EPN-V2

BIOB2000 Medisinsk biokjemi Emneplan

Engelsk emnenavn
Medical Biochemistry
Studieprogram
Bachelorstudium i bioingeniørfag
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2025/2026
Emnehistorikk

Innledning

Målgruppe er barnehagelærere i ulike veiledningsfunksjoner med særlig vekt på praksislærerfunksjonen.   

Forkunnskapskrav

Studiet er et heltidsstudium over ett semester og blir bare tilbudt i høstsemesteret. Undervisningen består av forelesninger oppdelt i fire temaer, og til sammen fire seminarer. Hvert forelesningstema avsluttes med et obligatorisk skriftlig arbeid, to ganger i gruppe, to ganger individuelt. Størrelsen på de skriftlige arbeidene angis av faglærer.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

  • kan gjøre rede for grunnleggende metodeprinsipper som benyttes innen medisinsk biokjemi, som enzymaktivitetsmålinger, enzym-substrat målinger og immunoassays
  • kan gjøre rede for forhold som kan påvirke målingene og analyseresultater i alminnelighet
  • kan gjøre rede for oppbygging og måleprinsipp for utvalgte analyseautomater
  • kan forklare analysers reaksjonsforløp og beregne resultater basert på disse
  • kan gjøre rede for analytisk kvalitetsovervåking av biokjemiske analyser
  • kjenner til hvordan informasjonsteknologi og automasjonssystemer brukes i laboratorier innen medisinsk biokjemi
  • kan forklare hva som menes med laboratorieinformasjonssystemer (LIS), mellomvareløsninger og styringssystemer for analyseinstrumenter

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende relevante dokumenter som prosedyrer, produktinformasjon og metodeapplikasjoner
  • kan vurdere prøvematerialers kvalitet
  • kan planlegge og gjennomføre eget laboratoriearbeid
  • kan vurdere analyseresultaters pålitelighet på grunnlag av biokjemisk, metodologisk og teknisk kunnskap
  • kan uføre oppstart, daglig vedlikehold og kvalitetskontroll av utvalgte instrumenter i emnet
  • kan utføre manuelle laboratorieanalyser
  • kan følge prosedyrer for manuell og automatisert analysegang

Innhold

Veilederutdanning for praksislærere i barnehage

Supervision and Mentoring for Cooperating Teachers in Early Childhood Teacher Education

Samlings- og nettbasert samlinger

Kompetanse for framtidens barnehage (oppdrag)

Godkjent av fakultetets studieutvalg 2. mars 2017

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 28. februar 2018

Emneplanen gjelder fra høstsemester 2019

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for barnehagelærerutdanning

Arbeids- og undervisningsformer

Avsluttende vurdering består av to deler; hjemmeeksamen og muntlig eksamen:

  1. En individuell hjemmeeksamen over fem dager. Oppgaven skal være på 4000 ord +/- 10 %. Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk, må søke spesielt om dette.
  2. En individuell muntlig eksamen. Varighet 30 minutter +/- 5 minutter. 

Samlet karakter

Det gis en samlet karakter i studiet der karakteren på hjemmeeksamen teller 60% og muntlig eksamen teller 40%. Begge deler må være bestått for å få samlet karakter for studiet. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat må kun den aktuelle eksamenen tas opp igjen.

 

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studentens rettigher og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Alle hjelpemidler er tillatt på hjemmeeksamen så lenge regler for kildehenvisning følges.

Ingen hjelpemidler er tillatt på muntlig eksamen.

Vurdering og eksamen

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. Dette gjelder både hjemmeeksamen og muntlig eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Det benyttes intern og ekstern sensor ved begge eksamenene.

Vurderingsuttrykk

Emnet kan tas av studenter som har tatt årsstudiet i utviklingsstudier ved OsloMet, studenter som har gjennomført OsloMets deltidsstudier Global forståelse 1 og Global forståelse 2, studenter som har gjennomført Development Studies 1 og 2 ved OsloMet/Kulturstudier eller tilsvarende utdanning innen utviklingsstudier fra andre læresteder.

Sensorordning

Påbyggingsemnet består av en undervisningsdel som omfatter fire hoveddeler angitt nedenfor.

1.Samfunnsteori

Denne delen søker å gi en innføring i grunnleggende samfunnsteori. Spesielt fokus vil være på spørsmål om makt, modernisering, politikk og ulikhet. Sentrale spørsmål er de varierende kilder til politisk makt, forhold mellom legitimitet, vold, hegemoni og makt, avveininger mellom individuelle og strukturelle forklaringer av samfunn og maktforhold, samt grunnlaget for makt i klasse- og kjønnsrelasjoner.

2. Geopolitikk og internasjonal politisk økonomi

Hensikten med denne delen er å kaste lys over noen av de historiske, økonomiske og politiske prosesser som kjennetegner et mer sammenvevd - og konfliktfylt - verdenssystem. Det legges vekt på å videreføre årsstudiets drøfting av sentrale drivkrefter bak den rådende formen for økonomisk globalisering, samtidig som konsekvenser av mellomstatlige maktforhold og stormaktsrivalisering for utviklingsland trekkes inn i sterkere grad enn på årsstudiet. Søkelyset rettes mot konsekvensene av Kinas økonomisk vekst og viktige rolle i internasjonal politikk, og styrkingen av andre regionale stormakter i Sør. Også USAs politiske, økonomiske og militære rolle vil bli studert. Et annet viktig tema er den globale kampen om oljeressurser og strategiske råvarer.

3. Stat og regimeformer

Denne delen omhandler stater i Sør. Et viktig spørsmål er hvilken innvirkning statene har på befolkningens levekår. Det legges vekt på forskjeller mellom disse statene med hensyn til grader av statlig styrke, stabilitet og demokrati/autoritarianisme. Statenes organisering og virkemåte blir sett i sammenheng med deres organisering, sivilsamfunnets virkemåte og forholdet stat/sivilsamfunn, sosiale konflikter, kulturelle forhold og statsledelsens maktstrategier.

4. Sivilsamfunn og sosiale bevegelser

Denne delen presenterer ulike perspektiver for å forstå og analysere organisering i sivilsamfunnet i land i Sør, med vekt på perspektivenes teoretiske og ideologiske forankringer. Det legges også vekt på å vise hvordan ulike organisasjonsformer - fra NGOer til sosiale bevegelser - knytter an til overordnede strukturelle endringsprosesser (modernisering, globalisering, utvikling, demokratisering) og problematiserer hvorvidt og hvordan de kan bidra til sosial og politisk endring på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Pensum omfatter empiriske eksempler fra Asia, Latin Amerika og Afrika.

Emneoverlapp

10 studiepoeng overlapp med BIO2000 Medisinsk biokjemi og laboratoriediagnostikk.