BIOB2000 Medisinsk biokjemi Emneplan

Emnet omfatter blodprøveanalyser ved hjelp av kjemiske, enzymatiske og immunologiske metoder for å avdekke biokjemiske forandringer i kroppen. Laboratorieferdigheter og kunnskap om metoder, måleprinsipper samt ulike laboratorieundersøkelsers relevans og medisinske betydning vektlegges. Kunnskap om medisinsk biokjemi og laboratorieanalyser er viktig fordi prøveresultatene anvendes i diagnostikk og behandling av sykdommer hos pasientene.

• Bestått første studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, med unntak for emnet BIOB1060 eller
• Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for grunnleggende metodeprinsipper som benyttes innen medisinsk biokjemi, som enzymaktivitetsmålinger, enzym-substrat målinger og immunoassays
• kan gjøre rede for forhold som kan påvirke målingene og analyseresultater i alminnelighet
• kan gjøre rede for oppbygging og måleprinsipp for utvalgte analyseautomater
• kan forklare analysers reaksjonsforløp og beregne resultater basert på disse
• kan gjøre rede for analytisk kvalitetsovervåking av biokjemiske analyser
• kjenner til hvordan informasjonsteknologi og automasjonssystemer brukes i laboratorier innen medisinsk biokjemi
• kan forklare hva som menes med laboratorieinformasjonssystemer (LIS), mellomvareløsninger og styringssystemer for analyseinstrumenter

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende relevante dokumenter som prosedyrer, produktinformasjon og metodeapplikasjoner
• kan vurdere prøvematerialers kvalitet
• kan planlegge og gjennomføre eget laboratoriearbeid
• kan vurdere analyseresultaters pålitelighet på grunnlag av biokjemisk, metodologisk og teknisk kunnskap
• kan uføre oppstart, daglig vedlikehold og kvalitetskontroll av utvalgte instrumenter i emnet
• kan utføre manuelle laboratorieanalyser
• kan følge prosedyrer for manuell og automatisert analysegang

Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng:

Medisinsk biokjemi 10 stp

Opptak til studiet

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om kommunikasjonsteorier og modeller som kan anvendes i veiledningsstrategier overfor personer i målgrupper som ønsker kosthold- og livsstilsendringer
• har bred kunnskap om fysiske rammebetingelser, verbale og non-verbale uttrykk i dialogen mellom sender og mottaker som kan fremme/hemme ernæringskommunikasjonen
• har kjennskap til atferds- og læringsteorier med relevans for kostholds- og livsstilveiledning
• har kjennskap til faktorer som kan påvirke personers forutsetninger for å lykkes med sine ønsker om kosthold- og livsstilsendring
• har kunnskap om særegenheter og tilpasninger ved ernæringskommunikasjon overfor målgrupper med ulik kulturell og etnisk bakgrunn
• har kjennskap til planlegging, gjennomføring og evaluering av ernæringsrettede tiltak overfor ulike, større målgrupper i samfunnet hovedsakelig i form av kampanjer og intervensjoner
• har kjennskap til hvordan ulike typer massemedia fungerer og kan anvendes innen ernæringskommunikasjon
• har kjennskap til hvordan ulike aktører innen helse- og ernæringskommunikasjon arbeider i samfunnet
• har kjennskap til betingelser, forberedelser, deltakeratferd og oppfølgingsstrategier som personer som tilhører norske offisielle delegasjoner under internasjonale ernæringsforhandlinger bør forholde seg til

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre kostholdsveiledning overfor klienter på et kommunikasjonsteoretisk, vitenskapelig kunnskapsbasert grunnlag
• kan utøve ernæringskommunikasjon i 1:1-setting på en profesjonell måte, både verbalt og non-verbalt
• kan skape et fysisk miljø rundt selve ernæringskommunikasjonen som bidrar til å fremme denne
• kan tilpasse ernæringskommunikasjonen til klienter med ulikt kunnskapsnivå om kosthold og ernæring
• kan gjennomføre ernæringskommunikasjon på et kultursensitivt grunnlag
• kan delta i planlegging og assistere gjennomføring av ernæringskampanjer og intervensjoner
• kan anvende ulike typer massemedia som kanaler for ernæringskommunikasjon
• kan delta under internasjonale ernæringsforhandlinger

Generell kompetanse

Studenten

• kan utøve tilpasset ernæringskommunikasjon overfor ulike målgrupper, i ulike settinger, og gjennom ulike kanaler, på et kommunikasjonsteoretisk, vitenskapelig basert grunnlag

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, muntlige fremlegg, praktisk oppgave, gruppearbeid og selvstudium.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• gruppeoppgave med muntlig framlegg à 15 minutter, inntil 4 studenter i gruppa.
• individuell oppgave med framlegg à ca. 15 minutter.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell muntlig høring basert på oppgitt emne, 15 minutter, 48 timer

Gradert skala A-F

• kommunikasjonsbegrepet
• kommunikasjonsteorier med relevans til ernæringsveiledning og massekommunikasjon om kosthold og ernæring
• Health literacy og nutrition literacy
• faglige og etiske særegenheter ved ernæringskommunikasjon
• profesjonalitetskriterier i rollen som ernæringsveileder og kommunikator
• fysiske rammefaktorer for ernæringskommunikasjon i 1:1 settinger
• rollemodellbegrepet
• målgruppeanalyse
• atferds- og læringsteorier med relevans for ernæringskommunikasjon
• kostholdsveiledning for atferdsendring
• kostholdsveiledning for kognitiv endring
• kulturell kompetanse og kultursensitivitet innen ernæringskommunikasjon
• strategier for ernæringstiltak overfor ulike, større målgrupper i samfunn
• massemediers rolle som formidler av informasjon om kosthold og ernæring
• å lage og formidle et vitenskapelig basert helsefremmende budskap om kosthold og ernæring
• ernæringskommunikasjon i internasjonale forhandlinger