (2006): Dekonstruksjon - døråpner til alternative barnehagepraksiser i Oslo. Barnehagefolk (3). (5 s.).

Pedersen, K.H. (2015): Ut fra egne forutsetninger. Inkluderende pedagogikk i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 3, 6, 9, 13 t.o.m. 15. (69 s.)

*Rhedding-Jones, J., Norli, H.I. & Tanveer, J. (2011) Beretninger fra en muslimsk barnehage i Norge . Bergen: Fagbokforlaget. s. 39-60. (21 s.)

Sjøvik, P. (2014). Barnehagen - en del av det profesjonelle støtte og hjelpeapparat. I Sjøvik, P. (2014). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4 og 15 (38 s.)

*Skogen, E. (2013). ¿Ledelse i barnehagen¿ I Skogen, E. (red.) Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (27 s.)

Svenning, B. (2009): Hva forteller du om meg? Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap 2 og 3. (17 s.).

*Walløe, I. (2004): Snakke norsk og leke med andre barn. I: Barnehagefolk . 20-26. (6 s.).

Ødegaard, E.E. (2012) (red.) Barnehagen som danningsarena . Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler:

Birkeland, Å. (2012): Barnehagens vegger som danningsagenter - en komparativ analyse. Kap. 7, (20 s.).

Moe, R., og Nordvik, G. ( 2012): Barns bruk av leketøy i familielek - et kjønnsperspektiv. Kap. 6. (15 s.).

Schei, T.B. (2012): Identitering - et forskningsteoretisk bidrag til kunnskap om danningsprosesser. Kap. 3. 19 s.

*Ødegård, E. og Røys, H. (2013). Å dra lasset sammen: samhandling som strategi for pedagogisk ledelse i barnehager . Cappelen Damm akademisk. Kap. 2 (9 s.) og 10 (9 s.).

Øksnes, M. (2010): Lekens flertydighet. Om barns lek i en institusjonalisert barndom . Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 6, 7 og 8. (57 s.).

Åberg , A. og Lenz Taguchi, H. (2006): Lyttende pedagogikk- etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Del 1. (45 s.)

(Pensumliste ajour: 23. august 2016)