BLA1300 Natur, helse og bevegelse Emneplan

Kunnskapsområdet omfatter natur, helse, bevegelse, mat og bærekraft i vid forstand. Barn er sanselige og kroppslige i sin væremåte, og dette danner utgangspunkt for utforsking, undring, samtale, lek og læring. Barns kroppslige væremåte og mestringsopplevelser i ulike miljøer til alle årstider vil være sentrale temaer. Undring og førstehåndserfaringer med ulike naturfenomen og mangfoldet i naturen vil også være sentralt, samt barns livsmestring og danning. Varierte opplevelser og erfaringer i nærmiljøet er viktige, både innenfor og utenfor barnehagens område. Barnehagelæreren skal kjenne til folkehelseutfordringer og skal kunne bidra til at barns psykiske og fysiske helse blir ivaretatt. Måltid og matlaging skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og bidra til forståelse for maten sitt opphav. Barn skal gjennom eksperimentering, undring og utfordrende lek danne et grunnlag for å forstå bærekraftig utvikling.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• barns kroppslige lek og læring, og hvordan man kan skape rom for dette
• betydningen av friluftsliv og naturopplevelser
• fysiske fenomen, biologisk mangfold, organismer i barn sitt nærmiljø og sammenhengene i naturen
• bærekraftig utvikling og hvordan barnehagen kan bidra til økt miljøbevissthet
• menneskekroppen, fysisk vekst og utvikling, motorikk
• helsefremmende arbeid og barns helse og livsmestring
• mat, maten sitt opphav, matlaging og måltid som pedagogisk ressurs
• nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak
• hvordan lede leke, -lærings og utforskingsprosesser

Ferdigheter

Studenten kan

• utforske naturen og eksperimentere og reflektere over naturfaglige fenomener sammen med barn
• velge og bruke materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn og gjøre nytte av lokale naturressurser
• legge til rette for god hygiene, fysisk aktivitet, hvile og varierte måltid i samsvar med nasjonale føringer
• skape og bruke ulike rom sammen med barn, vurdere risiko av lekemiljø og samtidig legge til rette for barns risikovurdering og mestring
• orientere seg i og bruke nærmiljøets ulike muligheter for lek, utforskning og bevegelse sammen med barn
• lede utviklingsarbeid basert på refleksjoner over barnehagen som leke-, lærings- og danningsarena.
• bruke digitale verktøy i sitt pedagogisk arbeid med natur, helse og bevegelse i barnehagen.

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over ulike natursyn
• ivareta mangfoldet i barne- og foreldregruppen og ulike kulturelle perspektiv herunder samiske perspektiv.
• medvirke og inspirere barn i deres aktive utforskning.
• drøfte etiske problemstillinger knyttet til kunnskapsområdet.
• lede og veilede barnehagepersonalet i forbindelse med formelle og uformelle aktiviteter med barnegrupper
• kritisk vurdere sin egen pedagogiske ledelse og praksis

Arbeidsmåtene i emnet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Emnet inneholder en stor grad av selvstudier og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger. Studenten veksler mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer.

Gjennom hele emnet skal studenten arbeide med oppgaver knyttet til emneplanens seks innholdskomponenter. Oppgavene skal presenteres og bearbeides i studiegruppene og inngår i studentaktive læringsformer med hverandrevurdering og medstudentrespons. Målet med oppgavene er økt handlingskompetanse, refleksjon og begrunnelser for valg, samt øke evne til muntlig og kroppslig erfaringsdeling.

Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer i forpliktende samarbeid med arbeidsplassen, eksempelvis individuelt arbeid som forberedesel til undervisninge og skriftlige refleksjoner i etterkant, gruppearbeid, seminar, praktiske øvelser, ekskursjoner, forelesninger og veiledning.

Praksis

Praksisstudiet fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder. Praksisstudiet skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk ledelse og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Fordeling av praksisperiodene:

3. semester: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.

4. semester 10 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning. Det er krav til aktiv deltagelse i studentaktive læringsformer med hverandrevurdering og medstudentrespons.

Obligatoriske aktiviteter

• Deltakelse i praksisseminarer i tilknytting til praksisperioden

Formålet er at studentene skal være godt forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisningen.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, men kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Krav til aktivt arbeidsforhold i minimum 40 prosent stilling gjennom hele studietiden

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter, krav om tilstedeværelse og krav til aktivt arbeidsforhold finnes i programplanen.

Individuell muntlig eksamen som bygger på oppgavene i emnet, varighet inntil 30 minutter, hvorav om lag 15 minutter til presentasjon og om lag 15 minutter til etterfølgende faglig samtale.

Ny/utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Til første ny/utsatte eksamen presenterer studenten en omarbeidet versjon av presentasjonen. Ved senere forsøk må ny presentasjon fremlegges. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Emnet inngår som en del av årsstudiet/første år av bachelorstudiet i utviklingsstudier. Emnet går i høstsemesteret. Det gir en første innføring i utviklingsstudier, et tverrfaglig, samfunnsvitenskapelig studium av samfunnsforhold i fattige land (Sør), og disse landenes forhold til rike land (Nord/Sør-forhold).

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale forhold vedrørende kulturmangfold, økonomi, politikk og samfunnsforhold i fattige land og deres forhold til rike land
• kjenner ulike betydninger av utviklingsbegrepet, herunder bærekraftig utvikling
• har grunnleggende kunnskap om utviklingsstudiers teorihistorie

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive viktige samfunnsspørsmål og internasjonale forhold i fattige land
• har et grunnleggende begrepsapparat for å studere konkrete land/områder i Sør

Generell kompetanse

Studenten

• kan beskrive kulturelle og samfunnsmessige forhold som påvirker samfunnsmedlemmers tilgang til ressurser og goder
• kan beskrive utvalgte samfunnsprosesser som skaper, vedlikeholder og begrenser fattigdom

I tillegg til forelesninger anvendes følgende arbeidsmåter: diskusjoner, gruppeaktiviteter, skriftlige oppgaver og veiledning. Det vil bli organisert studentdrevne kollokviegrupper.