BLA2110 Barns utvikling, lek, læring 2 Emneplan

Kunnskapsområdet omfatter barnehagepedagogiske temaer som bidrar til å skape et inkluderende fellesskap preget av omsorg, trygghet, anerkjennelse, medvirkning og utforsking. Gjennom kunnskapsområdet skal studenten utvikle sine faglige kritiske refleksjoner. Kunnskapsområdet legger særlig vekt på de yngste barnas utvikling, lek og læring. Ved å gå i dybden av barnehagens komplekse sammensatte arbeidsområder, rettes det særlig oppmerksomhet mot barnehagens profesjonshistorie, pedagogisk filosofi og profesjonsetiske dilemmaer.

Kunnskapsområdet tematiserer samspillet mellom mennesker og mellom mennesker og omgivelser, og bidrar til utvikling av kritisk og demokratisk tenkning. En mangfoldig og flerkulturell barnehage der kunnskap om etnisitet, urfolk, likeverd, inkludering, likestilling og globalisering er en forutsetning for demokratisk forståelse. Gjennom kunnskapsområdet skal studenten utvikle faglige kvalifikasjoner til pedagogisk ledelse og ledelse i barnehagen, og vise at pedagogisk ledelse innebærer profesjonsetisk bevissthet, og bruk av dømmekraft og faglig skjønn.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barn i vanskelige livssituasjoner og barn med behov for særskilt støtte og omsorg
• tverrfaglig samarbeid og ulike samarbeidspartnere
• de yngste barna i barnehagen
• overgang og samarbeid barnehage - skole
• pedagogisk ledelse, kritisk refleksjon og veiledning
• lovverk, barnehagens profesjonshistorie, pedagogisk filosofi og profesjonsetiske dilemmaer

Ferdigheter

Studenten kan

• utøve og vurdere egen profesjonalitet i sitt arbeid med barn ved å se, lytte, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke -og læringsopplevelser
• lede didaktiske refleksjonsprosesser i planlegging-, gjennomføring og evaluering av eget og andres pedagogiske arbeid
• kan praktisere akademisk skriving i forhold til kritisk teori og refleksjon, og kan reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis
• kan ta stilling til og vurdere barnehagens samarbeid med hjem og skole og interne overganger i barnehagen
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere pedagogisk ledelse og veiledning

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende profesjonell dømmekraft, pedagogiske kunnskap, og reflektere faglig over praktiske og teoretiske problemstillinger
• analysere og reflektere kritisk over maktforhold som har innvirkning på pedagogisk virksomhet
• vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon over barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling
• gjennom observasjon og pedagogisk dokumentasjon, planlegge og legge til rette for et leke- og læringsmiljø for alle barn i en mangfoldig barnehage

Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS).

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, work shop, turer og ekskursjoner, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene

15 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret i ekstern praksisbarnehage veiledet og vurdert av praksislærer i samarbeid med faglærer.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisningen

Arbeidskrav

• Skriftlig innlevering i gruppe omfang 1000 ord +/- ti prosent.

Tema: de yngste barnas utvikling, lek og læring.

Formålet er utvidet kunnskap om de yngste barnas utvikling, lek og læring.

Obligatoriske aktiviteter

• Deltakelse i praksisseminar i tilknytning til praksisperioden

Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisningen.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisning

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene.

Krav til aktivt arbeidsforhold i minimum 40 prosent stilling gjennom hele studietiden

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter, krav til tilstedeværelse i undervisningen og krav til aktivt arbeidsforhold finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert.

Muntlig presentasjon i gruppe på 4 studenter, (hvis antall kandidater ikke kan deles på fire, 3-5 studenter) varighet 20-25 minutter.

Gruppen får utdelt ett case to uker før eksamen. Gruppene forbereder et rollespill hvor pedagogisk ledelse, kritisk refleksjon og veiledning står sentralt. Varighet rollespill ca. 10-15 minutter med påfølgende refleksjonssamtale knyttet til teori med sensor varighet ca. 10 minutter.

Ny/utsatt eksamen kan arrangeres som individuell. Hvis den blir arrangert som en individuell muntlig presentasjon, er det varighet ca. 10 minutter med påfølgende refleksjonssamtale knyttet til teori med sensor, varighet ca. 10 minutter.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. For rangeringsregler vises det til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 1. syklus (bachelornivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

En kandidat som fullfører årsstudium i dokumentasjonsforvaltning

• forstår hvordan dokumentasjon blir skapt, vedlikeholdt og tilgjengeliggjort i offentlige og private virksomheter
• forstår hvordan dokumentasjonsforvaltningen er del av organisasjoner
• har god innsikt i regelverket som gjelder tilgang til informasjon og kjenner til øvrig relevant lovgivning som gjelder for virksomheter i Norge
• har kunnskap om digital dokumentasjonsforvaltning og metoder for langtidsbevaring
• har kunnskap om dokumentasjonens og arkivenes rolle i samfunnet
• har kunnskap om norske og internasjonale tilnærminger til bevaring og kassasjon

Ferdigheter

En kandidat som fullfører årsstudium i dokumentasjonsforvaltning

• kan muntlig og skriftlig formulere krav til en effektiv dokumentasjonsforvaltning
• kan utføre dokumentasjonsoppgaver i tråd med norsk lovgiving
• kan beskrive og analysere oppgaver og arbeidsprosesser
• kan bruke funksjonsanalyse for å vurdere dokumentasjons- og bevaringsbehov gjennom hele livsløpet
• har kompetanse til å bidra i anskaffelsen av datasystemer innenfor dokumentasjonsforvaltning
• kan gjøre en bevarings- og kassasjonsvurdering
• kan formidle arkivfaglig kunnskap i ulike sammenhenger

Generell kompetanse

En kandidat som fullfører årsstudium i dokumentasjonsforvaltning

• kan arbeide i arkivsektoren på et arkivvitenskapelig grunnlag
• kan delta i diskusjoner om dokumentasjonsforvaltning på et profesjonelt nivå
• kan bruke faglige verktøy for å planlegge en virksomhets dokumentasjonsbehov
• kan kommunisere og formidle arkivfaglige perspektiver i samvirke med andre yrkesgrupper
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver i tråd med arkivfaglige etiske krav og retningslinjer