BLD1300 Nature, Health and Physical Activity Course description

Emneplanen bygger på forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012. Undervisningen i emnet gis i utdanningens første studieår.

Kunnskapsområdet skal gi studentene en særlig forståelse for hvordan ulike miljøer med vekt på naturen kan være en kilde til opplevelser, utforsking, lek, læring og danning hos barn. Kunnskapsområdet skal gi studenten en helhetlig tilnærming til barns helse, kropp og kroppslige væremåte. Undervisningen vil i stor grad være praktisk rettet der studentene er aktive og undersøkende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdighet og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hvordan barn lærer om verden og forstår seg selv gjennom kropp og sanser
• har kunnskap om natur, kroppslig lek, kosthold og helse og hvordan dette inngår i barnehagens ulike læringsmiljøer
• har kunnskap om fysiske fenomen, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling
• har kunnskap om barns fysiske vekst, motoriske utvikling og kroppslig lek
• har didaktisk kunnskap om hvordan legge til rette for leke-, lærings- og utforskningsprosesser

Ferdigheter

Studenten

• kan utforske naturen og eksperimentere med fenomen i den fysiske verden og ta i bruk hverdagsteknologi sammen med barn
• kan reflektere over og forholde seg til ulike kulturelle perspektiv i arbeidet med helse, natur og bevegelse
• kan initiere, lede og evaluere didaktiske prosesser i barnehagen ute og inne og legge til rette for barns lek og risikomestring
• kan bruke hensiktsmessige materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn

Generell kompetanse

Studenten kan orientere seg i og anvende nærmiljøets muligheter for utforsking, naturopplevelser og bevegelse sammen med barna:

• Kan analysere og kritisk reflektere over kosthold og fysisk aktivitet i lys av likeverd og mangfold for barn og voksne i barnehagen.
• Er bevisst pedagogiske praksiser som et grunnlag for bærekraftig utvikling og barns forhold til naturen.

Det vil være teoretiske og praktiske tilnærminger til kunnskapsområdet. Det vil bli gjennomført flere ekskursjoner i nærområdet/regionen. Eventuelle kostnader knyttet til dette må dekkes av studenten.

Veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen går over 30 dager og er en integrert del av kunnskapsområdene Natur, helse og bevegelse i første semester og Barns utvikling, lek og læring og Samfunn, religion, livssyn og etikk i andre semester. Praksisopplæringen er organisert med praksis i barnehagen og seminarer og veiledning på høgskolen. Eventuelt fravær skal tas igjen innen utgangen av hvert semester.

Se utdanningens programplan for nærmere beskrivelse av praksisperioden og praksisfordeling. I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisdelene for praksisperioden bli nærmere beskrevet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Individuelt praktisk arbeid (samling av ti objekter) og skriftlig arbeid i gruppe knyttet til observasjoner i naturen omfang omlag 1500 ord. I særskilte tilfeller kan det avtales med faglærer at det skriftlige arbeidet kan gjennomføres individuelt.
• Gruppefremlegg knyttet til arbeid med barn og helse i barnehagen varighet 20-25 minutter. I særskilte tilfeller kan det avtales med faglærer at arbeidskravet kan gjennomføres individuelt.
• Praktisk arbeid med barn i gymsal og individuelt skriftlig notat (ca. 800 ord).

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Følgende aktivitet må være gjennomført før eksamen kan avlegges:

• Kurs i vinteraktiviteter.

Ved dokumentert fravær kan studenten få et faglig alternativ etter avtale med faglærer. Ved behov kan faglærer ta saken opp med studieleder. Som gyldig fravær regnes egen og egne barns sykdom dokumentert med legeerklæring eller dokumentert fravær av andre velferdsgrunner.

Eksamen i natur, helse og bevegelse består av to deleksamener:

A. En flervalgsoppgave (multiple choice) individuell eksamen under tilsyn, omfang inntil to timer.

Hjelpemidler under eksamen: Ingen.

B. En individuell skriftlig hjemmeeksamen omfang omlag 2500 ord.

Det gis én samlet karakter for kunnskapsområdet og begge deleksamenene må være bestått for å få utskrevet studiepoeng i NHB.

Når begge eksamener er gjennomført og bestått er det karakter på hjemmeeksamen (A-F) som blir gjeldende.

Tilsynssensor vurderer oppgavetekst og vurderingskriterier til individuell skriftlig eksamen (flervalgsoppgave/multiple choice) under tilsyn.

Skriftlig individuell hjemmeeksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen. Ved ikke bestått resultat på én av eksamensdelene avlegges ny eksamen i denne delen. Studenter som ikke består hjemmeeksamenen leverer ny oppgave på grunnlag av ny oppgavetekst til ny/utsatt eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Bakke, H. H. K. (2013). Natur 1 - Barn opplever naturen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (ikke kap. 14). Tilsvarer ca. 150 s.

Bredahl, A. M. (1999): Kroppen som forankring til virkeligheten I: Kunnskap om idrett. Skriftserie fra Norges Idrettshøgskole nr. 2, 3. årgang. 7 s.

Fjørtoft, I. (2013). Barn og bevegelse: Læring gjennom landskap. Sandseter, E. B. H., Hagen, T. L. og Moser, T. (red.). Barnas barnehage 3 Kroppslighet i barnehagen. Pedagogiske arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo: Gyldendal akademisk. S. 180-193. 12 s.

Flemmen, A. (1987). Skileik Universitetsforlaget (s. 30-53, s. 87-110, s. 122-152). 76 s.

