BLA1300 Natur, helse og bevegelse Emneplan

Kunnskapsområdet omfatter natur, helse, bevegelse, mat og bærekraft i vid forstand. Barn er sanselige og kroppslige i sin væremåte, og dette danner utgangspunkt for utforsking, undring, samtale, lek og læring. Barns kroppslige væremåte og mestringsopplevelser i ulike miljøer til alle årstider vil være sentrale temaer. Undring og førstehåndserfaringer med ulike naturfenomen og mangfoldet i naturen vil også være sentralt, samt barns livsmestring og danning. Varierte opplevelser og erfaringer i nærmiljøet er viktige, både innenfor og utenfor barnehagens område. Barnehagelæreren skal kjenne til folkehelseutfordringer og skal kunne bidra til at barns psykiske og fysiske helse blir ivaretatt. Måltid og matlaging skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og bidra til forståelse for maten sitt opphav. Barn skal gjennom eksperimentering, undring og utfordrende lek danne et grunnlag for å forstå bærekraftig utvikling.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barns kroppslige lek og læring, og hvordan man kan skape rom for dette
• betydningen av friluftsliv og naturopplevelser
• fysiske fenomen, biologisk mangfold, organismer i barn sitt nærmiljø og sammenhengene i naturen
• bærekraftig utvikling og hvordan barnehagen kan bidra til økt miljøbevissthet
• menneskekroppen, fysisk vekst og utvikling, motorikk
• helsefremmende arbeid og barns helse og livsmestring
• mat, maten sitt opphav, matlaging og måltid som pedagogisk ressurs
• nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak
• hvordan lede leke, -lærings og utforskingsprosesser

Ferdigheter

Studenten kan

• utforske naturen og eksperimentere og reflektere over naturfaglige fenomener sammen med barn
• velge og bruke materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn og gjøre nytte av lokale naturressurser
• legge til rette for god hygiene, fysisk aktivitet, hvile og varierte måltid i samsvar med nasjonale føringer
• skape og bruke ulike rom sammen med barn, vurdere risiko av lekemiljø og samtidig legge til rette for barns risikovurdering og mestring
• orientere seg i og bruke nærmiljøets ulike muligheter for lek, utforskning og bevegelse sammen med barn
• lede utviklingsarbeid basert på refleksjoner over barnehagen som leke-, lærings- og danningsarena.
• bruke digitale verktøy i sitt pedagogisk arbeid med natur, helse og bevegelse i barnehagen.

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over ulike natursyn
• ivareta mangfoldet i barne- og foreldregruppen og ulike kulturelle perspektiv herunder samiske perspektiv.
• medvirke og inspirere barn i deres aktive utforskning.
• drøfte etiske problemstillinger knyttet til kunnskapsområdet.
• lede og veilede barnehagepersonalet i forbindelse med formelle og uformelle aktiviteter med barnegrupper
• kritisk vurdere sin egen pedagogiske ledelse og praksis

Arbeidsmåtene i emnet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Emnet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer.

Gjennom hele emnet skal studenten arbeide med oppgaver knyttet til emneplanens seks innholdskomponenter. Oppgavene skal presenteres og bearbeides i studiegruppene og inngår i studentaktive læringsformer med hverandrevurdering og medstudentrespons. Målet med oppgavene er økt handlingskompetanse, refleksjon og begrunnelser for valg, samt øke evne til muntlig og kroppslig erfaringsdeling.

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid som forberedesel til undervisninge og skriftlige refleksjoner i etterkant, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, ekskursjoner, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene:

3. semester: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.

4. semester 10 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning. Det er krav til aktiv deltagelse i studentaktive læringsformer med hverandrevurdering og medstudentrespons.

Obligatoriske aktiviteter

• Deltakelse i praksisseminarer i tilknytting til praksisperioden

Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisningen.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, men kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Krav til aktivt arbeidsforhold i minimum 40 prosent stilling gjennom hele studietiden

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter, krav om tilstedeværelse og krav til aktivt arbeidsforhold finnes i programplanen.

Ingen.

Etter fullført emne 1 har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap i barnetrinnets matematikk
• har dybdekunnskap om temaene tall, tallregning og sannsynlighet, som elevene arbeider med på barnetrinnet
• har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning i tallforståelse, tallregning og sannsynlighet for alle elever på trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan kommunisere med elever, lytte til og vurdere elevers innspill i matematikk
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Om krav til deltakelse i undervisningsaktiviteter, se avsnittet innledningsvis om "Arbeidskrav". Alle arbeidskravene er utformet med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene som hører til emne 1. Dette er nærmere spesifisert i hvert enkelt tilfelle. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges:

Arbeidskrav 1

En skriftlig individuell oppgaveinnlevering knyttet til faglige og didaktiske tema. Omfang: tilsvarende fem sider.

Arbeidskrav 2

En skriftlig oppgaveinnlevering i gruppe knyttet til faglige og didaktiske tema med IKT-krav. Omfang: tilsvarende fem sider.

Arbeidskrav 3

Grunnleggende ferdigheter, språk og læring er en flerfaglig skriftlig gruppeoppgave i pedagogikk og elevkunnskap, matematikk og norsk (6 000 ord +/- 10 %) med påfølgende muntlig gruppefremføring (10-15 minutter). Bruk av digitale verktøy inngår både i den skriftlige teksten og den muntlige framføringa. Formålet med arbeidskravet er trening i observasjon og utvikling av kompetanse i å tolke observasjoner knyttet til teoretiske perspektiver, samt at studentene skal lære å bruke digitale verktøy. Innholdet i arbeidskravet baseres på observasjoner i praksis og relevant faglig teori.

Dersom den skriftlige delen på arbeidskrav 3 ikke blir godkjent, kan arbeidet forbedres og leveres inn én gang til. Dersom studentene ikke møter til den muntlige framføringen, eller denne ikke blir godkjent, kan de etter nærmere vurdering få en ny mulighet til å presentere gruppeoppgaven.

Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.