BIOPRA1 Praksis i medisinsk biokjemi Emneplan

Andre studieår setter fokus på anvendelse og utprøvninger av basiskunnskaper fra grunnstudiet, med en Fordypning i formgiving, kunst og håndverk. I emnet legges det vekt på prosjekter som integrerer fagteori og fagdidaktikk, kunst og designhistorie, profesjonsfag og praksisopplæring.

Bestått alle emner fra 1. studieår.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• gjøre rede for metode- og analyseprinsipper som benyttes på praksisstedet
• gjøre rede for måleprinsippene til analyseinstrumentene som benyttes på praksisstedet
• gjøre rede for vesentlige faktorer som kan påvirke målingene og analyseresultatet i pasientprøver
• gjøre rede for feilkilder knyttet til metodene som benyttes på det enkelte praksissted
• gjøre rede for kvalitetssikring i laboratorietjenesten og forklare hvordan og hvorfor kvalitetskontroller brukes i analysearbeidet i medisinsk biokjemi
• vise innsikt i metodenes bruksområder og forklare hvordan laboratorieundersøkelsene kan bidra i pasientbehandlingen
• gjøre rede for hvilke oppgaver laboratorier i medisinsk biokjemi har innen helsehelsetjenesten og drøfte bioingeniørens yrkesrolle
• gjøre rede for etiske teorier som er relevante for bioingeniørfaglig praksis
• gjøre rede for kommunikasjonsteori som er relevant for bioingeniørfaglig praksis

Ferdigheter

Studenten kan

• følge laboratoriets daglige rutiner og analyseprosedyrer
• planlegge og gjennomføre eget analysearbeid på praksisstedet
• vurdere prøvematerialers egnethet
• bruke og vedlikeholde utvalgte analyseautomater som benyttes på praksisstedet
• vurdere prøveresultaters pålitelighet på grunnlag av biokjemisk, metodologisk og teknisk kunnskap
• identifisere og korrigere avvik fra gjeldene prosedyrer og rutiner
• ivareta pasienten i prøvetakingssituasjonen

Generell kompetanse

Studenten kan

• ta ansvar og vise initiativ og selvstendighet i arbeidssituasjonen
• samhandle med pasienter og helsearbeidere innen samme profesjon og på tvers av profesjoner
• identifisere, reflektere over og drøfte faglige og etiske problemstillinger knyttet til praksis

Undervisningen organiseres i verkstedsperioder. Studenter og lærere har et felles ansvar for å skape helhet i studiet og se dette teamarbeidet i forhold til læreryrket. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. Gjennom varierte arbeids- og undervisningsformer ivaretas vekselspillet mellom estetisk skapende handling, teoretisk forståelse og kulturell referanse.

Arbeids- og undervisningsformer kan være

• forelesninger, seminarer og individuelt studium
• faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid
• gruppearbeid, prosjektarbeid
• feltstudier
• varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer

Praktisk skapende arbeid omfatter områdene tegning/ grafikk, tekstil og harde materialer (tre, metalltråd). I tegning/grafikk arbeides det med tegne- og trykkemetoder. I tekstil er arbeidet konsentrert om sømteknikk og tredimensjonal design. I harde materialer fokuseres redesign og tredimensjonal form. På alle områdene vektlegges idéutvikling og synliggjøring av idéer i en kreativ prosess. Digitale medier utnyttes som kreativt arbeidsverktøy. Kunnskap om materialers egenskaper og helse, miljø og sikkerhet står sentralt.

Fagteori forankrer faget i et teoretisk idégrunnlag, i forskningsteorier og i praksiserfaring. Det legges vekt på forståelse for og anvendelse av begreper, grunnleggende teorier og analysemodeller som er relevant for fagområdet.

Fagdidaktikken reiser spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk 2 tar primært opp spørsmål knyttet til undervisning i grunnskole og omhandler refleksjoner om hvordan faget kan læres, utvikles og undervises i.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Dokumentasjon av praktisk/teoretisk arbeid fra verkstedsperiode 1, 2 og 3.
• Dokumentasjon av praktisk/teoretisk arbeid fra IKT og material- og miljølære.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen

Det kreves minimum 80 prosent frammøte i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse:

• Faglige innføringer knyttet til demonstrasjoner.
• Seminarer.
• Felles drøftinger og vurdering underveis og til slutt i forhold til obligatoriske studieoppgaver.
• Erfaringsinnhenting i verksted og laboratorier.
• Gruppe- og prosjektarbeid.
• Undervisning i digitale medier.

Prosjektoppgave - individuell

Prosjektoppgaven består av en praktisk og en teoretisk komponent. Prosjektet tar utgangspunkt i et gitt tema og studentene velger selv innfallsvinkel og materialområde. Den skriftlige delen skal dokumentere studentens faglige refleksjonsnivå.

Eksamensresultatet kan påklages.

Cloud computing is an emerging paradigm of utilising large-scale computing services over the internet that will affect the computing needs of individuals and organisations. Over the past decade, many cloud computing platforms have been set up by companies such as Google, Yahoo!, Amazon, Microsoft, Salesforce, eBay and Facebook. Some of the platforms are open to the public via various pricing models. They operate at different levels and enable businesses to harness different amounts of computing power from the cloud.

The course will be offered once a year, provided 3 or more students sign up for the course. If less than 3 students sign up for a course, the course will be cancelled for that year.

Students who complete the course are expected to have the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

On successful completion of the course, the student:

• has a deep understanding of how cloud computing, large services and infrastructures play a crucial role in todays digitised society;
• has an interdisciplinary view on cloud computing due to its central role in the digitised society;
• understands the fundamental principles of distributed computing and particularly cloud computing;
• understands the importance of virtualisation in distributed computing and how this has enabled the development of cloud computing;
• understands the business models that underlie cloud computing;
• has an understanding of the architecture and concept of different cloud models: IaaS, PaaS, and SaaS;
• is knowledgeable in the various methods available to monitor and evaluate cloud infrastructure;
• has a deep knowledge of the common security issues in the field of cloud computing;
• has an understanding of the concept of threat intelligence in the field of cloud computing;
• understands the use of security policies as part of the overall security strategy of an organization;

Skills

On successful completion of the course, the student can:

• design highly distributed digital systems.
• create virtual machine images and deploy them on a cloud.
• design and develop scalable cloud-based applications by creating and configuring virtual machines in the cloud.
• analyse cloud infrastructures with regard to properties such as resilience, security, performance and manageability.
• identify cloud security weaknesses by recognising and discovering threats and vulnerabilities to cloud computing.
• implement cloud features to secure and harden the infrastructure.
• use tools to monitor and evaluate cloud infrastructure.
• use tools to analyse system logs to detect possible security or performance problems.

General competence

On successful completion of the course, the student:

• can discuss his/her area of expertise with a non-expert audience by combining insights across disciplines.
• can discuss and debate the impact of technological development on our society in the future

The course is part of a series of seminars in which the students actively participate together with members of relevant research groups. The students present papers and listen to paper presentations from other PhD students and staff. The students are also expected to actively critique and challenge fellow participants. The students are provided with a sound foundation in research skills and are naturally integrated into the local research community and its research discourse.