Giæver, K. (2014); Inkluderende språkfellesskap i barnehagen. Fagbokforlaget. (34-35, 38-42). 6 s.

Gjems, L. (2009). Sosiokulturelle perspektiver på samtalen som læringsarena - spørsmål som inviterer barn til språklig deltakelse. Tidsskriftet FoU i praksis , 3(2), 9-24. s. 11-22, 11 s. URL:http://tapir.pdc.no/pdf/FOU/2009/2009-02-2.pdf (sett 11.4.16)

Herskind, M. (2007). Utvikling av bevegelsespraksis- om at kroppsliggjøre noget nytt. I: Herskind, M. (red.)Kroppslighet og læring i daginstitusjoner . Værløse: Billesø & Baltzer, 10 s.

Jensen, M. og Osnes, H. (2009): Kroppen i lek og læring. Sirkus i barnehage og skole. Fagbokforlaget. Kap. 3, 5 og 6. 80 s.

Langholm, G. (red.), Hilmo, I., Holter, K., Lea, A., og Synnes, K. (2013). Forskerfrøboka - Barn og natur. Bergen: Fagbokforlaget, (ikke side 128-155) Tilsvarer 200 s.

Langholm, G. og Tuset, E. H. (2013). Mat og matglede i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Tilsvarer 140 s.

Long, L. W. (1995). Norsk friluftsliv sett utenfra: eller: Hvordan jeg lærte å gå på tur? Trondheim: Direktoratet. 7 s.

Løkken, G. (2005). Toddleren som kropps-subjekt. I: Haugen, S., Løkken, G., og Röthle, M. (red.)Småbarnspedagogikk - Fenomenologiske og estetiske tilnærminger . 14 s.

Nordbotten, G. (2015): Barns fysiske utvikling. Hvordan stimulere barns fysiske utvikling (s. 115-164) 50 s.

Nordahl, A. og Skappel Misund, S. (2009). Læring gjennom mestring - skoggruppemetoden . Oslo: Sebu Forlag, (ikke kap. 2). Tilsvarer 100 s.

Norges Røde Kors m flere. (2006) Førstehjelp for deg som har omsorg for barn. Laerdal Medical as, 4. utg. (ISBN 82- 91823- 63- 4). 30 s.

Norsk Ornitologisk Forening (2013) Fugleskole. [online] URL:http://www.fuglevennen.no/fugleskole/nedlastinger/kurshefte.pdf (sett 11.04.16). Tilsvarer 15 s.

Osnes, H. og Skaug, H. N. (2015). Kroppslig lek, fysisk miljø og helse i barnehagen. Første Steg 2/2015. 10 s.

Osnes, H. og Skaug H. N. (2015). Kroppslig lek, voksenkontakt og sosialt lekemiljø i barnehagen. Første Steg 3/2015 10 s.

Osnes, H., Skaug, H. N. og Kaarby, K. M. E. (2015): Kropp, bevegelse og helse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. 2. utg, ca. 250 s.

Storli, R. og Hagen, T. L. (2010). Affordances in outdoor environments and children`s physical activity play in pre-school. I: European Early Childhood Education Research Journal, vol. 18 , 4. 14 s. [online] URL: tandfonline.com/loi/recr20 (sett 13.03.2013)

Strandbu, Å. (2005). Uforenelige kroppskulturer? Minoritetsjenters tilpasning, refleksivitet og overskridelse . Tidsskrift for ungdomsforskning nr. 5 (1): 27-50. 23 s.

Ytterhus, B. (2013). Funksjonshemmede barn og fysisk aktivitet I barnehagen. I: Sandseter, E. B. H., Hagen, T. L. og Moser, T. (red.). Barnas barnehage 3 Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse . Oslo: Gyldendal akademisk. s. 212- 231. 20 s.

Totalt 1235 sider (herav 619 s. fysisk fostring, 616 s. naturfag).

Pedagogikk i NHB

Bae, B. (2009) Samspill mellom barn og voksne ved måltidet. Muligheter for medlæring? I Nordisk Barnehageforskning. Vol 2. nr. 1. s. 3 - 14. 11 s.

Bae, B. (2011) Gjensidige inkluderingsprosesser - muligheter i dagligdagse samspill i barnehagen. I Korsvold, T. Barndom - barnehage - inkludering. (104-129). 25 s.

Hilmo, I., Bustos, M. M. F., Kaarby, K. M. E., Osnes, H. og Holter, K. (2008) Friluftsliv i barnehagen. På jakt etter mangfold og muligheter. I Otterstad, A. M. (red.). Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold - fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget (279 - 295) 16 s.

Melhuus, E. C. (2012) Hytta i skogen, erfaringer om et «sted» I Krogstad, A. (red). Rom for barnehage- flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Bergen: Fagbokforlaget. (193 - 213). 18 s.

Moser, T., Melvold, L. B. S., Jørgensen, K. A. og Hagheim, A. K. (2008). Om barnas rom og kropp, aktivitet og hvile. Kropp, bevegelse og helse. I Moser, T. og Pettersvold, M. En verden av muligheter - fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (60-78) 18 s.

Nordland, E. (2008): Gruppen som redskap for læring. Kap. 1, 2 og 5 Oslo: Ad Notam Gyldendal. (50 s).

Torbergsen, E. (2012) Barnehagens uterom. Oslo. Pedagogisk Forum (29-53) Tilsvarer 13 sider.

Pedagogikk til sammen 151 sider.

Totalt 1386 sider.

(Pensumliste ajour: Mai 2016)